Daglig sjekk

 

Siden det er daglig sjekking av alle sammen, og jeg liker å ta bilder så blir det noen bilder i løpet av denne tiden jeg skal se etter dem. Ja litt filming også, men jeg har ikke satt meg inn i noe redigering av filmer, så det blir det så som så med.

Kvigene som går sammen med oksen går på samme beitet som sist. Der har de god plass og har masse mat fremdeles. Det er begrenset hvor mye fem stykker rekker å spise i løpet av noen uker.

De følger med rundt seg, men begynner ganske raskt å spise igjen.

Oksen følger godt med, han er ikke like ivrig på spising når noen står og kikker på han.

Godt å ha noen trær på beitet så en får klødd seg litt.

En skulle hatt like lang tunge som kua, da hadde en ikke søla mye når man spiste.

Tror ikke jeg hadde brukt den til å vaske meg på ryggen...

Det er enkelt å se på beitet hvor de foretrekker å oppholde seg. På flata ved gjerde er det ikke mye langt gras, men i bakkant er det mye langt gras. Det er mange hauger på dette beitet.

Blir nok noen fine kalver på nyåret med så staselig far.

På vei tilbake til fjøset kjører jeg forbi de tre værene. Det er ikke hver gang jeg er nede på beite hos dem. Om jeg ser de tusler rundt når jeg stopper bilen og går ut, så drar jeg rett til kopplammene noen ganger.

Når jeg kommer fram til kopplammene da tar det lenger tid. Ikke bare forventer de kos, de krever egentlig oppmerksomhet. For om de ikke har fått det så strekker de hals gjennom gjerdet så de får nappet meg i klærne når jeg reingjør melkemaskinen.

Når dem har fått oppmerksomheten sin så kan jeg begynne med det jeg egentlig skal der.

Men det er et par stykker som aldri får nok uansett hvor mye jeg klør på dem.

Jeg prøver å fylle opp sånn passelig med høy til dem morgen og kveld. Får de for mye så napper de det bare ned i bingen sin og ligger på det. Da blir det ikke spist.

Alltid håp om bare litt oppmerksomhet til

Årets første bad

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å bade, men det var fryktelig varmt og spettefluene sto i kø når vi gikk ut av bilen. Vi parkerte ved bommen, men der sto det allerede to biler. 

Jeg håpet de hadde slått seg til i den første enden av stranda, men det hadde dem ikke gitt.

Det hadde dem ikke gitt. De hadde slått seg ned på odden jeg hadde tenkt meg. De hadde nok tenkt å være der i helga, for der var det store telt og flere kom det etterhvert.

De hadde firhjuling som gikk i skytteltrafikk, så fredelig var det ikke der.

Siden de ikke var her så slo vi oss ned. Men det blir nok 3 uker til neste gang, for da er kanskje spetteflua død. Den lever bare et partre uker leste jeg på nettet.

Jeg bandt opp to og tok med Hailey ut i vannet. Godt med et bad for dem også.

Svømming er godt når det er så varmt.

Farten er størst inn igjen mot stranda så hun når bunnen igjen.

Bella nådde bunnen hele tiden, så jeg fikk ikke gått langt nok så hun fikk svømt.

Varga benyttet sjansen til å drikke samtidig med en svømmetur

Viktig å lukke øra så det ikke kommer vann inn

Så må man tørke seg. Da holder det ikke å riste seg.

Godt å slappe av i skyggen for å tørke pelsen litt før en skal kjøre hjem igjen.

De dubbet bitte litt mens jeg badet også. Det var veldig godt vann på Vælsvannet.

Jeg hadde ikke tatt med meg håndkle, så jeg måtte sitte å tørke litt jeg også.

Nyter sola, det er spådd regn og overskyet vær 4 dager etterpå, så da har jeg ferieværet mitt...

