Reparasjons alderen

Første dag på jobb etter ei uke med ferie var hardt. Det er fremdeles alt for varmt for at jeg skal fungere. Inne på kontoret er det 28 grader, selv med gjennomtrekk. Nei tenkte jeg på vei hjem, det er bare å plukke opp hundene og dra for å bade.

Når hundene hadde fått duppet seg og lå i skyggen etterpå, så kunne jeg spise de to berlinerbollene med vaniljekrem som jeg hadde kjøpt med meg fra butikken. Sitte dryppende våt og slikke sukker fra fingertuppene var godt da.

Legge seg på teppet og lese ferdig krimboka jeg har holdt på med noen dager nå. Jeg har hatt sånn til og fra vondt i nakken en god stund, men nå i ferien har jeg kjent at den venstre skulderen min ikke er helt bra den heller. Når jeg svømte nå så hørte jeg godt at den knaket i den for hvert svømmetak. Lyden bærer godt under vann. Den ble bare mer og mer vond, så det ble ikke mye svømming denne dagen. Fungerer dårlig å svømme med kun en arm. Men ligge på ryggen og flyte fungerte bra.

Etter å ha tørket et patre ganger så fant jeg ut at jeg burde dra hjem for å klippe plenen. Jeg skulle egentlig ha gjort det en stund, men når det er så varmt så er det uutholdelig å gå rundt på plenen, runde på runde.

Hundene kunne nok tenkt seg å vært litt til de også. Men jeg hadde fått vann i øret som ikke ville ut hverken med det ene eller andre forsøket. Pirke, riste, holde for nesa og blåse. Nei den dotten er der fremdeles. 

Vel hjemme og nyslått plen var jeg så svett at jeg hadde problemer med å få av meg kjolen. Lettere desperat for å få den over hodet var jeg litt småredd for at jeg kom til å revne den. Men det gikk bra. Alt ser mye bedre ut når man har slått gresset, så jeg knipset noen bilder etter at jeg hadde dusjet. Når man er svett så er småfluene ganske iherdige. Peonen har ennå noen få knupper, så den har blomstret lenge i sommer.

Tomatene begynner å bli modne, så nå kan Patran forsyne seg når hun kommer til helga.

Det er mengder med kart, men det blir ikke særlig framgang i modningen før det blir mørkere om kveldene. 

Sukkerertene har jeg spist av en god stund, så nå er det ikke så veldig mange igjen.

Druene er det mange klaser av i år og nå begynner de å bli ganske store. Er nok ikke så mange ukene før de begynner å endre farge.

Ennå kan jeg plukke inn en neve eller to om kvelden for å ha på vaniljeis.

Ennå er det litt tidlig på solbæra, den er i sureste laget.

Varga synes ikke de er sure, så jeg tok henne på fersk gjerning når hun plukket til seg en munnfull.

Jeg håper ikke at hun skjønner at de mørke bærene er knallgode og de røde ikke er modne. Bjørnebær smaker utrolig godt når de er modne. 

Jeg skjønte ikke hvorfor det aldri ble modne blåbær, men det er jo for at hundene saumfarer det ved enhver anledning. Men jeg fikk endelig smakt på ett bær i dag. Det var knallgodt, mye bedre enn de man får kjøpt på butikken.

Til tross for mange blomster på både plommetre og epletreet i vår når jeg kjøpte dem, så har det ikke kommet en eneste kart på noen av dem. Nå gjenstår det bare å se om de overlever vinteren.

Bringebæra er liten i år synes jeg. Det er ikke hagebær, men jeg synes nå de kunne vært litt større.

Jordvepsreiret er fjernet og jeg har plantet en syrin der isteden.. Hønsefamilien synes igjen og bare det kommer litt gras der nå, så blir det bra. Dagen før jeg slo plenen så fant jeg ett nytt hull som det kom veps ut av. Så det var sikkert noen som hadde overlevd den forrige kampen min. Men jeg hadde igjen gift til å blande ut jeg, så nå er det Lillian vs jordveps 2-1.

