Orrhaneleik

Med sola forholdsvis høyt på himmelen satte jeg og Merethe kursen for Abbortjern.

Det var helt vindstille og småfuglene kvitret i vilden sky. Overraskende nok så tok det ikke lang tid før vi kunne høre orrhanene spille, til tross for at det var veldig tidlig ennå. Vi peilet oss inn i riktig retning og prøvde å finne riktig myr for dansen. Det spørs om vi var litt seint ute på året, det ble liksom så fryktelig fort bart i år.

Etter en stund kom vi fram til restene av en barhytte og det var tydelige spor, som viste at det hadde gått noen der tidligere i år. Vi var nok ikke stille nok når vi listet oss fram i lyngen heller, for plutselig fløy det opp tre orrhaner og holdt lav seiling over myra og stille ble det.

Vi fant oss en furulegg å hvile ryggen mot for å vente på solnedgangen, i håp om at fuglene skulle finne for godt å starte spillet på en myr inærheten av oss. Men det ble med håpet.

Helt stille ble det etterhvert, selv småfuglene fant ut at dem skulle hvile nebbet litt. Det gjorde orrhanene også, så vi tuslet tilbake til bilen for å kjøre hjem. Neste år skal vi være litt tidligere ute og kanskje planlegge litt lenger. Men det er nå koselig i skauen da.