Impulsiv og ivrig

Jeg er nok forholdsvis impulsiv og ivrig i det daglige. Det har vel kanskje skaffet meg like mange problemer som fordeler til tider. Men noen sjanser må man bare gripe der og da, for de kommer ikke tilbake... ikke noen gang kanskje.

Når jeg er som ivrigst så kan det bli litt i overkant med problemer i etterkant om det involveres personer som liker å tenke godt over ting før de gjør noe. Noen ganger er sjansen gått da og jeg er videre til neste prosjekt. Jeg vet at om man først har startet på noe, så er det veldig greit å holde litt innsats så en blir fort ferdig. Jeg har ikke helt forståelse for de som haler ut ting i det vide og brede. De som har skikkelig beslutningsvegring er slitsomme å forholde seg til. Man må gå for det man tror på og følge magefølelsen. Det er sjelden den svikter meg, men jeg får noen aha opplevelser i etterkant.

Om jeg hadde latt folk få lov å tenke seg litt om, venne seg til tanken og klare å følge meg så hadde resultatet blitt litt annerledes. I alle fall der og da, men det kan hende resultatet hadde blitt akkurat likt på sikt. Prosessen ble bare litt kortere enn den kunne ha blitt. Jeg vet stort sett hva jeg vil og går for det. For noen kan det bli litt i overkant. De har jo ikke tenkt tanken engang før jeg er ferdigtenkt.

Når man har levd en stund og nærmer seg femti så har man da fått med seg litt erfaringer fra flere kanter. Man har et greit grunnlag av opplevelser man kan bruke på å ta avgjørelser synes jeg. Ting blir sjelden bedre om man overtenker ting og analyserer alle vinkler og kanter en kan komme over før en bestemmer seg.

Om ting tar for lang tid, som andre skal ta en avgjørelse på, da mister jeg noen ganger interessen. Da er prosjektet skrinlagt og jeg er langt ut i neste prosjekt som fenger meg. Ting trenger ikke ta uforholdsmessig lang tid. Det er de små øyeblikkene en må gripe i livet og bygge videre på. De små øyeblikkene som kan bli til noe stort. Om du tenker tilbake i livet ditt så skal jeg vedde på at det var de bitte små valgene du gjorde som var grunnlaget for de store tingene videre. Er alt tilfeldigheter, eller har skjebnen en finger med i spillet...?

Gems of my life #50

Året nærmer seg slutten og jeg er fortsatt med på Sannas Gems of my life som denne gangen skal handle om tilbakeblikk. Denne gangen har jeg valgt å ta et tilbakeblikk på selve livet her på jorden. Dinosaurene er gamle saker, men veldig unge egentlig om en ser hele jordens eksistens under ett. 

Jeg har vært på Naturhistorisk museum i Oslo flere ganger og det er et veldig fasinerende sted å besøke om en har god tid. Mye å lære om ting en ikke helt tenker over heller. Her kan du se flere bilder av mine besøk der om du er interessert.

Jeg har også lest en bok "En kort historie om nesten alt" om jordas eksistens, et lite utdrag av denne sammenfatter jordens eksistens ganske enkelt. Slutten av boka tok for seg mange sammenligninger for å sette ting i perspektiv. Blant annet om hele jordas eksistens ville bli delt inn i et døgn, så ville ikke dinosaurene komme trampende før ved 23 tiden på kvelden, 23:40 forsvinner de og pattedyrene kommer. Menneskene dukker opp 1 minutt og 17 sekunder før midnatt. Tenk det du. Grovt sett har 70-90% av alt liv blitt utryddet 4 ganger og det har tatt millioner av år å få opp bestandene igjen. Ingen av de fire gangene kan vi med sikkerhet si hva skjedde. For 245 millioner år siden forsvant 95% av fossilartene vi kjenner til, for aldri å dukke opp igjen. Totalt har 99,9% av jordens arter blitt utryddet, derfor kalles planeten vår for dynamisk.

