Aldri blir det bra heller

Jeg fungerer like dårlig i nesten 30 varmegrader som jeg gjør i regnvær. Nå er vi over halvveis i denne sommeren og det har knapt vært en bra dag. Det har blitt alt for mye verandaliv med en liten avstikker for å bade. Ennå ei ferieuke er over med regnvær, torden eller knallvarmt.

Dyrene ligger mye rolig om man ser etter dem for tidlig på dagen. De foretrekker skygge når det er som varmest de også. Når Sofie er med så kikker vi etter dem litt tidligere enn når jeg er aleine med dem. Hun har jo egentlig litt leggetid å forholde seg til, men når hun var her et par netter så ble det litt seinere.

Det er ikke bare å gjøre som kua og snu ryggen til henne, hun vil så gjerne ha selskap når hun skal sove. Vi er like varme begge to når det er sengetid, så det føles som to varmovner som skal prøve å holde det kjølig.

Til og med den natta vi lå i telt var det utrolig klamt og varmt. Den første natta var det både regnskur og tordenvær, så da lå vi inne. Lufta ble ikke mindre klam av tordenværet. Hadde jeg hatt noe å binde opp hengekøya i, så hadde jeg tatt den på verandaen. Men så tett med stolper har jeg ikke.

Vi dro fra disse og opp i fjøset, da bøttet det plutselig ned med ei skikkelig regnskur og tordenen rullet over himmelen. Vi sto praktisk talt værfast inne hos lamungene. Jeg hadde akkurat løftet opp Sofie så hun skulle se hvordan regnet fosset ned utenfor. Da gnistret lynet i metallet der drageren er festet i taket på fjøset og det smalt med det samme. Sofie så ikke at det gnistret, men hun fikk virkelig med seg smellet. 

Man må jo bare late som ingenting når man har med seg unger. Ikke noe vits i å lage de redde for noe. Når jeg var liten så slo det ned hos naboen og det huset begynte å brenne. Jeg var livredd torden vær i mange år. Så når tordnen rullet så var det å stappe hunder og unger inn i bilen og kjøre til været var over. Værst var det med tordenvær på natta. 

 * *

Om man vil endre adferd så er det kun en selv som får gjort noe med det. Kun en selv og eget tankesett, så kan en få til store endringer med litt tid. Du kan ikke endre andre om de ikke vil endre seg selv, så start med deg selv.

Jeg er ikke redd tordenvær lenger. Det er ikke slik at jeg jubler når det er meldt tordenvær, men jeg kan sitte på verandaen og se på lynet på himmelen. Det er ikke så ofte noen dør av lynnedslag. Man kan faktisk bli streifet av lynet uten å få de store skadene.

Noen velger å betale for psykolog for å stokke egne tanker og handlingsmønster, men det finnes hauger og lass med selvhjelpsbøker og sider på nettet som er helt gratis. Du må ville endre adferd selv og ikke bare si at ting ikke går og at ting ikke kan gjøres sånn. Da setter du automatisk en sperre på at du vil endre deg selv.

På samme måte kan du la vær at det andre sier og mener ikke går inn på deg. Ikke alle er som deg da, får jeg ofte slengt til meg. Nei, men om de hadde engasjert seg bitte litt i egen velferd så hadde de ikke vært noen ynkelige nek som alt går inn på heller. Du veit hva du liker og ikke liker, du veit hva som gir deg energi og hva som suger energien ut av deg. Hvorfor oppsøke det som ikke gir deg noe? 

Man kan sikkert få seg til å like regnvær, men jeg kan vel ikke med hånda på hjerte se noe som helst positivt med å traske på tur i regnvær. Jeg har vært på så mye turer i regnvær, både i meldt og i overraskende regnskurer. Jo det er helt greit når man kommer til bilen og får skiftet, eller kommer hjem og får dusjet og litt fyr i ovnen. Men det er noe med regnvær hver jævla dag, som jeg hadde i ferien. 

Det er noen med våte hunder i ei uke, våte hunder i nærmere 100 mil i løpet av uka, våte hunder på hotellrom eller i hytte. Tror ikke det er mange som foretrekker regnvær når man har fri fra jobb. Gleder meg til jeg blir pensjonist, da skal jeg leve etter været.

