Sokna hjort del 5

Jeg regnet kanskje med at det ikke hadde vært så mange hjorter å se når jeg stakk innom på onsdag, før jeg plukket opp Sofie i barnehagen. Men jammen tuslet de rundt og spiste . Noen lå bare å koset seg i sola, mens andre foretrakk skyggen blant trærne.

De er alltid nysgjerrige når man kommer opp til gjerdet. Nå har jeg vært her så mange ganger at de burde kjenne meg igjen. Kanskje det er derfor de holder seg i nærheten.

Ikke alle er like ferdige med vinterpelsen ennå

Det var flere stykker som fortsatt lå rolige, de bare leet litt på ørene når det låt i kamera

Et par stykker satte kursen mot skauen

Men stoppet opp før de gikk lenger innover

Hjertesnute

Tipper åkeren frister dem litt når den kommer opp igjen.

Om noen uker nå så er det plenty av små hjortekalver tenker jeg. Det var endel som var gode og runde i magen.

Men ikke alle

Denne så skikkelig bisk ut

Men lå like rolig hele tiden

De liker litt oversiktlige steder å ligge, så de får fulgt med på det som skjer

Mat er tingen, og man behøver ikke reise seg opp for å få i seg maten

Spørs om jeg må stikke innom litt regelmessig framover, så ungene ikke blir så store. Unger vokser jo så fort. Det ser man bare når man er innom fjøset og skal se på lamungene.

Denne gikk et godt stykke mot meg, så jeg trodde hun hadde kommet bort til gjerdet.

Men det ble spising isteden... kanskje neste gang

Barnehagen er stadig på hjortebesøk, så jeg trenger ikke ta henne med hit. Men når jeg hadde plukket henne opp, så ville hun i fjøset. Så onsdag ettermiddag ble det lamunger som fikk koset seg.

Her satt det forholdsvis mye pels igjen, er nok ikke helt sikker på om sommeren kommer denne her.

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Etter at jeg flyttet viltkamera mitt, så fikk jeg bilde av litt annet enn småfugl.

Årets første tur i elva

 

Det har ikke vært så varmt at hundene har trengt avkjøling i elva ennå, men på mandag etter jobb så steiket sola bra. Jeg hadde sovnet på solsenga på verandaen, så jeg tenkte det var godt å få avkjølt meg litt også.

Det har blitt skikkelig grønt alle steder, og den ene blomsten etter den andre dukker opp.

Når vi kommer til elva virker det som de ikke kan komme raskt nok ned i vannet.

Bella vant det kappløpet

Det var overraskende lite vann i elva

Det er noe eget med fossebrusen

Hailey tuslet rundt og snuste veldig, så kanskje minken eller beveren hadde hoppet rundt der.

Det tar ikke lang tid før de to andre kommer for å sjekke også

Varga er ikke helt på badestediet ennå, men det hjelper litt for hver gang.

Jeg ventet bare på at hun skulle skli på steinen, så hun fikk seg et skikkelig bad. Men hun holdt seg i ro.

Hailey storkoser seg når vi tar turen ned i elva. Tror hun kunne tilbragt hele dagen der nede.

Så lite vann pleier det ikke å være før på seinsommeren.

Jeg vasset litt, men vannet var iskaldt ennå. Tar nok en stund før det er badetemperatur for min del.

Jeg håper virkelig ikke det blir noen tørkesommer som vi hadde for endel år siden.

Jeg prøvde meg på en tur bak muren, men det var i kaldeste laget.

Bella storkoser seg, det er tydelig at hundene liker seg når det er vann i nærheten

Det kom en pinne flytende som de prøvde å huke tak i

Bella fanget den enkelt opp, da hun allerede var langt ut i elva

Så var det på tide å ta seg en tur opp igjen. Jentene hadde fått avkjølt seg og gått en liten tur.

Bkåmeisen har inspisert fuglekassa fra i fjor. Jeg kom på at jeg nok ikke har rensket ut av dem i fjor høst, og nå er det for seint. Jeg vil ikke ødelegge om de har begynt å lage seg rede og har planer om å legge egg en av de første dagene.

Kanskje han allerede har ei som ligger og ruger på eggene ettersom han ikke spiser larven selv.

På tirsdag etter jobb var det forholdsvis overskyet, så jeg benyttet anledningen til å slå plenen. Når jeg først holdt på så slo jeg hos naboen også, så kan pappa rake selv dagen etter. Klipperen har sånn oppsamler, men da tar det så lang tid å slå, så jeg bruker ikke den.

Peoner er snart klare til blomstring. Det er en tidlig type, men så tidlig har de ikke blomstret tidligere så lenge jeg har hatt dem.

Jeg flyttet litt på hønefamilien, for Bella tråkker dem flate, eller setter seg på dem så de bøyer seg. Kanskje de får stå litt mer i fred ved drivhuset.

Klematrisen står i full blomst, men har ennå mange knupper.

Viktig å stelle litt i hagen også, selv om er mye på turer. Stort sett så er jeg hjemme hver kveld. Jeg trives best i egen seng.

Snart er hele den ene siden i hundegården helt full av klematris

I drivhuset blomstrer jordbæra allerede

Druene har klart seg i år også. Jeg telte 4 potensielle drueklaser allerede.