Hot, handsome, handyman

Men hot, handsome og handy må han være...

Så var vi kommet til H da, og valget ble hot, handsome, handyman som jeg har snakket litt om gjennom året som har vært. For å få et riktig overblikk så må en tenke tilbake, ja riktig langt tilbake. Når en var yngre enn ung, da en var usikker og bare håpet at noen så i sin retning. Ja når en var ung så var en faktisk fornøyd med et eneste blikk. 

Så ble en litt mer kravstor enn ett blikk, men motet stoppet så det ble aldri noe mer. Opp gjennom er det mye som har stoppet meg fordi jeg ikke har turt. Mye jeg ikke har gjort eller sagt, fordi jeg ikke har turt. Man laget seg et skjold og ble sterk og selvstendig og ikke brydde seg om hva andre mente og sa, eller for den sak skyld gjorde. Men innerst inne så tittet man jo på disse hotte fyrene og håpet at de skulle se meg. Lang historie kort, det gjorde de ikke.

Det var mange hotte fyrer som jeg kikket på, drømte om og ikke minst håpet på. Men min retning så de ikke til. Ikke en gang engang. Når man ble litt eldre så ville man ha noen som var handsome i tillegg. Jeg burde kanskje lagt til omtenksom i tillegg, men jeg har aldri blitt tiltrukket av omtenksomme gutter. Nei barske måtte de være og jo mer selvstendige jo bedre. De som brydde seg minst var vel de som ble i kikkerten lengst. 

Når man flyttet hjemmefra så så man nytten av handymannen. Det var absolutt noe man trengte. Men jeg fant aldri det heller. Jeg flyttet hjemmefra som 20 åring 4-5 måneder gravid med en Hot Handsome fyr som var 7 år eldre enn meg. Han jobbet mye borte, så jeg ble raskt selvstendig og egenrådig. Man må faktisk klare seg selv når en er aleine, om man er gravid, har liten unge eller hvordan man har stelt seg. Man kommer ingen vei med å forvente at andre skal ordne opp for seg. 

Etter 5 år, to unger, en på 3,5 år og ei på snøtt 5 måneder sto jeg brått og brutalt på egenhånd. Nei familielivet var visst ikke det store for hot, handsome mannen. Nei nei, hva gjør man? Jo man blir mer selvstendig og egenrådig og ikke minst, man gir ikke slipp på stoltheten sin. Jeg hadde både jobb og hus, så jeg skulle klare meg. Med en bastant holdning på at mannfolk de var jeg ferdige med for resten av livet. 

Men så dukket det opp en veldig ung hot handsome til tider handyman opp. Han ga aldri opp og påsto at alder ikke hadde noe å si om man ikke var en ost. Jeg lot meg smelte og sakte, men sikkert flyttet unggutten inn. Hele 12 år yngre enn meg. Det ble ei jente og bryllup året etter. Ikke trodde jeg at jeg skulle få det bra igjen, det trodde ingen andre heller. For haugen av advarsler og raset av meninger fortalte i klar tekst at vi kunne da slett ikke ha noe som helst til felles. Jeg hadde det veldig bra i mange år, var lykkelig i mange år, helt til hverdagen meldte seg og kommunikasjonen ikke var der lenger. Når tausheten rådet og uvisshet kom i stort monn. 

Nei man må ta tak i eget liv og ikke minst i egen lykke. Man må gjøre sårende valg og gå litt i kjelleren for å komme seg opp igjen på den andre siden av grøfta. Men etter 18 år så er det litt uvant å være på egenhånd igjen til tross for at en har vært mye aleine i praksis opp gjennom årene. 