Uhorvelig med varmegrader egner seg heller ikke om man har hund. Det er begrenset med aktivitet en kan holde på med i 30 varmegrader.

Etter den skikkelige regnskura som kom sammen med tordenværet så er det ikke så tørt i skauen lenger. Bekkene har vokst og det er litt bløtt i lyngen igjen. Jammen godt det ikke tok fyr med lynnedslag. Det er nok av skaubranner som raser nedover i Europa i sommer.

Så kanskje en skulle gjøre som unga, legge seg ned i graset og sove seg gjennom det?

Kalven til naboen holder seg fremdeles til flokken jeg ser etter. Den er flasket opp og burde slett ikke vært sluppet på skauen på egenhånd. Godt disse kuene godtok den, ellers er det ikke sikkert den hadde overlevd på egenhånd uten noe som helst sporing på seg.

Det er så si alltid en i flokken som står oppreist. Tror ikke jeg har sett dem en eneste gang jeg som alle har liggi og småsovet.

Så er det alltids en eller annen som kommer ut av småskauen.

Kalvene ligger stort sett uansett når flokken er i ro.

Men så er det kjekt med en liten sup når mora er i nærheten.

Flokken holder seg stort sett samlet. Det betyr vel bare at de trives i hverandres selskap.

Det er så trivelig å ha med seg Sofie, for hun spør stort sett om vi kan reise å se på dyra. Om det er kuer eller sauer, så vil hun stort sett ha med seg begge deler.

Hønefoss er ingen pen by

 

Om du skal si at Hønefoss er en pen by, må du legge godviljen til. Ikke bare litt heller, spør du meg. Det kan være glimtevis pent, men det generelle inntrykket jeg har av Hønefoss er ikke bra. Det er ingen rød tråd i hverken det ene eller andre. Noen steder er det prøvd litt...

Man trenger mat når man har ferie, man trenger drivstoff på bilen og man trenger å lufte noen hunder innimellom. Så da ble det en bytur med hunder etter at kopplammene hadde fått stellet sitt på morgenen.

Det var spådd utrykt for styrtskurer, litt torden og ikke det beste været for å finne på noe i. Ikke det at det er så mye å finne på når det er fellesferie heller. Masse folk og kø er ikke min sterke side heller.

Jeg parkerte på Petersøya og hadde tatt med meg fotoapparatet. Hadde tenkt å gjøre en sosialiseringsrunde med hundene i bye og avslutte i Søndre park for noen bilder foran dammen som er der, med fontene og det hele.

Etter flommens herjinger for noen år siden så er det nå fikset og ser forholdsvis bra ut ved brygga. 

Tidligere var det mest ender og noen svaner i området. Men nå var det en overflod av måker med en mengde måkeunger.

Måker er ikke så pene fugler egentlig

På bryggekanten var de mannsterke

Kanskje de ikke er flyvedyktige ennå, at det er derfor de sitter igjen på bryggekanten og ikke flakser over elva sammen med foreldrene.

Byetaten, parkvesenet eller hvem det nå er som har ansvaret for blomstene i byen har ikke gått for en rød tråd gjennom byens blomsterbed og krukker.

Arkitekturen i byplanen er heller ikke noe å skryte av.

Ugresset blomstrer fritt og sprer seg over evne.

Denne her er alltid like optimistisk

Her er vel den peneste delen av Hønefoss. Det er vel stedet en ville kalt gamlebyen i andre byer. Her heter det Nordsiden. Nordre torg og har klart å bevare den gamle bebyggelsen.

Ikke engang to potter som står ved siden av hverandre i enden av parkeringa har samme type blomster, ikke engang samme farger på blomstene. Som det står i mange kommentarfelt på nettet, her har det ikke vært noen voksne på jobb. Minner mer om rester etter beplantning av kirketjenerens graver som staten dekker kostnadene til.

Nordre park holder seg fin etter at det var noen voksne der på jobb for endel år siden og plantet stauder.

