onsdag 12. september 2012

Sognafarets King of Jupiter "Blackie"


Da er King of Jupiter, vår Blackie - borte for alltid. En flott turkamerat og vår families lillegutt. Han ble 7 år. Som lyn fra klar himmel bet han meg(matmor) under rasten på toppturen vår sist søndag. Dyrlegen undersøkte og tok røntgen, hun trodde det satt i hodet. Blackie har ikke vist tegn på denne adferden tidligere og han viste heller ikke tegn til at han husket hva som hadde skjedd etterpå. Vi hadde ikke noe annet valg enn å la han sovne inn.

Wibekke




tirsdag 11. september 2012

Se her'a!


Se hvem sjefen hadde med hjem til meg etter jobb i dag da!


Sjefen hadde fått for seg at hun skulle ha bilde av ALLE sammen på samme bildet, siden det ikke ble det sist sekretæren var her pga regnet.


Mina


Første mann hjem igjen...


Ennå klarer jeg å løpe litt fortere enn henne.


Se så fine vi er alle sammen når vi er samlet. Happy og Mina bor ikke her, men det er kjempekos å ha besøk av dem. Gjett om dem er slitne når dem drar hjem igjen!


Tenk at jeg skal ha mitt første overnattingsbesøk i natt ...

Foto shoot


På jobben i dag så ble det bråbestemt at Mina skulle være med meg hjem i dag og bli til i morgen. Oliver er på rypejakt hele uka og Mina kjeder seg bitte litt. Siden Heidi er aleine denne uka, så sa jeg at da kunne jo Mina komme hit og få ut litt energi mens hun var på foreldremøte. 


Det var på med bånd på flatene ellers så hadde de havnet i elva alle sammen før vi fikk knipset noen bilder i det heletatt.


Men det er ikke så enkelt når alle helst vil aiere fritt etter en dag i hundegården, men mørke skyer truet i horisonten så vi måtte bli ferdig før regnet kom igjen. Det kom ei skikkelig skur når Merethe og jeg kjørte oppigjen i dag.


Ada, Tessy, Happy, Malin, Lady og Mounty


Min store lidenskap...



mandag 10. september 2012

Livet er herlig...


Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fryktelig lykkelig!


Tenk å få løpe så mye en vil på jordet når det er tresket. De svarte dottene har sagt at det kom til å bli gøy når åkeren er borte, men at det skulle bli sååååå gøy det hadde jeg ikke trodd!


Om en liten stund så kommer det noe som heter snø også, det er visst like gøy... da blir alt hvitt og noe kaldere enn nå. Vet ikke helt om jeg liker at det skal bli kaldere da... men snø kan jeg alltids teste ut.


Siden Merethe hadde nytt kamera så måtte jeg posere bitte litt, men det er jo ikke særlig gøy å være rolig da... men jeg kunne jo trenge en bitte bitte liten pause... kanksje?


Sånn åker er snodige greier. Etter at jeg kom hit til landet så har den bare vokst og vokst og skiftet farge fra grønt til gult... nå kjører dem rundt i en kjempestor grønn maskin og sluker all åkeren. Alt blir borte inne i denne maskinen, før det til slutt blir helt fult. Da sputter denne maskinen alt sammen opp i en henger. Så begynner den å spise igjen, sluke mer åker... ehhh skjønner ikke det helt jeg.


Det er litt slitsomt å løpe når jeg er forholdsvis kort i beina i forold til de svarte pelsdottene. Men jeg holder følge!


Nei jeg hviler ikke!!! Jeg bare venter bitte litt...

Foreldremøte med frustrasjoner


Stressende dag, med foreldremøte rett etter jobb omtrent. Bare hjemmom for å fore dyr og spise litt restemat. Og egentlig så burde jeg ikke gå på sånne foreldremøter. Etter tre unger, nå med minstemann som har startet i femte klasse, så har det blitt noen foreldremøter opp gjennom. Jeg blir like grinete og småsint på hvert eneste ett.  Når voksne folk fnyser av hvor enkelt det er å sitte vakt i ungdomsklubb, men ikke har den minste snøring på hvilket ansvar du egentlig har den gangen det faktisk skjer noe... ikke alle har en båt å rømme i som visse andre talentløse ledere... Tenk over hva du påtar deg. Jeg er ikke vakt for en bunt mindreårige!



Merethe var flink å ta med hundene på jordet for at de skulle få løpe litt i dag, samtidig som hun fikk testet det nye kamera sitt.


Hovedtemaet var nasjonale prøver som i og for seg ikke er noen stor sak spør du meg. Om unger som er så si ti år ikke klarer å sitte rolig og svare på spørsmål i 90 minutter, så har vel skolen ikke gjort gode nok forberedelser. Så store unger har ikke behov for å vase rundt som en hvileløs masse i tide og utide. Vi fikk se eksempler på oppgaver som startet helt utrolig enkelt og fikk stadig vanskeligere utvikling. Så fikk vi se hvor langt de klarte å jobbe seg gjennom heftet med oppgaver iløpet av de tilmålte minuttene. 


