En tur i elva

 

Ingenting er som litt avkjøling på en varm sommerdag. Denne gangen var vi på andre siden enn vi pleier, for jeg hadde med meg det siste viltkamera og satte det opp i skaukanten på toppen. Når vi først var der gikk vi ned til elva. 

Ingen av dem la på svøm for det er ganske steinete på bunnen på toppen av fossen. Men avkjøling av poter og litt å drikke er ikke så dumt det heller.

Bella la seg ned og bare koset seg,

Bella nyter livet

Hailey sier ikke neitakk til å nyte livet hun heller

Det begynner å bli lite vann i elva igjen

Det er mye fjell som stikker opp av vannet nå

Det vokser blåklokker der elva egentlig skal renne

Blåklokkene er det mange av rundt her.

Denne furua vokser rett opp av fjellet. Den må ha røtter ned i elvebunnen og inn på land.

Det er ikke mye jord disse blåklokkene trenger heller

Enga rundt huset begynner å bli lang nå. Bonden burde absolutt ha slått graset sitt.

Disse to skjærene som har vært her siden i vinter holder stadig til på samme stedet. Hopper fra tak til tak og flakser fra tre til tre rundt gårdsplassen. De har ikke hatt unger i vår. Kanskje de er for unge til å ha reir ennå.

Hadde vært gøy om de fikk reir til neste år, et sted jeg kunne følge litt med.

Skjæra er en kråkefugl som hamstrer mat, og de tar alt som ser appetittvekkende ut. Mange tror at de samler slike blanke gjenstander i reirene sine, men det er feil. Av flere hundre reir som ble sjekket i Skåne i Sør-Sverige på slutten av 70-tallet, var det kun i noen få det ble funnet slike gjenstander.

En torn i øyet

 

En lun sensommernatt sykler den unge Anna Gudbergsen hjem langs Ringkøbing Fjord etter en kveld på byen. Men Anna kommer aldri hjem. Neste morgen blir hun funnet, brutalt myrdet i den nærliggende skogen. Rebekka Holm, 35 år og nyansatt etterforsker hos Rikspolitiets mordkommisjon, blir sendt fra København til Ringkøbing. Her har Rebekka vokst opp, men hun har holdt seg unna siden en ulykke for seksten år siden. Motvillig vender hun tilbake, og virvles inn i et lite samfunns løgner og svik, samtidig som hun konfronteres med sin egen historie. Så forsvinner en to år gammel jente fra et supermarked. Hun heter også Anna.

Boka var bra skrevet, med mange potensielle kandidater. Men jeg gjettet vel halvveis i boka hvem som hadde kidnappet det to år gamle barnet og hvem som hadde drept Anna. Det var vel bare motivet som var overraskende egentlig. Lang krim uten at det gikk i langdrag.

Endelig ferie igjen

 

Det beste med å ha ferie er å kunne sove til man våkner selv, ingen vekkeklokke som piper  en ut av drømmeland. Kunne sitte ute på verandaen til det mørkner mer og mer. Lenge etter at sola har gått ned.

Tenne stearinlys så man kan sitte ute og fremdeles kunne lese bok, spise godteri og jordbær.

Jeg fikk nemlig både godteri og en nydelig skål til å ha det i før ferien. Det er noen som setter pris på det jeg gjør ser det ut til.

Kunne ta seg en tur i drivhuset og høste jordbær.

Sukkerertene blomstrer, så innen ferien er over så kan jeg spise sukkererter også.

Det popper stadig fram flere drueklaser på det første druetreet. Det går nok et par år før jeg får drueklaser på de to nye trærne jeg kjøpte på plantasjen.

Solbærene er så si modne. Hverken hunder eller fugler har funnet dem ennå, så det er et håp om at jeg og Sofie kan spise dem når de er skikkelig modne.

Det er ikke en kveld med samme himmel

Livet er til for å nytes.