Alle ting er tre, er de ikke? Men det var mye som ikke fristet, ekstremt mye egentlig. Ikke minst må man tenke ferdig, gjøre seg opp en mening om hva en vil og ikke minst hva en ikke vil. Man må vite hva man vil ha, hva man har og hva man kan få. Litt realist på en måte. Det tok et år før jeg hadde tenkt ferdig og visste hva jeg ville og ikke ville. Hva jeg kunne få var derimot langt ut i det uvisse. 

Det begynte litt sånn som at man satt og kjedet seg og søkte opp gamle hot, handsome handymenn som hadde krysset mine veier opp gjennom livet. Realiteten viste at det var mange av dem som hadde mistet statusen som hot, ikke mange var handsome lenger heller. Og om de var så var de så godt etablert ja om ikke første gang så godt inn i andregang. Og slike vil man ikke ha. De som påstår at utseende ikke har noe å si, dem har tatt til takke med at de ikke tror at de kan få noe bedre og være fornøyd med det de faktisk har fått karret til seg. Jeg er ikke helt sånn, får jeg det ikke som jeg vil så kan det være det samme for meg. 

Ingen er perfekt, men man trenger ikke gå for bunnslammet heller? Helt tilfeldig fikk jeg vite at en hot, handsome, handyman hadde blitt ledig på markedet for en tid tilbake. Og med innstillingen den som intet våger intet vinner... ja så ble det lagt ned litt innsats. Jeg endte opp med en sår erfaring, at alle slett ikke er så impulsive som meg, vet hva de vil eller finner ut at de ikke er sikre på hva de egentlig vet hva de vil eller ikke vil... så da må en smøre seg litt med tålmodighet da... for den som venter på noe godt venter ikke forgjeves... 

Gems of my life

Her er noe av det som betyr aller mest for meg i hverdagen. Gjengen på fire bein, skauen og vinter med mulighet for skiturer. Når man begynner å tenke etter så er det mye som betyr en god del for meg i livet mitt. 

Jeg har eget hus og jeg har en jobb som gjør at jeg klarer meg i det daglige. Jeg har en bil som virker og jeg har mulighet til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg slipper å snu og vende på hver krone om jeg skal finne på noe. Klart jeg har ikke uante resurser, men det tror jeg ikke er helt sunt heller.

Jeg har tre flotte unger som har klart seg bra så langt i livet. De to eldste har gode jobber og egne familier. Minstemann kunne jeg nok tenkt meg å hatt litt mer her, men hun har også snart sitt eget liv og egen familie. Hennes største problem er hva hun skal søke på om et års tid da videregående snart er slutt. Et hav av muligheter å velge mellom. 

Med erfaringen jeg har i dag så hadde jeg nok ikke tatt de samme valgene som jeg har gjort opp gjennom livet. Det er vel ikke noe jeg egentlig angrer på, men med små bagateller så hadde jeg kommet ut med et helt annet liv. Men det er ikke sikkert det hadde vært noe bedre liv enn det jeg har hatt.

Jeg har et par veldig gode venninner, en håndfull venninner som ikke er fult så nære. Forhåpentligvis så er det gjensidige vennskap på lik linje. De som er falske er lite å spare på. Da er jeg heller uten. 

For ikke å glemme Hot, Handsome, Handy man som betyr veldig mye for meg. Bare å nyte i små doser, for hastverk har jeg prøvd tidligere. Nå er det bare å nyte så lenge det varer og krysse fingrene for at det skal vare lenge.

Liste #49

I denne uka er dagen for å bli kvitt noe i livet mitt. I hjemmet mitt, i garderoben min eller i hjertet mitt. La denne tingen bli et symbol på mitt nye liv.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet, .

Fantasi

Fantasi, det å forestille seg noe som ikke er foreliggende eller sanselig nærværende. Fantasi er en samlebetegnelse for all forestillingsvirksomhet som synes mer bestemt av personens indre sjeleliv enn av den konkret foreliggende ytre realitet. Ikke minst hos barn spiller fantasien en meget stor rolle, og mindre barn kan ofte vanskelig trekke en skarp grense mellom fantasi og realitet. Hos voksne vil svikt i evnen til å foreta et slikt skille bli betraktet som tegn på mental forstyrrelse.