Beitetilsyn

Siden jeg ikke hadde store planer i ferieuka mi, så ble det litt beitetilsyn. Det er jo bare en gang i døgnet, så det får man alltids til.

Dagen etter så var de litt mer medgjørlige og var rett ved gjerdet når jeg kom.

Jeg har sikkert sagt det tidligere også, men jeg synes denne oksen er nydelig. Ramsvart og staselig.

Jentene gir han ikke særlig oppmerksomhet, så enten er det plantet en liten kalv eller så er de ikke brunstige akkurat nå,

 Sauene holder seg stort sett i skyggen på dagtid når det er så varmt som nå. Når det er nærmere 30 varmegrader så er det få som fungerer optimalt av hverken to eller firbeinte. 

Jeg ser ikke etter dem før i kveldinga, da er de oppe og tusler rundt på jordet igjen.

To av lamungene har stikki under gjerdet ved grinda flere ettermiddager jeg har vært der. Da løper de i åkern og spiser stort sett over alt. I dag tok jeg like godt å satte ei grind til utenfor, slik at de må holde seg innenfor gjerdet.

Det ender med at flere og flere lamunger følger etter og halve flokken går i veien og i åkern.

De er veldig opptatt av mat disse sauene, kos det blir en annen gang. Når jeg kommer på morgenen så ligger alle sammen inne.

Jeg følger med på kartet hvor disse kuene i utmark befinner seg. Nå er de på vei tilbake mot sivilisasjonen igjen, så da kan jeg ta meg en tur til skogs snart. De må jo ha litt ettersyn de også. Det blir sikkert en dag regnet bøtter ned.

Det er liksom ikke noen mellomting, enten regn eller fryktelig varmt. Mengder med både klegg og spetteflue er det også kommet. 

* *

Det er trivelige dyr som ikke bryr seg om jeg er i nærheten. De fortsetter bare å spise seg rundt på jordet.

Gutta har byttet beite siden sist jeg så til dem. De er fremdeles ganske late, så når de er på beina og tusler rundt så er det bare å stoppe for å se hvordan de har det. Får jo ikke sett om de halter eller er noe annet galt med dem om de ligger rett ut og snorker.

På morgenen fyller jeg stort sett bare opp hos kommlammene og drar hjem igjen. Runden tar jeg på ettermiddagen, kveldinga. Men når gutta tuslet rundt på morgenen så måtte jeg en tur ned på beitet til dem. 

Med så mye tistel og mitt antrekk som er singlet og shorts, så sier det seg selv at det er en dårlig kombinasjon.

Men dem forventet kos skjønte jeg rimelig raskt. De strenet mot meg, så det var bare å finne en litt flat bakke så en ikke ble dyttet ned i et bløtt hull. Det var litt vann der nemlig.

Det var litt sånn førstemann stemning blant dem og de var riktig så raske i forhold til mange andre ganger.

Ikke hver dag gutta løper etter meg.

Det ble en skikkelig kosestund den dagen

Etterhvert kom de to siste også

De fulgte etter meg opp mot gjerdet når jeg gikk tilbake til bilen, som sto i veikanten.

Prosjekt jordveps

Verdens vepsefauna er imidlertid fortsatt svært dårlig kjent, og det faktiske artsantallet er anslått å ligge mellom 600.000 og 2.500.000 arter. I Norge er det registrert rundt 4.100 vepsearter fordelt på 58 familier, og det er anslått at det faktiske antallet kan være over 8.000. Her kan du lese mer om vepselivet

Sosiale stikkeveps, kalles gjerne «veps» på folkemunne, og er en relativt stor familie innen årevinger. I Norge finner vi hele 12 av verdens 67 sosiale stikkevepsarter, hvorav den største er geithams som har etablert seg i Norge på nytt etter å ha vært borte i nesten 100 år.