Når jeg hadde den forrige ferieuka mi så var den full av planer, så nå er det godt å ha ei hel uke uten planer. Bare finne ut hver morgen hva man kan bruke dagen til. Om jeg vil sitte på verandaen, eller ta en tur til fjells. 

Til tross for at det bare er juli så bærer morgenen preg av høststemning.

På vei hjem fra Merethe og Marius stoppet jeg i Hønefoss for å se om det var noen gåsunger i elva.

De hadde vokst seg store allerede.

Siden jeg ikke hadde noen overnattingsplaner denne ferieuka så hadde jeg litt tilsyn mens bonden og bondekona koset seg på campingvogntur til Sverige.

Årets første bad med hundene på Vælsvannet. Det var helt nydelig vann.

* *

Trivelig med kuer som tusler rundt og koser seg.

Rådyrbukken holder seg fremdeles rundt veggene her. Jeg har kjøpt meg et par viltkameraer til, men det gjenstår å se om de tar noen bilder, eller om dyrene holder seg i et forholdsvis lite område der det første kamera står.

Humlene summer fra blomst til blomst

Det er sommer, nyt det...

Utmarks sjekk med nofence

 

Når jeg sjekket de som går i utmarksbeite med nofence tidligere i uka, så møtte jeg bare voksne kuer. Den ene etter den andre kom de på rekke og rad.

Kalvene har ikke nofence på seg, så de må man nesten bare regne med at holder følge med mødrene sine. Disse kuene satte stor pris på barnefri så det ut til.

På veien innover møtte jeg stadig kuer, men ikke en eneste kalv. Men i all verden da tenkte jeg. Nå må de jo snart dukke opp en kalv eller to.

Kun ei av kuene så ut til å bekymre seg litt for mangelen på kalver. Hun rautet, men fikk ikke svar.

Jeg er ikke den som bekymrer meg, så jeg kjørte litt lenger innover langs veien. Jeg hadde jo sett på kartet at gruppa strakk seg et godt stykke og kalver vaser jo litt. Kanskje de dannet baktropp?

Tidligere år så har jeg møtt på mange andre kuer fra andre flokker, men de har jeg ikke sett snurten av i år.

Langt om lenge dukket det opp en gjeng med møkkete og halvvåte kalver. De minnet egentlig litt om når man henter unger i barnehagen og de har hatt det skikkelig gøy om dagen.

Men disse fire her var langt i fra de søtten de skulle være.

Det hadde regnet om natta, men det var ingen grunn til at de skulle ha panna og fjeset fult av grus.

Men hva veit vel jeg om livet som kalv på skauen.

Hadde det vært en kunne jeg skjønt det, men alle sammen da gitt.

Ja for i veiskråningen litt lenger inn møtte jeg ei enslig ku med seks kalver til. 

Alle mer eller mindre møkkete, men kua var fremdeles hel hvit i fjeset. Så det må jo være noe disse kalvene hadde holdt på med.

De slynger tunga rundt graset og stapper det i munnen, nesten som en elefant som bruker snabelen.

Adoptivsønnen henger fremdeles med i flokken.

Når jeg først var helt inn til Flismoen, så tok jeg turen til Ristjern. Der vokser det vannliljer nemlig. Jammen hadde de begynt å sprette ut så smått.

Men det skal bli mange flere etterhvert. Spørs om jeg må ta turen over til Krødsherad i ferien min, der er det et lite tjern som er helt dekket. Det er det oppe i Strømsoddbygda også.

Det er nydelige blomster

Når jeg kom hjem hadde jammen en korsedderkopp flyttet inn i garasjen. Korsedderkopp er en edderkoppart i familien hjulspinnere. Den er 7–20 millimeter lang, hunnen vesentlig større enn hannen. Den har en tydelig korsfigur av fem hvite flekker på bakkroppen. Fargen for øvrig er variabel. Flere hundre egg legges om høsten, og ungene overvintrer to ganger før de er kjønnsmodne.