Den frie forestillings- og tankevirksomheten som ikke er styrt av hensynet til spesielle praktiske eller teoretiske siktemål. Slik fantasivirksomhet har betydning for den intellektuelle og emosjonelle tilpasning ved at personen får mulighet til å gjenta, bearbeide og tilegne seg nye tanker og erfaringer, og ved å gi avløp for tendenser som ikke får tilstrekkelig utløsning i det daglige liv og arbeid. Fantasi kan derfor være en viktig innfallsport til forståelse av et menneskes behov og følelsesliv.

Jeg har alltid hatt livlig fantasi, løsningsorientert så det holder. Det finnes ikke problemer bare noen små hindringer i veien. Problemet er vel til tider at jeg har litt for mye fantasi, så tankene drar ofte ut på viddene. Jeg har vel innimellom litt problemer med å skjønne sneversynte folk som ikke er interessert i å prøve noe nytt, eller tenke utenfor boksen som alle andre tenker innenfor. Man vet ikke om ting går uten at man i det minste har prøvd da.

Jeg skal vedkjenne at det ikke er alt som er like vellykket, men når man knoter med en ting så setter det tankene inn på et annet spor som kanskje kan virke litt bedre enn det man har tenkt først. Jeg kan også fantasere om ting jeg har lyst til å gjøre og få til. Det er ikke alt man klarer aleine, så da må man ha litt fantasi for å få ting til... om det ikke blir helt perfekt, så har man da i det minste en nesten bra løsning.

Har man god fantasi så har man også mange argumenter for at en skal få andre med på samme ideen, men mange uten fantasi har rett og slett ikke evnen eller trua til å prøve engang. Har man fantasi så står man sjelden fast og man får litt mer liv inn i tilværelsen. Man har også et hav av ideer å ta av når man vil glede andre.

Gems of my life #49

Denne uka var ordet mynt og det syntes jeg var veldig vanskelig å få noe originalt eller litt spesielt ut av, så denne gangen ble mitt bidrag rimelig ordinært.

Flere som er med på Gems of my lifes weekly photochallenge finner du her. 

Enkelte dager

Noen dager har bitt seg skikkelig godt fatt i minnet ditt. Du husker hva som skjedde til forskjellige klokkeslett, lukter, lyder, smaker og hvem som var rundt deg. Tenk av alle de dagene vi har levd hittil, så er det kun en liten håndfull som du husker spesifikk i detalj. Noen dager husker du fordi det er bursdag eller en annen merkedag, mens andre dager husker du kun på grunn av opplevelsen denne dagen.

Om du skal huske en dag så må det ha skjedd noen spesielt, det trenger ikke være en god ting, eller en dårlig ting, det kan være en trist ting eller en utrolig ting. Hvor langt til bake en husker ting er også forskjellig fra person til person. Noen ganger kan små stikkord få oss til å huske ting vi trodde vi hadde glemt.

Den beste dagen i livet ditt kan bli til en av de verste etterhvert, for du veit at en slik dag kommer aldri mer tilbake. Eller en av de verste dagene i livet kan bli bedre med årene, da minner blekner eller vi setter ting i perspektiv. Da var det ikke sikkert den dagen var så helt ille allikevel. To ting som sjelden blir bra er kjærlighetssorg og dødsfall. 

Det er en grunn til at uttrykket "You made my day" har blitt til. 

Drøm er drøm

Drømmer det det som holder oss oppe til tider. Drømmer er det som vi kan få til å bli som vi vil. Drømmer har ikke noe med virkeligheten å gjøre, så forutsetninger er helt uvesentlige. For et hav av år siden skreiv jeg dikt. Både overfladiske og litt dypere, Denne permen kom jeg over en dag jeg ryddet litt i gamle saker. Ikke alle var like bra, men jammen var noen av dem slett ikke verst. Kanskje de dukker opp etterhvert.  Ett har jeg allerede lagt ut. Kanskje på nyåret som søndagsinnlegg da jeg er ferdig med listene som har kommet på søndagene nå om dagen.

