Foreldremøte med frustrasjoner

Stressende dag, med foreldremøte rett etter jobb omtrent. Bare hjemmom for å fore dyr og spise litt restemat. Og egentlig så burde jeg ikke gå på sånne foreldremøter. Etter tre unger, nå med minstemann som har startet i femte klasse, så har det blitt noen foreldremøter opp gjennom. Jeg blir like grinete og småsint på hvert eneste ett.  Når voksne folk fnyser av hvor enkelt det er å sitte vakt i ungdomsklubb, men ikke har den minste snøring på hvilket ansvar du egentlig har den gangen det faktisk skjer noe... ikke alle har en båt å rømme i som visse andre talentløse ledere... Tenk over hva du påtar deg. Jeg er ikke vakt for en bunt mindreårige!

Merethe var flink å ta med hundene på jordet for at de skulle få løpe litt i dag, samtidig som hun fikk testet det nye kamera sitt.

Hovedtemaet var nasjonale prøver som i og for seg ikke er noen stor sak spør du meg. Om unger som er så si ti år ikke klarer å sitte rolig og svare på spørsmål i 90 minutter, så har vel skolen ikke gjort gode nok forberedelser. Så store unger har ikke behov for å vase rundt som en hvileløs masse i tide og utide. Vi fikk se eksempler på oppgaver som startet helt utrolig enkelt og fikk stadig vanskeligere utvikling. Så fikk vi se hvor langt de klarte å jobbe seg gjennom heftet med oppgaver iløpet av de tilmålte minuttene. 

Tror skolen var betraktelig bedre før. Vi hadde skoletimer på 45 minutter fra første klasse. Vi måtte sitte rolig og vi måtte følge med og ikke minst så hadde vi respekt for læreren vår! Nå har dem økter på knappe halvtimen før de skal bytte fag igjen. De har ikke ro og krav som de må fylle. Jeg har vært i klassen en times tid i forbindelse med skolejubileet. Da skulle elevene drive med håndarbeid til opplegget var over og læreren kom tilbake til klassen. Så starter de sin hvileløse ferd rundt vasende med strikkepinner og stoppenåler. Da var det sitt og bli og hold deg der! Rett og slett hundeoppdragelse. Tror verken hund eller barn har godt av dill dall dull jeg da. 

Etter å ha jobbet på et kurssenter for vanskeligstilte ungdommer i elleve år, så har jeg litt erfaring med resultater av at de aldri har blitt stilt krav til. De blir ikke greie å ha i hus før de skjønner at livet krever noe tilbake av dem.

Siste saken som var oppe skjønte jeg egentlig ikke helt, for det var liksom ikke noe som skulle fortelles hva det var... hvorfor da bringe saken på bane? Men tydeligvis så var det ett eller annet som var skrevet på FB om at en eller annen foreldre hadde skrevet noe om at de ikke var enige i skolens plan mot mobbing. For det var visst en sak nå som var ganske stor og den skulle bli MYE større. Flere spurte hva det var ettersom det tydeligvis bare var læreren som ikke hadde lov å kommentere saken og denne ene mamman som visste noe. Tror egentlig det bunnet ut i at det var skrevet noe til en eller annen elev også som ikke var mobbing, men denne eleven hadde missforstått saken og følte seg mobbet. Ehhh har du ikke mer å komme med så kan du jo holde kjeft spør du meg. Hensikten med å ta det opp var i allefall ikke å få løst saken eller komme til bunds i den eller hva hun nå hadde håpet på. 

Mulig jeg har drevet med feil oppdragelse av mine unger, men jeg har da prøvd å lære dem å være selvstendige vesner som står for det de mener og sier det de mener og ikke finne seg i all mulig svada som andre måtte dytte på dem. Argumentet "alle andre får/gjør" har aldri fungert for meg. De må da argumentere for sine meninger, har de ikke noe argument så er ikke påstanden gjenomtenkt. Har en lært seg å være litt selvstendig så er en heller ikke så sårbar. Da er andres meninger og synspunkter "uvesentlige", du har gjort deg opp din egen mening og står ved den.

Du er den som har mest styring over ditt eget liv, ikke forvent at alle andre skal ordne opp for deg. HVEM eier problemet, er det deg så må du løse det, er det ikke deg nei så blås i det. Jeg er så lei sutrete folk som står fram og tror de er helt hjelpesløse og må ha hjelp. De tar det faktisk som en selvfølge at andre ordner opp for dem. 

Min medfølelse må folk faktisk gjøre seg fortjent til. Et annet problem for folk er også at dem ikke klarer å skille sak og person. Noen skiller heller ikke mellom privat og jobb. Noen blander til og med alle fire tingene...

Dumbo kom også innom en tur...

Konklusjonen må vel være at Merethe har kjøpt seg et bra kamera. Bra bilder med fin skarphet til at hundene stort sett har full fart. En annen hyggelig ting er også at jeg har kjøp billetter til Anne Kat Herland show på Latter i november. Det blir knallbra, gleder meg utrolig mye til en jentetur til Hovedstaden! På onsdag skal Happy hjem igjen så det er bare å krysse fingrene for oppholdsvær, så det kanskje kan bli noen flotte bilder. For jeg har nemlig invistert i nye bånd til fire av hundene. Har bestilt to til også når de kommer inn igjen til Hans Ole. Sier ikke noe om dem før det blir bilder, så kan du lure litt.