Dørstokkmila

 

Det er ikke så ofte jeg har dørstokkmil, nei som regel er den adskillig kortere enn ei mil i alle fall. Jeg må liksom ut en tur iløpet av dagen. Men med -24 i går, så var det en times tid eller to denne dørstokkmila varte. Det var i alle fall helt klart, at om jeg skulle ut på tur, så måtte det bli på andre siden av elva. Der var det i det minste sol. Et par uker til så har jeg sol også.

Når en nærmer seg elva kjenner en formelig at kulda kommer raskt og biter seg fast i kinn og nesetipp. Husker godt når jeg skulle gå til skolebussen når jeg var liten, hvor fryktelig mørkt og iskaldt dette strekket var på vinteren. Man somlet ikke der liksom.

Dørstokkmila er et uttrykk for avstanden det kan føles å gå før en er ute av huset, altså over dørstokken, når motivasjonen mangler. Uttrykket assosieres med manglende tiltak eller nøling. Begrepet brukes også mer generelt om hvor vanskelig det kan være å komme i gang med noe og er i slik forstand knyttet til uttrykket «godt begynt er halvt fullendt». En annen betydning av begrepet er situasjonen som ofte oppstår når noen er på besøk og er i ferd med å gå igjen, men likevel blir stående og prate i døråpningen eller på trappa.

Passering av riksveien og bergensbanen, da er det håp om solskinn i fjeset.

Når vi nådde sola så steig temperaturen med ti grader omtrent og turen ble behagelig.

Sparkføret har holdt seg og med nykjørt skiløype rundt Igletjern, så vet en vel hva en skal bruke ettermiddagene etter jobb til den kommende uka.

Det er lov å si at man koser seg på tur med slike forhold. Jeg veit ikke helt om jeg ville byttet med Patran som ligger strøken ved bassengkanten i syden. Nesten bedre å kle på seg litt å få en slik tur. Alt til sin tid. 

Jeg møtte ikke en sjel som var ute å gikk, bare noen få biler. Alt for mange som sitter inne for å følge med på sporten på tv. Det er da bedre å være ute og få litt frisk luft og påfyll av solas D-vitamin når man har mulighet.

Sola følger kanten av Holleia, før den gjemmer seg bak den igjen. Så når jeg bor i foten av Holleia, tar det litt tid før sola klarer å komme seg så langt opp på himmelen at den skinner der jeg bor.

Jeg var litt spent på om jeg hadde kommet meg ut på tur tidlig nok, så sola ikke ble borte før jeg hadde rekt tilbake. Men det var godt timet, så jeg fikk sol like langt som jeg hadde den når jeg gikk.

Det er nå bare å kle på seg om det er litt kaldt, så kan man virkelig nyte fridager på en liten luftetur.

Med rim i håret og godt humør, da er det bare å kose seg i sofaen etterpå. Litt restepizza, brus og kanskje litt is til dessert. Livsnyter er ingen ulempe å være. På kvelden ble det noen kapitler i ei krimbok jeg holder på med av Camilla Grebe, mens jeg lå i badekaret. Man trenger ikke mange penger for å nyte de små lyspunktene i livet. Det meste av det beste er gratis faktisk. Så jeg skjønner ikke disse som sutrer at de ikke har penger til noe som helst. Mye er løst ved omprioriteringer av både pengebruk og instilling til livet.

Jeg så mange busker som hadde knekt på turen i dag. Våt tung snø som hadde frosset fast utgjør endel tyngde på stammer som knekker som fyrstikker når det er iskaldt.

Takk for turfølget, håper du hadde litt glede av turen du også. Vet det er endel som følger med som ikke har helsa for hverken lange eller korte tuer lenger, som nyter å få være med på det jeg foretar meg.

Endring av planer

 

Når man kjenner at det er litt nustrint når man står opp av senga på morgenen. Når man lukker vinduet og tenker at det er lurt å tenne i ovnen før man gjør noe annet. Det er da man skjønner at dagens plan om skitur med Pink, trolig bør skrinlegges helt, ikke bare forskyves. Bildet ble ikke tatt når jeg sto opp, nei jeg står ikke opp når det er mørkt når jeg har fri fra jobb. 

I går var det spådd knallsol, så da tok jeg med meg fotoapparatet på jobb. Tenkte å dra på Røsholmstranda etter jobb, for å ta bilder av solnedgangen. Den planen ble gjennomført, men på vei hjem etterpå var det en helt utrolig flott rosapurpurfarget himmel. Det ble noen stopp på veien hjem for å knipse litt også. 

