Ringerike krematorium og Hønefoss kirke
Siden det ikke ble kurs på oss forrige helg så fant jeg ut at Hailey kunne ha godt av en bytur i går etter at vi hadde kjørt Patran på skolen. Vi parkerte i enden av kirkegården, der var det rein fin snø som var nymåket. Jeg pleier å parkere i parkeringshuset når Hailey er med, men der regnet jeg med at det var masse salt etter været de siste dagene. Da er det like greit å droppe det. Hun har kjørt forholdsvis mye heis som valp, så vi kan drøye det til det blir litt tørrere i gatene.
Ringerike krematorium ligger på Sørsiden i Hønefoss, mellom Hønefoss kirke og Storelva. Krematoriet ble vigslet av biskop Dagfinn Hauge den 18. august 1971. I tillegg til krematoriet inneholder anlegget et større gravkapell i samme bygg og (i et selvstendig bygg) Hønefoss kirkestue, som ble innviet den 13. april i 1980. Når det ryker i pipa på krematoriet så trenger en ikke være Einstein for å skjønne hva som foregår.
Ovnen er svært avansert og når en temperatur på opptil 1.200 grader, høyere enn smeltepunktet til gull. Dermed blir alt borte. Alt som befinner seg i ovnen under kremasjonen havner i urnen. Unntaket er proteser, som sendes til gjenvinning. Etter selve bisettelsen sendes kisten med heis ned til kjelleren, hvor den settes på et kjølerom.
Når kisten settes inn i ovnen kjøres temperaturen opp, og en gjennomsnittlig kremasjon varer i omtrent én time og ett kvarter. Alt som ligger igjen i ovnen samles og males til fint støv i en egen maskin. Deretter helles det over i urnen og brikken med urnenummer legges i. Urnen plasseres på et eget rom, i påvente av at pårørende henter. Det er cirka 200 kremasjoner i året.
Vi fortsatte langs elva oppover i håp om å få se både ender og svaner. Til tross for gråvær og noen regndrøpp i lufta så var det helt greit å ta en runde i byen en onsdag formiddag.
Jeg så mange ender på andre siden av elva nede ved brygga som elvebåten
Dronning Tyra pleier å ligge om sommeren. Så vi gikk over brua så vi kom dit.
Graffitikunst på brukarret under Hønefoss bru.
Det gamle brukarret står fortsatt ved siden av eksisterende bru som binder sørsiden med nordsiden av byen.
Endelig framme så var det mange ender.
Til og med svaner var det der.
Ikke like fristende med et bad i dag som på sommeren.
De var nok ute på litt matsnoking, men mat hadde vi ikke med oss.
Kun en kvinand som jeg fikk se i dag, i sommer var det tre fire stykker der.
Morgenstellet er godt igang på noen av dem.
Vi fortsatte langs elva til vi kom til stien som førte oss opp til veien igjen.
Så satte vi kursen mot bilen igjen. Litt trafikk er sunt for henne.
Bjørnen som står på brukarret fra 1952.
Ikke så mange fotgjengere å passere i dag, men vi traff på to gamle menn som var veldig snakkesalige og ville gjerne hilse på Hailey.
Ved siden av den gamle kraftstasjonen står det en skulptur i bronse som har fått navnet «Ringerikspiken». Skulpturen ble gjort av Ståle Kyllingstad i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952.
På grunn av all byggevirksomheten i byen så er det laget kulverter som fotgjengere kan benytte for å komme seg fram og ikke gå i veien for byggingen.
Lang og bråkete tur ble det og Hailey tok det like lett som sist vi gikk der.
Sentrum bærer preg av all snøen som har kommet i det siste.
Bjørnene var ikke like skumle nå som de var sist. Nå gikk hun så si rett bort for å snuse på dem. Sist var hun slett ikke hippen på noe kontakt i det hele tatt.
Hun var ikke ivrig, men litt pågående med en gang så si.
Turen gikk gjennom den gamle fengselshagen.
Før vi gikk gjennom søndre park, der var det ikke brøytet så vi måtte tilbake på veien for å gå ned neste vei til bilen igjen.
Ungene i barnehagen hadde ikke kommet ut for å leike ennå, så vi var litt for tidlig ute.
Bare å ta seg en hvil...
Nøtteliten forsvant sabla raskt opp i bjørka...
