Utmarks sjekk med nofence

 

Når jeg sjekket de som går i utmarksbeite med nofence tidligere i uka, så møtte jeg bare voksne kuer. Den ene etter den andre kom de på rekke og rad.

Kalvene har ikke nofence på seg, så de må man nesten bare regne med at holder følge med mødrene sine. Disse kuene satte stor pris på barnefri så det ut til.

På veien innover møtte jeg stadig kuer, men ikke en eneste kalv. Men i all verden da tenkte jeg. Nå må de jo snart dukke opp en kalv eller to.

Kun ei av kuene så ut til å bekymre seg litt for mangelen på kalver. Hun rautet, men fikk ikke svar.

Jeg er ikke den som bekymrer meg, så jeg kjørte litt lenger innover langs veien. Jeg hadde jo sett på kartet at gruppa strakk seg et godt stykke og kalver vaser jo litt. Kanskje de dannet baktropp?

Tidligere år så har jeg møtt på mange andre kuer fra andre flokker, men de har jeg ikke sett snurten av i år.

Langt om lenge dukket det opp en gjeng med møkkete og halvvåte kalver. De minnet egentlig litt om når man henter unger i barnehagen og de har hatt det skikkelig gøy om dagen.

Men disse fire her var langt i fra de søtten de skulle være.

Det hadde regnet om natta, men det var ingen grunn til at de skulle ha panna og fjeset fult av grus.

Men hva veit vel jeg om livet som kalv på skauen.

Hadde det vært en kunne jeg skjønt det, men alle sammen da gitt.

Ja for i veiskråningen litt lenger inn møtte jeg ei enslig ku med seks kalver til. 

Alle mer eller mindre møkkete, men kua var fremdeles hel hvit i fjeset. Så det må jo være noe disse kalvene hadde holdt på med.

De slynger tunga rundt graset og stapper det i munnen, nesten som en elefant som bruker snabelen.

Adoptivsønnen henger fremdeles med i flokken.

Når jeg først var helt inn til Flismoen, så tok jeg turen til Ristjern. Der vokser det vannliljer nemlig. Jammen hadde de begynt å sprette ut så smått.

Men det skal bli mange flere etterhvert. Spørs om jeg må ta turen over til Krødsherad i ferien min, der er det et lite tjern som er helt dekket. Det er det oppe i Strømsoddbygda også.

Det er nydelige blomster

Når jeg kom hjem hadde jammen en korsedderkopp flyttet inn i garasjen. Korsedderkopp er en edderkoppart i familien hjulspinnere. Den er 7–20 millimeter lang, hunnen vesentlig større enn hannen. Den har en tydelig korsfigur av fem hvite flekker på bakkroppen. Fargen for øvrig er variabel. Flere hundre egg legges om høsten, og ungene overvintrer to ganger før de er kjønnsmodne.

Daglig sjekk

 

Siden det er daglig sjekking av alle sammen, og jeg liker å ta bilder så blir det noen bilder i løpet av denne tiden jeg skal se etter dem. Ja litt filming også, men jeg har ikke satt meg inn i noe redigering av filmer, så det blir det så som så med.

Kvigene som går sammen med oksen går på samme beitet som sist. Der har de god plass og har masse mat fremdeles. Det er begrenset hvor mye fem stykker rekker å spise i løpet av noen uker.

De følger med rundt seg, men begynner ganske raskt å spise igjen.

Oksen følger godt med, han er ikke like ivrig på spising når noen står og kikker på han.

Godt å ha noen trær på beitet så en får klødd seg litt.

En skulle hatt like lang tunge som kua, da hadde en ikke søla mye når man spiste.

Tror ikke jeg hadde brukt den til å vaske meg på ryggen...

Det er enkelt å se på beitet hvor de foretrekker å oppholde seg. På flata ved gjerde er det ikke mye langt gras, men i bakkant er det mye langt gras. Det er mange hauger på dette beitet.

Blir nok noen fine kalver på nyåret med så staselig far.

På vei tilbake til fjøset kjører jeg forbi de tre værene. Det er ikke hver gang jeg er nede på beite hos dem. Om jeg ser de tusler rundt når jeg stopper bilen og går ut, så drar jeg rett til kopplammene noen ganger.

Når jeg kommer fram til kopplammene da tar det lenger tid. Ikke bare forventer de kos, de krever egentlig oppmerksomhet. For om de ikke har fått det så strekker de hals gjennom gjerdet så de får nappet meg i klærne når jeg reingjør melkemaskinen.

Når dem har fått oppmerksomheten sin så kan jeg begynne med det jeg egentlig skal der.

Men det er et par stykker som aldri får nok uansett hvor mye jeg klør på dem.

Jeg prøver å fylle opp sånn passelig med høy til dem morgen og kveld. Får de for mye så napper de det bare ned i bingen sin og ligger på det. Da blir det ikke spist.

Alltid håp om bare litt oppmerksomhet til

Årets første bad

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å bade, men det var fryktelig varmt og spettefluene sto i kø når vi gikk ut av bilen. Vi parkerte ved bommen, men der sto det allerede to biler. 

Jeg håpet de hadde slått seg til i den første enden av stranda, men det hadde dem ikke gitt.

Det hadde dem ikke gitt. De hadde slått seg ned på odden jeg hadde tenkt meg. De hadde nok tenkt å være der i helga, for der var det store telt og flere kom det etterhvert.

De hadde firhjuling som gikk i skytteltrafikk, så fredelig var det ikke der.

Siden de ikke var her så slo vi oss ned. Men det blir nok 3 uker til neste gang, for da er kanskje spetteflua død. Den lever bare et partre uker leste jeg på nettet.

Jeg bandt opp to og tok med Hailey ut i vannet. Godt med et bad for dem også.

Svømming er godt når det er så varmt.

Farten er størst inn igjen mot stranda så hun når bunnen igjen.

Bella nådde bunnen hele tiden, så jeg fikk ikke gått langt nok så hun fikk svømt.

Varga benyttet sjansen til å drikke samtidig med en svømmetur

Viktig å lukke øra så det ikke kommer vann inn

Så må man tørke seg. Da holder det ikke å riste seg.

Godt å slappe av i skyggen for å tørke pelsen litt før en skal kjøre hjem igjen.

De dubbet bitte litt mens jeg badet også. Det var veldig godt vann på Vælsvannet.

Jeg hadde ikke tatt med meg håndkle, så jeg måtte sitte å tørke litt jeg også.

Nyter sola, det er spådd regn og overskyet vær 4 dager etterpå, så da har jeg ferieværet mitt...