Tror skolen var betraktelig bedre før. Vi hadde skoletimer på 45 minutter fra første klasse. Vi måtte sitte rolig og vi måtte følge med og ikke minst så hadde vi respekt for læreren vår! Nå har dem økter på knappe halvtimen før de skal bytte fag igjen. De har ikke ro og krav som de må fylle. Jeg har vært i klassen en times tid i forbindelse med skolejubileet. Da skulle elevene drive med håndarbeid til opplegget var over og læreren kom tilbake til klassen. Så starter de sin hvileløse ferd rundt vasende med strikkepinner og stoppenåler. Da var det sitt og bli og hold deg der! Rett og slett hundeoppdragelse. Tror verken hund eller barn har godt av dill dall dull jeg da. 


Etter å ha jobbet på et kurssenter for vanskeligstilte ungdommer i elleve år, så har jeg litt erfaring med resultater av at de aldri har blitt stilt krav til. De blir ikke greie å ha i hus før de skjønner at livet krever noe tilbake av dem.


Siste saken som var oppe skjønte jeg egentlig ikke helt, for det var liksom ikke noe som skulle fortelles hva det var... hvorfor da bringe saken på bane? Men tydeligvis så var det ett eller annet som var skrevet på FB om at en eller annen foreldre hadde skrevet noe om at de ikke var enige i skolens plan mot mobbing. For det var visst en sak nå som var ganske stor og den skulle bli MYE større. Flere spurte hva det var ettersom det tydeligvis bare var læreren som ikke hadde lov å kommentere saken og denne ene mamman som visste noe. Tror egentlig det bunnet ut i at det var skrevet noe til en eller annen elev også som ikke var mobbing, men denne eleven hadde missforstått saken og følte seg mobbet. Ehhh har du ikke mer å komme med så kan du jo holde kjeft spør du meg. Hensikten med å ta det opp var i allefall ikke å få løst saken eller komme til bunds i den eller hva hun nå hadde håpet på. 


Mulig jeg har drevet med feil oppdragelse av mine unger, men jeg har da prøvd å lære dem å være selvstendige vesner som står for det de mener og sier det de mener og ikke finne seg i all mulig svada som andre måtte dytte på dem. Argumentet "alle andre får/gjør" har aldri fungert for meg. De må da argumentere for sine meninger, har de ikke noe argument så er ikke påstanden gjenomtenkt. Har en lært seg å være litt selvstendig så er en heller ikke så sårbar. Da er andres meninger og synspunkter "uvesentlige", du har gjort deg opp din egen mening og står ved den.


Du er den som har mest styring over ditt eget liv, ikke forvent at alle andre skal ordne opp for deg. HVEM eier problemet, er det deg så må du løse det, er det ikke deg nei så blås i det. Jeg er så lei sutrete folk som står fram og tror de er helt hjelpesløse og må ha hjelp. De tar det faktisk som en selvfølge at andre ordner opp for dem. 


Min medfølelse må folk faktisk gjøre seg fortjent til. Et annet problem for folk er også at dem ikke klarer å skille sak og person. Noen skiller heller ikke mellom privat og jobb. Noen blander til og med alle fire tingene...


Dumbo kom også innom en tur...

Konklusjonen må vel være at Merethe har kjøpt seg et bra kamera. Bra bilder med fin skarphet til at hundene stort sett har full fart. En annen hyggelig ting er også at jeg har kjøp billetter til Anne Kat Herland show på Latter i november. Det blir knallbra, gleder meg utrolig mye til en jentetur til Hovedstaden! På onsdag skal Happy hjem igjen så det er bare å krysse fingrene for oppholdsvær, så det kanskje kan bli noen flotte bilder. For jeg har nemlig invistert i nye bånd til fire av hundene. Har bestilt to til også når de kommer inn igjen til Hans Ole. Sier ikke noe om dem før det blir bilder, så kan du lure litt. 

søndag 9. september 2012

Oppdretterseminar

Jeg kom tilfeldigvis over at Oslo Hundeskole hadde oppdretterseminar på Hadeland Glassverk i dag. Da var det bare å melde seg på, for det er viktig å få innpulser fra andre rasesynspunkter enn bare retrievere også.


Anne-Catrine Edoff åpnet ballet med et veldig interessant innlegg på 3 timer om valpens liv fra fødsel til levering. Hun hadde drevet oppdrett på shafer i mange år før hun ga seg fordi hun ikke hadde en egnet tispe til å føre rasen videre. Etterpå hadde hun hatt 14 valper som hun hadde kjøpt fra andre, av diverse raser. Men aldri noen som hadde så bra gener å føre videre at hun ville ha noe kull på dem. Hun var veldig klar på at alle hunder trengte ikke å føre sine gener videre. Om de ikke hadde noe å tilby neste generasjon så skulle man la være. Hun holdt foredraget på en slik måte at tilhørerene faktisk fikk noen tankevekkere. For som hun åpnet med å si, en tredje del av oss ville nikke anerkjennende til det hun fortalte, en tredje del ville begynne å tenke over det hun sa og den siste tredjedelen ville riste på hodet og si at den dama var gal. 