Bildene av solnedgangen får komme en annen dag, de ble utrolig flotte forresten. I dag blir det stemningsbilder fra turen hjem. Det er litt trøstesløst å kaste bort en så flott dag innendørs. Sitte inne å se på en knall blå himmel og sola som skinner på snødekte trær. Skulle jeg ut en tur, så måtte jeg ta en tur på andre siden av elva, der skinner sola i det minste. Her går det fort et par uker til før sola skinner. Men når den først kommer, da blir det skikkelig vårfølelse med en gang.

Det er kommet forholdsvis mye snø, så det nærmer seg en meter. Med litt mildvær som er spådd så søkker den nok litt sammen, men jammen er det mye avlikevel. Jeg liker vinteren godt, jeg liker mye snø og alt som vinteren fører med seg. Men akkurat noe kaldere enn en 10-12 kuldegrader trenger jeg ikke. Da er det ikke så fristende å finne på noe ute. 

I morgen er jeg bedt med Kenneth, Ingrid og Dua mi til Oslo for en museumsrunde, så da blir det en runde utenfor døra i det minste. På mandag er det spådd mildere og på onsdag er det varmegrader. O du store værgud, hva med litt jevnere fordeling av disse gradene... er det for mye forlangt?

Etter noen ganger i vinduet i dag for å se på sola og det fine landskapet så ble det litt opp psyking og jammen ble det en liten tur på andre sia med Hailey og Bella. Det var kaldt ned til brua og et stykke fram til vi kom til sola. Men der var det sikkert ikke mer enn 12-14 kuldegrader. Nesten sommer med andre ord.

Det er mye fint lys på vinteren, mykere og med mange flere nyanser. Sommerlyset er mye hardere og skarpere. Egentlig skulle man vært mye mer ute med kamera enn det jeg er. Særlig i overgangene mellom natt og dag. Den timen der døgnet skifter er magisk.

De magiske minuttene før det blir for mørk å ta bilder uten noe tiltak. 

Det beste med å være ute når det er litt kaldt, det er å komme inn igjen til vedovnen. Bære med seg et fange ved eller to inn før en kler av seg og står litt ved ovnen for å bli god og varm igjen. Særlig hundene legger seg ved ovnen et kvarters tid for å kose seg da. Kattene er ikke ute mange minuttene av gangen. Jeg tror ikke de smyger seg av verandaen omtrent, til tross for at hundene har tråkket seg god sti ned til gårdsplassen.

Det er vel bare Oliver som sniker seg en halvtimes tid ut i uthuset for å se om musene er litt aktive på matsanking, til tross for kulda.

Rundt om på sosiale medier har jeg sett at det er overraskende mange som klager på 2023 allerede, de vil hoppe til 2024 allerede. Januar er bare så vidt halvveis også vil de skippe de neste 11 månedene også. Nei, jeg vil nå ha med meg alle månedene, alle dagene og nyte resten av 2023. Jeg har en magefølelse på at 2023 blir et utrolig bra år. 

Eneste problemet jeg har nå er denne hummørsyke bilen. Den liker ikke kulda. Den har vært fin lenge nå, men på veien hjem i går når det begynte å dra seg til med kuldegrader. Da var det ikke full ytelse igjen. Godt det går mot varmere tider. 

Middagen i dag blir restepizza fra i går. Jeg skulle ha laget litt mer såpe og lotion også. Kanskje jeg får tid til det i kveld. Jeg må leite litt for å finne en egnet kjele til å smelte det sammen i. Jeg har igjen noen få såpestykker siden sist, men lotion er det tomt for. Patran plukket med seg siste rest når hun var hjemme sist. 

Etterhvert som det blir kvelden forsvinner det rosa skjæret. Det går over i blått, før natten senker seg helt svart. Det er ikke direkte fullmåne om natta nå.

Jeg kom hjem og ennå var det ikke helt mørkt. Det er lenge siden jeg har dratt fra jobb, vært ute på ett eller annet etterpå. Også er det fremdeles lyst når jeg kommer hjem. Jeg rekker nesten hele runden rundt hengebrua etter jobb, med Ingrid og dua før mørket senker seg. 