Vi har også drømmer som vi har om natta når vi sover. De kan være både og de også. Noen er bare vås og tull, andre gir oss høy puls og svette. Vi er like slitne når vi våkner som før vi la oss. Noen ganger helt utkjørte. Det er ikke ofte jeg her mareritt, men det hender. Da drømmer jeg ofte at jeg finner døde folk. Gjerne folk jeg kjenner. Og det er folk som lever i beste velgående i dag.

De som husker drømmene sine har en annerledes hjerneaktivitet i løpet av natta enn de som ikke husker. De som husker mange drømmer våkner dobbelt så ofte om natta som dem som husker lite. Fordi de våkner oftere, husker de også mer. Man må nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet. I motsetning til det man trodde for noen år siden, drømmer vi under alle typer søvn. Drømmene kommer ikke bare under REM-søvnen, der øynene beveger seg bak øyelokkene. Da er det greit med dagdrømmer som en kan styre selv. Da er det ingen problemer eller noe som butter imot. Nei da er det bare glede og lykke og alt løser seg mye bedre enn forventet. 

Jeg har noen drømmer for neste år. Det er noen ting jeg skal. Noen ting jeg har lyst til og noen ting jeg håper på å få til. Jeg skal satse på sol oppganger og solnedganger i 2020.  Jeg skal ha solnedgang og soloppgang på Nautskardfjellet i telt. Jeg skal ha soloppgang på Verdens ende, gjerne en solnedgang der også med overnatting i sovepose ute på svaberget. Gjerne i selskap med Hot, Handsome, Handy man.

Coaching

Lei av å mislykkes? Sett deg mål du alt har nådd!

Coaching er veiledning, motivering, læring og trening av personell, hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling. Coaching er en prosess som handler om å frigjøre og utvikle menneskets potensiale. Det handler om å bringe mennesket fra nåværende tilstand til et ønsket mål. Til det livet personen egentlig vil leve, enten det er i jobb eller på det private plan. Coaching er en en-til-en prosess som har til hensikt å hente ut det beste i hvert individ, og de gode resultatene kommer i samspillet mellom coach og kunde.

Coachingen er handlingsfokusert. Det vil si at en beveger seg fra nå-situasjonen i retning ønsket mål. På veien mot målet vil det være nødvendig å ta tak, skape handling for å få ting til å skje. Coachen hjelper den andre til å finne sine løsninger og strategier på vei mot målet. Coatchen tar utgangspunkt i at den andre allerede har svaret inni seg. Men det er gjennom coachingens kraftfulle spørsmål og teknikker, at personen finner svaret selv. Tankens kraft kan styre livet i den retningen du ønsker. Ingen kan endre andre uten at denne vil endre seg.

Spar alltid de beste rådene til slutt, så har du noe å ty til i krisesituasjoner.

Når jeg jobbet på Arbeidsinstituttet, Ringerike så var alle instruktørene på coaching kurs for å lære å bygge opp andre. I og med at vi hadde med vanskeligstilt ungdom å gjøre, så var mye av jobbhverdagen å motivere andre til å komme seg ett hakk videre i livet. Finne lyspunkter de kunne strekke seg etter.  For å få øvelse i dette skulle vi coache hverandre for å få trening. Jeg fant veldig raskt ut at jeg egnet meg mye bedre som coatch enn å skulle bli coatchet. Jeg veit jo stort sett hva jeg vil og hva jeg skal og andres ideer er sjelden bra eller bedre enn mine.

Bare bare

Det er ikke så mange ord som endrer en setnings betydning bare ved at man gir dem en annen plass i ordrekkefølgen. Men «bare» er ett av dem, og i slike sammenhenger er det kun påpasselighet som duger.