Hun hadde en vinkling av hvorfor FCI godkjenner "lagde nye raser" forholdsvis fort. De vil heller ha en viss kontroll med denne avlen, enn at det skal bygge seg opp et voksende marked utenfor. Må si jeg på en måte er enig i det, men sånn har ikke jeg sett på saken tidligere. Men jeg må si jeg fortsatt holder ved at når det finnes over 400 registrerte raser så må det da finnes noen bruksegenskaper hos en hunderase som passer akkurat deg, uten at en trenger å finne opp en ny rase.


Så kom en del jeg trodde ville bli veldig interessant, men det var en stor skuffelse. Det var en instruktør i Oslo Hundeskole som tydligvis har kurs for unger. Temaet var valpekjøpere med barn. Problemet er jo ikke de valpekjøperene som hører på hva du har å si og hva du har erfart. Problemet er jo de som ikke gidder å gjøre som du har sagt er lurt. De kommer igjen når valpen nærmer seg året og de faktisk ikke klarer helt å håndtere hunden lenger. 


Ronja synes det er kjedelig å posere, så da er det bare å knipse mens hun er i go'lune.

Dagen ble avsluttet med Dag fra Royal Canin som var på oppdretter seminaret til Retrieverklubben også. Så der var det lite nytt. 

Kjekt med utstilling


Skikkelig digg å vær med på utstilling når jeg ikke skal i ringen. Da kan en bare nyte dagen med Patran!

Utstilling på Holemoen


Jeg og Patran tok med oss Tessy, Mounty, Happy og Ronja på utstilling på Holemoen på lørdag. Ingen store resultater, men to røde sløyfer og ingen plassering. Men koselig var det og mye hundeprat ringside. Tessy fikk en blå sløyfe, men ble plassert fordi det var for få i klassen med rød sløyfe. Kan ikke si jeg har helt skjønt poenget på akkurat det på de nye utstillingsreglene.



Kritikkene ligger under linken aktiviteter på hjemmesiden. Ny pappa til Happys kommende kull ble også ordnet. Jeg hadde tidligere funnet en jeg hadde tenkt å bruke, men de har begge samme svakheten så da ble det til at jeg byttet. Nå er det bare å vente på løpetid... Det er veldig fristende å beholde en tispe fra denne kombinasjonen, da Santos bestemor er søsteren til Lissie. Det vil da bli en kryssing mellom begge mine linjer akkurat som edelstein kullet var. Da hadde jeg jo ikke noe kapasitet til å beholde noen, i og med at Ronja var planlagt.

Tenke tenke tenke... godt det er langt fram.

Endelig er sekretæren på besøk!


På torsdag hadde sjefen med sekretæren fra jobb så vi skulle ta noen bilder egentlig, men det hadde ikke jeg og Mina særlig tid til nei. I oktober kommer Mina og skal være her i nesten en uke, gjett om jeg gleder meg da eller?


Siden sekretæren er med på skautur, så er vi vel på firmatur da kanskje?


Mina var ikke redd for de svarte pelsdottene hun heller, så vi løp mellom beina på dem bare for å få dem til å snuble. Men det klarte vi bare nesten...


Her har det gått rådyr, så her må vi sjekke veldig godt... tenk om vi finner det!


Vi var litt uheldige med været, for akkurat på torsdag så regnet det. Hele resten av uka så har det vært sol! Men Mina gjorde ikke noe av litt vann hun da, akkurat som meg. Bare jeg slipper å svømme så er vann helt greit.


lørdag 8. september 2012

fredag 7. september 2012

Alle mine samlet i skauen...


Ada, Tessy, Mounty, Malin, Lady og Happy

Når Happy er på besøk så må jeg passe på å ta noen gruppebilder av den flotte gjengen min. Jeg hadde lånt med meg Mina fra jobb også, men de to fikk jeg ikke til å sitte så lenge rolig at jeg fikk tatt noe bilde. Men bare de blir eldre så går det seg til. Men to valper som ikke har sett hverandre på snart en måned, så er det klart det er mye mer gøy å leike med hverandre enn å posere for meg. 


Endelig har pappa begynt å treske, så da er det full fart rundt på jordet for å leite etter mus.


For ikke å snakke om å få gnidd pelsen skikkelig full av halm og kornbøss.


Mina begynner å bli riktig så stor.


Ronja var helt i hundre hele tiden mens Mina var her. Når jeg kjørte Mina hjem ved sju tiden så sovnet hun tvert og sov så si til dagen etter.


Når vi nærmet oss husene igjen så var nok de små bitte litt glade for at turen var over. De begynte å bli litt slitne.


Begge var veldig opptatte av om jeg kom og ikke sto igjen, så det var ikke så godt å få tatt noen bra bilder av dem.