Fram mot sommersolverv, som i 2023 er 21. juni for den nordlige halvkulen, blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn. I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars, omkring vårjevndøgn får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Det handler om det gode

 

Det gjelder å velge den strakeste veien, den uten kriker og kroker, snirkler og mørke tuneller. For all del velg den veien uten humper, dumper og låste porter. Jeg er ferdig med den kronglete delen av min vei, nå går jeg for den strake landeveien. Den med kritt hvite brøytekanter om vinteren, med overflod av markblomster på sommeren. Jeg velger livets strake landevei heretter, med kun glede og gode dager.

Noen ganger er livet som en runddans, du veit så inderlig godt at du har gjort det tidligere, du gjør de samme valgene igjen for å havne på samme stedet med samme utgangspunkt, en gang til. Det er definisjonen til Albert Einstein på galskap, visste du det? «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat». Jeg liker å gå runder når jeg er på tur. På tur må man tilbake til utgangspunktet. Man vil jo hjem, man vil finne bilen, man vil tilbake der man kom fra. Nå er jeg ferdig med livets runddanser, herfra skal jeg bare velge de strake stiene gjennom naturen.

Fra nå av skal jeg nyte livets goder. Nå er jeg nemlig ferdig med alt det andre. Nå skal jeg nyte og bare kose meg. Livet mitt skal bli som blåbær og isbar med karamell. 

Jeg vil ha noen å dele sofaen med på kveldene... God helg!

Vanlig folkeskikk

 

Er vanlig folkeskikk noe som ikke finnes lenger, noe som er avleggs, noe som rett og slett ikke er bryet verdt å legge to pinner i kors for. Er det rett og slett sånn at kunden alltid har rett? Jeg har jobbet med mye rart og med mange merkelige, jeg har måtte forholde meg til mange merkelige folk. Men her om dagen ble jeg jammen litt satt ut. 

Jeg har fått mye kjeft opp gjennom oppveksten og en god dose i voksen alder også. Jeg har kommet så langt, for mange år siden, at jeg ikke bryr meg særlig. Jeg lukker ørene, eller lar kjeft gå rett gjennom og ut på andre siden. Mye er sikkert berettiget i noens øyne, men jammen har det vært mye som ikke har vært berettiget også. Det er mange år siden jeg ble så satt ut som jeg ble tidligere i uka.

Jeg jobber med betalinger og purringer bl.a, daglig er jeg i kontakt med kunder angående betalinger. Noen ganger er det vår feil at en eller annen ikke har fått registrert betalingen sin, filer kan feile fra banken og inn i regnskapet, manuelle registreringer blir ikke registrert. Hver gang så ordner det seg etter et par mailer fram og tilbake, en telefon eller to. 

Jeg fant ikke denne kundens betaling inn på vår konto, da er det helt vanlig å be om bankbekreftelse fra kunden. Har de betalt så sender de bankbekreftelsen, har de ikke betalt så beklager de og sier at de betaler i løpet av noen dager. Men denne uka fikk jeg en overhøvling uten like. Den var ikke i nærheten av vanlig folkeskikk, ikke en setning i mailen var i nærheten av det. Jeg var glad jeg fikk svaret fra kunden på mail isteden for en telefonsamtale... Den er jeg, for å være  helt ærlig, ikke sikker på hvordan hadde utspilt seg.

Vrøvl

Du får sjekke bankkontoen din først

Hvis du ikke finner kr 42.916,25 inn 12.1 eller mandagen etter kan vi heller snakkes.

Systemet ditt spyr ut kontoutdrag som viser at betalinger tilsynelatende mangler.

Det har mest sansynlig årsak i hvilke datointerval disse rapportene tas ut fra.

Les manuelen på regnskapssystemet ditt nøye og prøv å forstå hva som skjer.

Opplegget ditt er noe av det dårligste jeg noengang har sett og

jeg har drevet med regnskap i 40 år

Hmmm tenkte jeg, hvor mange år må man drive med regnskap før man er feilfri og aldri bommer på noe? Jeg nærmer med mer eller mindre 30 år... så om en 10 års tid er jeg garantert feilfri. For en følelse det må være. Gleder meg nesten til det årsoppgjøret og alt som revisorene ber om dokumentasjon på. "Nei det trenger jeg ikke vise dere, jeg har drevet med regnskap i 40 år, så dere trenger ikke sjekke noe her. Vi har nådd 40 års grensen, så vi er feilfrie" 

Jeg følte ikke for å forklare denne personen at man ikke trenger å ta ut en rapport for å se om en kunde har betalt. At man bare kan gå inn på denne kunden, så popper alle transaksjoner opp, og de som er åpne får en hake. Jeg følte ikke for å forklare denne personen at jeg hadde gått inn på vår konto og sett etter firmaets navn på beløp inn på vår konto. Klart jeg har jo ikke holdt på med regnskap i 40 år, så jeg skjønner ikke at jeg ikke har noe som helst kompetanse på dette området i yrkeslivet. Nei det skjønner jeg ikke før jeg har jobbet med regnskap i 39 år og 365 dager... 