Kraftverket får ikke benytte seg av alt vannet, så fossen midt i byen har såkalt turistvann. Men har ikke Hønefoss mer å trekke turister med enn at det sildrer litt vann i elva gjennom byen, så er det dårlig stilt.

Fortjener ikke de som bor i byen å ha vann i fossen året rundt og ikke bare når det er flom?

Det er ikke mye annet som er pent i denne byen

Jernbanebrua i bakkant. 

Denne har stått her så lenge jeg kan huske

Her synes noen det var fint med kunstgress, sikkert praktisk så man slipper både luking og klipping langs kantene.

Lenge siden jeg har vært i byen skjønte jeg, for det hadde dukket opp mange nye butikker i gatene. Kjøpesenteret er jeg innom en gang i året eller så, så der er det sikkert endringer der også.

Varga gikk og tittet inn i de åpne butikkdørene. Utrolig mange frisører som vi passerte på den korte runden vår.

Snart er både elgen og bjørnungene i sitt rette element

Siden det er friluftslivets år i år, så har Turistforeningen mange planer og arrangementer. Men på tur med 100 andre det gidder jeg ikke. Hvorfor folk må samles for å få gjort noe har jeg aldri skjønt. Men gud forby om jeg nevner det. Da får jeg alltid i retur at ikke alle er som meg. Nei tenk så enkel verden hadde vært om alle var like. 

Langs gata der bussene stopper er det en lang hekk med nyperoser. De dufter nydelig og på høsten pynter de opp med røde nyper. 

 Krysset over Kongensgate som er hovedgata gjennom byen.

Der er nemlig inngangen til Søndre park. Der var det mange roser tidligere, plen og en dam med fontene,

Kråkene leitet nok etter fluer i kløverblomstene

Jeg må si jeg ble skikkelig paff da byens dam lå tørrlagt og fontena var avskrudd. En parkdam som ligger 50 meter fra elva er tørrlagt?

Nei da var det bare å fortsette gjennom parken og ned på stien de har laget elvelangs for å finne tilbake til bilen på parkeringa.

Bitte liten nordpadde unge. Den satt helt rolig på asfalten i håp om at ingen av hundene skulle få øye på den. Men Varga merket lukta.

Godt jeg ikke er gartner

Jeg fungerer ganske bra som latesombondekone og postmann, men noe gartner er jeg ikke. Sånn i en bisetning så nevnte bondekona at jeg kanskje kunne vanne litt planter som unga hadde sådd... Eh tror du det går så bra da? sa jeg. Ja da sa hun, hun hadde jo klart å holde liv i dem, så da klarte sikkert jeg det også. 

Jeg skal innrømme at det tok et par dager før jeg husket at "å faen" jeg skulle vanne blomster og jeg. Jeg er ikke noe reser til å vanne mine egne blomster heller. Hadde jeg ikke gått forbi dem og sett at de hang med hodet og begynte å se veldig tufse ut, så hadde ikke de fått særlig med vann heller.

Valget står nå mellom å berge restene, eller en snartur innom Plantasjen for å finne samme slaget i det minste. "Se så store de har blitt på 10 dager"! Ennå noen dager til de kommer hjem, så jeg får se hva jeg klarer å berge.

Jeg får trøste meg med at jeg kompenserer adskillig med de andre tildelte oppgavene mine. Aldri post i postkassa, dyra får tilsyn en gang i døgnet og kopplammene får mat morgen og kveld. Så får blomster være blomster. Hadde vært verre om det var motsatt.

 Tror ikke jeg fikk beskjed om å vanne de når de var i syden tidligere i sommer... jeg vannet de ikke da i alle fall.

Alltid et strå i veien som må ødelegge

Mamma passer på. Dette bildet er så koselig synes jeg.

Det er mye spising på dem i kveldinga, for hele dagen tror jeg de ligger i skyggen og bare lader opp.

Jeg fungerer ikke særlig i 25+ grader og varmere, så dette har vært en lat ferieuke for meg. Ikke at hundene har maset særlig på at det skal skje noe heller.

Jeg liker egentlig høsten bedre som årstid... sommeren er sjelden passelig.