Nesbrusteinen og Granerudsteinen er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen. Jeg kom over
en blogg for noen år siden og tanken var sådd. Ja hva gjør man med slik informasjon som en dumper over? Jo man tar turen! Helle er også nysgjerrig, så på lørdag ble det tur til Aker på oss.
Granerudsteinen ble allment kjent gjennom oppslag i
Budstikka og
Dagbladet sommeren 2024. Den hjerteformede steinen har blitt omtalt som et mysterium i avisene, og kjennskap til steinen har blitt etterlyst flere ganger uten at noen har meldt at de vet noe om den. Asker og Bærum Historielag har oppsøkt flere mulige kilder i forsøk på å fremskaffe opplysninger om steinen. Uten resultat hittil.
Denne steinen var det ikke så vanskelig å finne. Det var en veldig god beskrivelse i bloggen jeg linket til høyere opp i innlegget.
I starten var vi litt i tvil om det var tre fire forskjellige steiner, men etter å ha googlet litt og funnet noen artikler så fant vi ut at det var to steiner som lå på to forskjellige steder.
Steinen var forholdsvis stor, jeg hadde egentlig trodd den var mindre. Det er ikke så enkelt å se på størrelsen på de bildene jeg hadde funnet på nettet.
Jeg måtte jo ta på dem og ansiktene var utrolig glatte når man kjente på dem. Steinen var veldig ru, men ikke så mye mose på. Det kan nok komme av mangelen på rein i sommer.
Laila Samuelsen lanserte høsten 2024 en ny teori om at ansiktene kan ha blitt laget av en bygningsarbeider med steinhoggingskunnskaper . Området Korpåsen like ved ble utbygd med boliger rundt 2000–2002, og Gullhella sykehjem (bo og behandlingssenter) ble utvidet i 2010. Samuelsen spekulerer i om en arbeider kan ha hugget ut ansiktene på fritiden. Teorien begrunnes med at tidspunktet passer (moderne tid) og at en slik person kan ha hatt tilgang til utstyr og ferdigheter. Skeptikere påpeker at det er underlig om noen lager et slikt kunstverk uten ønske om publisitet eller synlighet . Samuelsen svarer at kanskje nettopp anonymitet og avsides ro var hensikten – at kunstneren ville ha verket for seg selv ute i skogen
Det var en informasjonsplansje som var satt opp ved steinen.
Jeg fant ut at kanskje hundene kunne posere litt, for å få fram hvor stor denne steinen egentlig var.
Milo er ikke like vant til å posere som det Varga er, så når Helle skulle få han til å sitte rolig benyttet Varga muligheten for å gjøre det hun mente var mest fornuftig.
Men vi ga oss ikke. Vil du ikke, ja så skal du!
Så kunne vi gå tilbake til bilen for å plott inn neste adresse for å finne Nesbrusteinen også.
Så ut som en dinosaur munn denne rota der.
Det viste seg at denne steinen var et godt stykke unna, så vi kjørte avgårde, kom til enden av en vei som ble til gangvei. Vi fant etterhvert ut at vi måtte parkere og gå ned denne veien.
Denne steinen lå inne i hagen hos noen, ikke i innkjørslen som vi hadde lest oss til. Den var ikke halve størrelsen engang. Men stor nok.
Nesbrusteinen, med et uthugget menneskeansikt ble funnet i 1955 under gravearbeid på en eiendom på Nesbru. Steinen skal da ha ligget ca. en meter under bakken. Den ble flyttet til kanten av innkjørselen på eiendommen. I 1964 ble den registrert av Svein Wilhelmsen som et mulig fornminne. Året etter, i 1965, var arkeolog Elisabeth Skjelsvik fra Oldsaksamlingen på befaring. Hun vurderte ansiktssteinen til å være av yngre dato, og ikke et fornminne.
Dagens eier, Astrid Weinholdt, overtok eiendommen i 1976 og ble gjort oppmerksom på steinen med det godt synlige ansiktet. Siden den gang, muligens på grunn av klimaendringer og økende vannsig i grunnen, har steinen sunket merkbart ned i grunnen, og i 2023 var bare toppen av steinen synlig. I mai 2025 ble steinen løftet og flyttet av Asker og Bærum Historielag til der den ligger nå. Eieren og Asker og Bærum Historielag synes steinen kom mer til sin rett her, og den er nå mer tilgjengelig for interesserte. I innkjørselen til Breivikveien 1 på Nesbru kan du selv ta deg en tur og se steinen. Asker og Bærum Historielag har satt opp et informasjonsskilt på stedet.
Da Budstikka skrev om steinen i 2024 uttalte både kunstfaglig rådgiver i Asker Kommune (Vibeke Hermanrud) og tidligere bestyrer av Asker Museum (Fredrikke Hegnar von Ubisch) seg, uten at det kom frem noe som kunne oppklare saken.
I etterkant av avisoppslag om den hjerteformete steinen mellom Bondistranda og Gullhella, Granerudsteinen, lurte eieren av Nesbrusteinen på om det var sammenheng mellom ansiktene og kontaktet Budstikka.
Før vi dro hjem ble det kyllingkebab i en bakgård i Asker. Om du er litt interessert i litt uvanlige ting, så er det en liten gåtur fra parkeringa på Kiwi. Parkering ved Bondistranda, sikt inn på Pets butikken og over brua. Stien inn til høyre og opp en sti mot et byggefelt. Da er steinen på venstre side av stien. God tur.