Jeg kunne faktisk brutt sammen, grått så snørr og tårer rant. Pakket sakene mine og dratt hjem for resten av dagen, synes skikkelig synd på meg selv og tatt en tredagers... Jeg kunne blitt krenket og gått inn i evig repetisjon, dratt dette fram ved hver minste anledning de neste 20 årene. Jeg kunne svart på mailen i samme tone, med de samme beskyldningene, jeg kunne ringt kunden og fortalt hva jeg mente om slik tiltale på en helt normal forespørsel om dokumentasjon på en transaksjon. Jeg gjorde ingen av delene. Jeg lar meg ikke synke ned på denne gamle personens nivå. Det er mange år siden jeg eksploderte for småting. 

Nå velger jeg mine kamper og går for respekt. Man trenger ikke være enige, men man respektere den andres standpunkt. Og når noen kommer med våset om å "være enige i å være uenige" Jeg kan ha respekt for at du har en annen mening enn meg, tar et annet valg enn meg. Men jeg er aldri enig i å være uenig. 

Blåtimen og fremtiden

Blåtimen er den fineste og mest stemningsfulle timen i døgnet. Den timen da dagslyset sakte forsvinner og kvelden tar over mer og mer. Dagen har økt med en times tid med dagslys. Det er en herlig tid vi går i møte nå. Om en snau måned så har jeg vårsola inn på kjøkkenet.

Nytt år og nytt årshoroskop. Dette er et ekstra spennende år for deg født i Værens tegn. Du er i et skifte når det kommer til fremtidsplaner og kursen forover, både privat og profesjonelt. Med Jupiter gjennom ditt tegn kan du bli ekstra ivrig når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold. Du virker villig til å strekke deg lenger, og når du legger lidenskap til dine planer, kan det bli for mye av det gode. Unngå tendensen til overdrivelser. Du har størst utbytte av å tenke langsiktig og ha jevne, gode rutiner fremfor å ta skippertak.

Væren er et ledertegn og ildtegn som forbindes med lidenskap, entusiasme og målrettet fokus. Væren er pioneren og innovatøren som har mot til å satse der andre gir opp. Værens arketyp liker å nå målene raskt og effektivt. En vær er utålmodig, impulsiv, rastløs og ser stadig fremover mot neste mål. Betydningsfulle avgjørelser står for døren i ambisjoner og karriere. Sjefen eller noen over deg i rang kan ha betydningsfull innvirkning på dine beslutninger i denne perioden. Nå kan du styrke din status og posisjon, og Merkurs vending forover etter denne uken viser at brikkene faller på plass i løpet av uken. Sørg for å holde orden på detaljene nå. Gå ikke for raskt frem i relasjoner for tiden. Ta ett steg om gangen. Unngå å tvinge frem beslutninger. La naturen ordne opp og la deg flyte med.

Væren og Vannmannen er gode lagspillere. De er begge eventyrlystne og klare for ny spenning – både i og utenfor intim sone. Dette er en lidenskapelig relasjon og det er sjeldent kjedelige øyeblikk i en slik astrologisk duo. Generelt sett kan par ofte gå lei av hverandre, men denne super-relasjonen ser ut til å aldri gå lei av hverandres selskap. De er begge opptatt av tid både sammen, alene og med venner.

Vekten kan også være idealpartneren til Væren dersom begge har samme mål, eller lar hverandre bestemme annenhver gang. Lufttegn og ildtegn er de mest gunstige relasjoner for Værens tegn. De inspirerer hverandre og har felles oppfatning av situasjoner.

Kveldsroa senker seg

Jeg veit å kose meg om dagen. Det har blitt mye babykos siste uka egentlig. Pink følger godt med om hun har mistanke om tur. Tror hun sitter konstant å følger med ut av vinduet i stua for å se om jeg går forbi.

Jeg er forholdsvis stille og rolig av meg, så jeg synes det er godt da kveldsroa senker seg og det ikke skjer noe mer. I dag håpet jeg på at Ingrid ville være med på trilletur, men hun hadde hatt en forholdsvis aktiv natt og en sutrete dag. Da tilbød jeg meg å ta med Dua på trilletur og Pink fikk luftet seg litt, mens Ingrid kunne få sove ut litt i det minste.