Bare spesielle sjøfugler hekker på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler bare hekker på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker bare på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker på bare de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker på de vestligste knausene bare i Nord-Skottland.

Det er ikke bare bare, for å si det sånn. Men det er alt for mange som skal bare, før de gjør det de egentlig skal. Jeg er litt sånn, særlig med småting som ikke tar lang tid. Godt med alt som er unnagjort, for å si det sånn. Når en allikevel skal en vei, så er det like greit å ta med noe annet i samme sveiven.

Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia. Selv om livet ikke går helt på skinner, så trenger en da ikke å bli deprimert og innesluttet. Jeg skal innrømme at til tider så har det sett ganske svart ut rundt meg også, men det løser seg alltids. Med litt tålmodighet så kommer det et lyspunkt i dann og vann som man kan nyte så lenge de varer. Så for å endre fokuset litt så kommer noen eksempler.

Det er ikke bare bare å være kreativ. Plutselig har du en haug med løsninger som mangler problemer. Det er ikke bare bare å takle kriser som plutselig ikke kommer likevel. Det er ikke bare bare å tro at du er god nok når alt tyder på at du er langt bedre. Det er ikke bare bare å finne den rette. Men det er jammen ikke bare bare å rette på alle heller. Det er ikke bare bare å komme tilbake når man har drømt seg bort for alltid. Det er ikke bare bare å ha så høy moral at man ikke rekker opp til den. Det er ikke bare bare å holde seg til saken når alle påstår at det ikke er noen sak. Det er ikke bare bare å komme til poenget når en eller annen dust har tatt det. Det er ikke bare bare å ha så skarpe kanter at folk er livredd for at du skal skjerpe deg. Det er ikke bare bare å være på feil sted til feil tid. Men det er en fin plass å treffe likesinnede.

Alle andre

Nå har nedtellingen til julaften og et helt nytt år startet. Nyttårsaften i år skal bli bedre enn den i fjor, men det skal ikke mye til å få til. For første januar 2020 da blir alt kjempebra! For det har jeg bestemt for lenge siden, og da kan alle andre bare hoppe og drite i å si noe annet. Så det så!

Alle andre, ja... Ikke like sikker nå som jeg var om jeg kan få noe fornuftig ut av alfabetet gjennom jula, men når jeg har startet så får jeg prøve å fullføre. 

Alle andre bryr jeg meg forferdelig lite om. Hva de tror, gjør eller mener. Nei akkurat det er meg rivende likegyldig. Jeg har vel alltid stått ved det jeg mener og sier vel til tider litt mye rett fra levra, men jeg har aldri tatt det særlig tungt om andre ikke har ment det samme som meg. 

Jeg kan fint finne på ting helt på egenhånd, jeg er ikke avhengig av å ha med meg noen. Det er hyggelig om noen har lyst til å bli med fra tid til annen, men noen ting er faktisk best å holde på med helt på egenhånd. Fjelltur i godt selskap er ikke å forakte, men jeg nyter godt en fjelltur helt på egenhånd også. En tur da jeg kan gå akkurat dit jeg vil om det ikke var dit jeg hadde tenkt meg i førsteomgang. 

Er det mulighet for å ha med en hund eller to, så er de med. Det er veldig sjelden jeg begir meg ut på noe uten en hund. Om de kan løpe løse så er det ekstra bonus, men jeg kan godt ha dem i bånd også jeg. Men da er de gjerne ikke med alle sammen. Målet på sikt er å ha to leonbergere og ingen andre hunder. Har en to hunder kan en ha dem med over alt og alle steder. 

Alle andre har ofte en formening om at jeg har for mange hunder, for mange katter, for få sko, for sære meninger, men de veit i det minste hvor de har meg. For det er sånn jeg sier, jeg endrer ikke på det selv om andre skulle mene noe annet.