Siden jeg leste ut boka mi før vi dro hjem fra Breivannet, så var det bare å nyte vaniljeis med nyplukkede jordbær i den fine skåla jeg fikk for å passe dyrene forrige runde. Den potterosa der er merkelig. Den snur seg ikke etter lyset. Den var ganske bøyd, så snudde jeg blomstene inn mot veggen, men den strakte seg ikke mot lyset etter noen dager. Så skulle jeg se rosene så måtte jeg snu den tilbake igjen. Rosene begynner å bli litt brune i kantene, så den er snart avblomstret, så det kan jo være årsaken. Jeg får knipe dem av når de er helt visne, så kanskje det kommer noen knupper.

Jeg har knepet av de første ringblomstene og lagt til tørking, så nå er det bare å vente på mer blomstring.

Breivannet leverer

Nest siste dagen i andre ferieuka mi så ble det bare latskap og kos. Jeg dro innom på butikken på Sokna når det begynte å bli litt varmt på verandaen. Kjøpte med pepsi med sitron da de ikke hadde med lime som jeg liker best. Jeg synes den med mango var knallgod, men den solgte nok ikke nok og utgikk av sortimentet. Mener de har prøvd seg på sitronsmak tidligere... Men boller med rosiner og ei bok jeg hadde startet på tidligere på dagen.

Bikini, pledd fra bilen og et håndkle. Hundene skjønte vi skulle noe, så de hoppet inn i bilen, overlykkelige om at det ble litt aktivitet.

Vannet var nesten varmere denne dagen, enn det hadde vært dagen før når jeg og Sofie badet. Da kom Kenneth og Sigurd for å ta kveldsbadet med oss. 

Trengte ikke håndkle egentlig, for man tørket på et blunk i sola. Når jeg kom var den eneste ledige plassen en litt skrå fiskeplass. Fordelen var at det var fjell der, men det var slett ikke rett. Fjellet var ikke glatt, men litt uti vannkanten var det skarpe små steiner. 

Det resulterte i at jeg hadde skikkelig såre bein når jeg kom hjem til kvelds. Er visst ikke så vant til å gå barbeint som jeg har vært tidligere somre.  Jeg sendte ei melding om at jeg badet og hadde tenkt å bli ved Breivannet resten av dagen, så om Sofie ville komme for å bade til kvelds så var det bare å si ifra.

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg badet, for det ble rimelig hett når en lå på fjellet som skrådde ned mot vannet. Hundene fikk fire bad på den tiden vi var der.

De var bunnet så de rakk ned i vannet for å drikke og langt nok til å kunne ligge i skyggen fra buskene. Men det virket som de foretrakk å kunne tørke i sola de også.

De få skyene som var merket man lite til. Ikke alle nådde foran sola heller. Ingtid kom kjørende med Sofie og Hedda, så i kveldinga fikk jeg selskap,

Selv om plassen ligger rett i veien så lå hundene og sov helt til Varga hørte en kjent bildur.

 

Sofie er kjempeglad i å bade om det er ute eller inne.

Svømme selv er heller ikke noe problem og hun spant rundt mellom oss ute i vannet.

Varga lå til tørk mens vi badet, for jeg hadde duppet mine hunder rett før de kom. Greit at de tørker litt før de skulle inn i bilen og være med på runden for å sjekke dyra til kvelds.

Til og med Pink hoppet ut i vannet for en svømmetur helt av seg selv. Da er det varmt da.

Overnattingsgjest

 Årets ringblomster har begynt å blomstre og jeg må begynne å knipe av noen av dem, så jeg får laget ringblomstsalve i år også. Det er så mange som vil ha slik salve, er kjempefornøyd med dem og spør etter mer. Patran er en stor ambassadør for distribusjonen og jeg får tilsendt tilbakemeldinger fra venninnene om hvor fornøyde de er.

Spesielt på sår for å få dem til å gro når de er betente, når man er solbrent, når man har brent seg på brennesle og ellers ikke er helt bra i huden. 

Jeg har igjen noen få bokser med salve fra sist gang jeg laget det. Jeg har også igjen en halv liter med ringblomstolje, som har stått mørkt og tett inne i skapet. Jeg må bare innom et sted de har småbokser så jeg har dem klare til jeg skal lage ny dose.