Assistentbarnepika holder nøye oversikt så alt går for seg slik det skal.  Jeg leverte Pink etter en trilletur ut til Vælbrua, plukket opp stelleveske i gangen ved avlevering. Så trillet jeg en liten tur denne siden et lite stykke så Bella og Hailey skulle få strekke litt på beina også. Vel tilbake her hos meg, så sov hun jammen meg ennå.

Trillet vogna inn og dro opp glidelåser og tok av trekk, så lot jeg henne ligge. Om mamman er sliten, så er sikkert Dua sliten også. Og en god dose søvn hjelper på det meste.

Lurven sover ikke mye når han har besøk, han er skikkelig ansvarsbevisst og lar ikke noe gå upåaktet henn.

Disse to derimot er litt mer laidback av seg. Der er det liksom kos som er førsteprioritet.

Oliver er med meg på badet hver kveld når jeg skal bade. Da skal han ha vann i vasken før han legger seg for å sove på benken til jeg er ferdig på badet og skal kle på meg igjen.

Han synes ikke noe særlig om at jeg står og ser på han når han skal drikke. Da stopper han opp og bare står der.

Har mistanke om at det blir seint før jeg får måket taket på drivhuset i kveld...

Jeg skulle ha sagt Jeg elsker deg

 

Jeg skulle jeg sagt jeg elsker deg - 12 samtaler om kjærlighet, lengsel og anger er en varm bok som berører og får leseren til å reflektere over sitt eget liv og hva det brukes til.

De fleste av oss vurderer, stiller spørsmål ved og undrer på hvordan vi bør leve. Hver dag. I denne boka får du noen svar fra dem som har undret et helt liv.

Tar vi vare på viktige øyeblikk i livet vårt? Bruker vi tiden vår på det som betyr aller mest for oss? Kan vi, når den tid kommer, lukke livets bok i forvissningen om at vi har levd slik vi ville? Legen Audun Myskja har hatt en rekke dype samtaler med mennesker som snart har levd sitt liv på jorden. I boka deler han noen av deres tilbakeblikk med oss. Her kommer menneskets innerste lengsler og ønsker fram, angeren over hva som ikke ble, gleden over de lyse øyeblikkene, kjærligheten og inderligheten som livet også bød på. Myskja knytter historiene sammen med sine refleksjoner rundt det å leve sant og være et helstøpt menneske. En varm bok som berører og gir leseren verktøy til å velge gleden, følge drømmene og prioritere kjærligheten.

Jeg ble egentlig litt skuffet over boka. Historiene var bare 1/3 del, resten av forfatterens betraktninger rundt historiene og hva han hadde fått ut av de i ettertid. Tror det hadde vært en bedre bok om personene faktisk hadde fortalt sine historier, ikke at han gjenfortalte dem i tredjeperson.

Hva vil du?

 

Har du tenkt over hva du egentlig vil, ja sånn innerst inne... eller er du en person som seiler gjennom livet og håper på det beste skal skje sånn helt av seg selv? Regner med at alt ordner seg og at de største humpene og dumpene i livet sklir over uten for mye anstrengelser for egen regning?

Er du så heldig at det eneste problemet du har, er at snøen som kom i natt var spådd som regn... nå må du ut å måke den. Nei jeg tror nok de fleste av oss har litt mer problemer i livet enn det. Hovedsaken er hvordan vi velger å angripe eller løse problemene våre. Noen er i overkant fokusert på at andre bør hjelpe til å få ordnet opp i dem. Tenke litt annerledes og prøve å se saken fra en annen kant kan hjelpe betraktelig til tider.

For en 4-5 år siden ryddet jeg opp mye i livet mitt. Ryddet unna alle som slukte energi ut av livet mitt. Prioriterte turer i naturen med hunder, gamle og nye bekjentskaper. Det har blitt mye turer de siste årene. Det eneste som hjelper når en skal rydde litt mellom øra er å være fysisk aktiv. For endel år siden hadde jeg føflekk kreft. Føflekken ble fjernet veldig tidlig fordi jeg ikke ga meg på det, til tross for at legen mente det ikke var noe galt med den. Det var det,

Jeg var heldig, det holdt å fjerne litt til av armen. Ingen stråling og ingen cellegift, så ble jeg erklært frisk etter 4-5 år med oppfølging. Hadde jeg ikke fulgt magefølelsen så kunne det gått riktig galt, i alle fall for min del. Det er nok av dem som ikke har vært tidlig nok ute. Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2021 ble det registrert 2443 tilfeller av sykdommen (1279 menn og 1164 kvinner). 295 døde av sykdommen. 