Full spredning

 

Elin har flyttet inn på legekontoret sitt, hvor pasientene kommer strømmende dagen lang med alle sine skavanker og lidelser. I to tiår har Elin vært fastlege. Minst like lenge har hun vært gift med Aksel. Men før Aksel fantes Bjørn, som plutselig dukket opp på Facebook, og som har snudd opp ned på alt. Elin vet at noe må løsne, men foreløpig sitter hun fast på kontoret, i en slags katatonisk tilstand. I kroken står plastskjelettet Tore og ler av henne. Og hjemme i rekkehuset sitter Aksel og raser - med mindre han har lagt seg til med den fraskilte nabovenninnen Gro. "Full spredning" er en roman om selvinnsiktens forbannelser og fornektelsens velsignelser. Med denne boken flytter Nina Lykke grensene for hva en legeroman kan være.

Boka tok seg litt opp etterhvert, men den var litt rørete. Fastlegen gikk gjennom livet sitt og prøvde å finne ut hvordan hun hadde endt opp der hun endte opp. Hvorfor hun hadde tatt de valgene hun hadde tatt gjennom livet.

Preikestolen «Hyvlatonnå»

Vi startet dagen etter frokost med en selfie igjen, Denne gangen i noe lettere antrekk. Vi kjente allerede på parkeringen at dette kom til å bli en varm dag. Jeg tok ingen bilder på veien opp, for jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle holde følge med de raskeste på jobben opp på toppen. De stoppet ikke for å ta bilder. Det var bare å drikke mens man gikk. Siden man skal ned samme veien som man kom opp, er det nok av tid til å ta bilder da.

Preikestolen ble oppdaget som turistmål rundt 1900 da Stavanger Turistforening (STF) begynte å bruke dette fjellplatået som et viktig turmål. Før turistene kom hit, kalte lokalbefolkningen den spesielle fjellformasjonen «Hyvlatonnå» («flyets tenner»), og det er en god beskrivelse. Den særegne fjellhyllen minner om formen på ståltennene til et plan sett fra vertikal stilling. Det er 4.444 trappetrinn opp til det ikoniske fjellplatået

Preikestolen ble først oppdaget i 1896 av Thomas Peter Randulf, en banksjef og amatørvandrer. Historien forteller at Randulff var passasjer på dampbåten Oscar II som cruiset på fjordene da han så opp og fikk øye på monolitten over seg. Betatt av sin skjønnhet bestemte Randulff seg for å prøve å nå toppen, og tok med seg vennen Ole Hausken på fotturen. Det tok flere dager, men de kom seg til toppen ved hjelp av tre lokale.

Jeg var skikkelig stolt av å være med i den gruppa som kom først opp på platået. 

Vi var fire stykker som gikk opp på en time og ti minutter i solsteiken. Jeg sjekket inn på Preikestolen og tok sikte på den toppen som ligger helt på toppen for å sjekke inn der også. Den lå 300 meter unna i luftlinje, men hundre høydemeter opp. Knota litt før jeg fant stistart, men så var det bare å komme seg oppover.

 I 1905 fant de første turistene veien til denne spektakulære fjellhyllen. Deretter skrev «oppdagerne» fra Stavanger om deres «erobring» og hvordan det var å gå på den horisontale flaten vertikalt over Lysefjorden. Adkomstveien var likevel svingete. Først tok du båten fra Stavanger inn i Lysefjorden til kaia ved Refsa. Deretter klatret du den bratte stien fra fjorden og opp til Refsvatnet. Derfra fulgte du omtrent samme sti som i dag til Preikestolen. Ved Refsvatnet var det to småbruk, Torsnes og Vatne. Begge stedene tilbød overnatting for turgåere som ville til Preikestolen. De første turgåerne ble snart fulgt av flere, og Stavanger Turistforening bygde den første Preikestolhytta i 1949 for å gjøre adkomsten lettere. Det ble også merket rute fra hytta til platået.

Preikestolen er 604 meter høy og ligger som en preikestol over Lysefjorden. Den ble trolig dannet ved frostsprenging i den tid da isbre. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger for tiden potensielt ustabile bergartsformasjoner i Norge. 

Den er ikke så imponerende når du ser ned på den. Her er den midt i bildet.

Tidligere studier av Preikestolen i Rogaland, slik den står i dag, har vist at det er en stabil formasjon med lav sannsynlighet for å falle ned. Ifølge legenden vil imidlertid det berømte platået falle i fjorden den dagen 7 brødre gifter seg med 7 søstre, når brudefølget ror over fjorden på vei til kirken. Til tross for at antallet besøkende nå er om lag 400.000, er det relativt få dødsulykker. I 2001 omkom en svensk kvinne i 60-årene etter et fall ned i juvet ved trebruene som er laget ved punktet som tidligere var mest eksponert. En spansk turist mistet livet etter fall fra Preikestol-platået i 2013.

* *

Helt på toppen var det utsikt i 360 grader. Skjønner ikke hvorfor flere ikke går helt til tops.

Jeg kom i snakk med ei dame fra Bergen på toppen, og vi slo følge et stykke nedover stien igjen.

Greit nok å ha vært der, men ikke en tur man går to ganger. 

Den er alt for tilrettelagt for min del.

Jeg gikk i hvite joggesko og det gikk helt greit

Jeg endte opp med å gå mesteparten av turen ned igjen aleine. Vi hadde jo gått samlet opp, så da var det greit å slippe å snakke hele veien ned igjen også. Jeg er liksom ikke så sosial av meg.

Langs hele stien sto det grønne stolper som viste hvor langt du hadde gått og hvor langt det var igjen til toppen.

Stien gikk litt opp og ned, det var liksom to topper du måtte over og gå litt ned før du gikk oppover igjen.

Ingen fare med at en skulle bli våt på beina.

* *

Take off from Stavangerlufthavn Sola

* *

Takk for en flott tur alle sammen. Synd alle ikke kunne være med på hele turen.

Halvparten av turgjengen