Veps er vel den mest plagsomme insektene av dem alle. På sensommeren er den utrolig innpåsliten og aggressiv. Mens de fleste veps lager vepsebol over bakken, er det noen veps som lager bolet sitt i jorda. Disse stikkevepsene kalles jordveps på folkemunne. Det vanligste er at stikkevepsen lager vepsebol over bakken, men det hender også at stikkevepsen går ned i jorda og lager et jordvepsebol. Ta vepsebolene før de blir for store. Uansett hvor den befinner seg, lønner det seg å sette i gang tiltak på våren før vepsebolene blir for store.

Geithams er den beste forsvarslinjen vi har mot de invaderende asiatiske geithamsene som sprer seg i Europa nå, og som med tiden kan komme til Norge. Asiatisk geithams og japansk kjempeveps kan gjøre stor skade på biene våre. Derfor er det bedre å sørge for at vår egen geithams har det bra og kan stå imot potensielle inntrengere fra øst når den tid kommer.

Vepsenes rolle i pollinering må heller ikke undervurderes. Vepser hjelper til med å pollinere 960 plantearter, hvorav 164 arter (stort sett orkideer) er helt avhengig av vepsene som pollinatorer. I en verden der mange villbiebestander er på vei ned, kan vepsene – som er mer robuste og takler menneskeskapte endringer i naturen mye bedre – bli viktige backup-pollinatorer.

I tillegg fanger individene i et vepsebol daglig et stort antall fluer, sommerfugllarver og andre insekter som kan være skadedyr for avlinger og blomster.

Ellers kan det bli en slitsom august med tusenvis av aggressive veps surrende rundt. Det er stort sett på sensommeren at vepser begynner å være påtrengende, og grunnen til det er manglende mat i naturen. Det er færre insekter å jakte på og færre blomster som kan gi næring, derfor blir menneskemat og -drikke uimotståelig for sultne vepser - og er du sulten nok, blir du mer sur og aggressiv, det gjelder også vepsen!

Har du fått besøk av veps i blomsterbedet, legge over plastikk slik at vepsen ikke kommer seg ut og inn av bedet. Det er viktig å få plasten godt ned på kantene så det blir tett. Bruk gjennomsiktig plast så ikke vepsen kan gå mot lyset. Og bruk stor nok plast, vepsen har flere utganger.La plasten ligge på i 3-4 dager - og vepsen vil mest sannsynlig dø.

Du kan også prøve med insektsspray, men dette vil mest sannsynligvis bare gjøre dem sinte. Du kan eventuelt prøve å spraye insektsspray ned i bolet før du legger på plasten. Det er ikke alltid så lett å se om det er villbier eller jordveps du har fått i bedet. De er tilsynelatende like. Men mens villbiene graver mange hull i jorda der de kommer seg inn og ut, lager vepsen kun ett. I starten er det kun dronningen som beveger seg inn og ut av hullet.

Det er bare de unge dronningene som overvintrer. Dronningmoren er død, hannene og arbeiderne er døde. De unge dronningene starter opp alene om våren. Derfor er det ikke så lett på oppdage jordvepsebolet før det har gått en stund. Etterhvert kommer det flere veps til og mot sensommeren blir det aggressive. Vepsebolet er et ettårig samfunn. Som regel lager vepsen jordvepsebol der det er et ferdig hul, for eksempel etter rotter og mus.Vepsebolet kan bli et problem. Store bol kan inneholde 2000 individer, men kan produsere 12.000 arbeidere på ett år. Hver arbeider lever nemlig bare noen uker. 

Lengden på arbeiderne hos de ulike artene varierer fra 11 til 19 mm, mens dronningen er noe større. Geithamsen er vesentlig større. Der måler arbeidere 14 til 26 mm, mens dronningen kan bli hele 35 mm lang.

I dine sko

 

Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold.

Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag - hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres - og at det er henne selv.

I kjent stil med en sose forviklinger en dæsj som ikke er helt sannsynlig, men bra bok. Hva små detaljer kan føre til.