Bevisst eller ubevisst så endres tankegangen når du har sett dødens dør. En prioriterer annerledes, man velger annerledes og man ønsker andre ting. Man blir var for smerte, særlig psykisk smerte og verner seg selv på en helt annen måte enn tidligere. Man får litt flashback når man hører om andre som får samme diagnose eller en annen kreft diagnose. Man blir mer bevisst på seg selv og hva en selv vil med livet sitt. Mye skjer ubevisst og plutselig så oppdager en at en er på helt feil spor i livet, menger seg med helt feil folk og har det ikke som man vil, egentlig sånn innerst inne. 

Jeg valgte rett og slett meg. Jeg ble skilt og ungene ble så store at de flyttet ut etter tur. Jeg var på turer rundt om både i skauen og på fjellet. Jeg har de to siste somrene vært på sommerferie aleine med hundene. Og for noen turer det har vært. Jeg har alltid trivdes i eget selskap, men de siste årene har jeg satt stor pris på det i tillegg. Jeg og meg og mitt. 

En kommentar, helt uskyldig, men avlikevel en kommentar som jeg tenkte litt over etter turen i går. Det gikk et spor foran oss ned fra veien og stien ut mot odden vi skulle gå til. Ned til Rytterager, er det ikke så mange alternativene, så vi ble litt forundret når sporene ikke var foran oss lenger. De hadde sikkert svingt et sted det ikke var så mye snø, uten at vi hadde sett dem. Kanskje de er gått ned på stranda, sa jeg. Ja kanskje han skal bade, sa hun. Kanskje vi får se en naken mann? 

Ja det hadde vært noe, sa jeg, for det er det fire år siden sist jeg har sett. Kjersti mente at om det var fire år siden så var det jammen på tide, men med litt ettertanke så syntes hun litt synd på den neste nakne mannen jeg kom til å se. Stakkars mann var hennes kommentar. Så tenkte jeg da, sånn på kvelden når jeg var hjemme igjen og hadde egentlig tenkt å legge meg. Skal jeg ikke se en naken mann resten av mitt liv? 

Kenneth på sin side mente at å se en naken mann som isbader ikke var noe særlig å se på... Nei han har forsåvidt rett i det. Men det overrasket meg at jeg skulle tenke over denne kommentaren i etterkant. Jeg har det veldig bra i mitt eget selskap, slippe å ta hensyn til noen og har jeg lyst på turselskap, ja så er det nok av de som stiller opp. Det er jeg som har valgt å ikke ha kjæreste etter et mislykket forsøk etter skilsmissen. Det er jeg som har valgt å ikke si ja takk til de som har prøvd seg. Det er jeg som har skjermet meg mot å bli såret igjen. Jeg har bevisst valgt bort alternativet for kjærlighetssorg i livet mitt. Kjersti mente at kjærlighetssorg var bare et bevis på at man levde. Kanskje jeg er feig som velger å ikke våge å stille meg blottlagt igjen. Velger enkleste utvei i livet. Har nok med de humpene, dumpene og grøftene jeg har forsert hittil. Hvorfor kan jeg ikke bare nyte resten av livet?

Nyte det jeg har, barnebarn, unger og bonushund. Hjem, bil og jobb. Penger så jeg klarer meg til det jeg vil finne på. Fritid jeg styrer helt selv. Spiser den maten jeg vil, ser det jeg vil på tv, sover når og hvor jeg vil. Blir jeg lykkeligere av å dele dette med en ny mann? Blir man lykkeligere av å velge livets enkleste løsning, av å velge solsiden, da jeg har oppholdt meg alt for mye på skyggesiden... "ofret seg" for unger gjennom mange ti-år. Alltid tatt hensyn til at andre skal ha det bra. 

Det eneste jeg savner i livet er egentlig noen som legger seg et kvarter før meg, slik at jeg kan krabbe opp i ei varm seng når jeg skal sove. Om jeg er kald så kan jeg krype inntil noen som ligger der og er varm. Er det ikke derfor man har hunder? Ulempen med hunder er alt håret og diverse annet som havner under dyna, varierende ut fra årstid. Kanskje jeg skulle gå for en mann? Han røyter i det minste ikke i senga. Ikke drar han med seg grus og kvister heller.

Stay tuned for next episode, sier dem på TV