Sofie har vært på overnatting et par netter når jeg hadde ferie, og som alltid har vi koset oss veldig. Hun er så trivelig å ha på besøk, særlig nå som  du kan snakke med henne og hun svarer i setninger.

Ringblomster kommer i mange forskjellige varianter. Man må bare huske å ikke plukke alle blomstene, men la noen utvikle seg til frø også. Da slipper man å kjøpe frø året etter.

Jeg og Sofie var en tur nede i elva ved fossen for å duppe oss litt. Der så vi at kantarellen hadde kommet allerede. Jeg har ikke sett noe til den ellers i skauen når jeg har vært der med hundene.

Når jeg var nede i elva tidligere i uka, når det hadde regnet mye, så var den ganske brun og det flommet mye vann. Det var på tide for elva var blitt ganske liten til tross for at jeg syntes det hadde vært mye dårlig vær.

Men man trenger ikke ut i sola og gå for å få avkjølt seg. Sofie og Varga synes baljebading og spruting på verandaen er like gøy som å svømme rundt eller være på stranda. Det er kaldere i skyggen og vi har alt innen rekkevidde.

Første natta lå vi inne. Det var hett med gjennomtrekk og delvis uten dyne gjennom natta.

Oliver foretrekker også skyggen om dagen og ikke minst liker han kos. Han er virkelig tålmodig med Sofie og hun kan bære han med seg rundt omkring. Men solkrem og katter som røyter blir en ganske klissete kombinasjon.

Hele dagen gikk hun uten bleie og sa i fra så vi gikk på do. Kjempestolt uten uhell. Men om natta er det greit å ha på bleie ennå. 

Selv om vi ikke slo opp teltet før vi skulle legge oss, så var det jammen varmt der. Jeg hadde tømt senga mi, så vi lå på overmadrassen og hadde dyne. Litt komfort må man ha.

Hun hadde nok sovnet mye tidligere om det ikke var for en overivrig Oliver som turnerte rund utenfor teltet.

Ikke nok med at han turnerte over taket på innerteltet, han kikket inn i myggnettingen også. Jeg skjønner at det ikke er det enkleste å ligge rolig og late som katta ikke er der da.

 Hun likte ikke at han presset klørne sine gjennom teltduken.

Langt om lenge så la katten seg i det minste.

Men Ole Lukkøye kom etterhvert sigende og tok over. Da kunne jeg vanne litt planter og ikke minst drivhuset før jeg skulle sove også.

Når jeg skulle legge meg så var hun litt kald, så jeg breide litt dyne over henne.

Vi så etter dyra og spiste mat og litt godteri, er jo tross alt ferie hos bestemor. Så dro vi på Breivannet for å bade litt.

Når det var på tide med litt middag så kjørte jeg henne hjem, og takket for et veldig trivelig og begivenhetsrikt besøk.

Stolt lita jente

 

Sofie storkoser seg sammen med dyr, særlig når hun får hjelpe til. Bare se så flink hun er når hun er med på stellet av kopplammene. 

Sitte litt på armen så hun slapp å klappe bare beina eller være avhengig av at hestene bøyde seg ned til henne.

Selv om islandshestene ikke er de største, så er de giganter når man er 2,5 år og ikke særlig høy selv heller.

Hestene pleier å gå oppe i skauen på dagtid, for å få litt skygge og større område å bevege seg på. Så er de ved stallen på natta, der det er tak. Når jeg og Sofie sendte melding til Åse om hun var hjemme, så ventet hun med å sette hestene opp i skauen til vi kom.

Åse hentet grimer så vi kunne leie de opp i skyggen for å børste dem litt før vi  tok dem opp i skauen.

Ei som var kjempestolt

Dyrehviskeren i aksjon

Ei som fikk stjerner i øynene når Åse kom med rosa veske med små børster,

Skikkelig flink var hun til stallstellet

Hun var så stolt

Hun holdt i leietauet over jordet og opp i skauen,  så ble det litt kos før vi gikk tilbake til stallen. Der fikk stallhjelpa betalt med en is. 

Takk for titten Åse.