søndag 22. desember 2019

Uka som gikk


Halve desember er gått og jeg er ferdig med alle innleggene i ABC-måneden. Noen av bokstavene var ikke like enkle, så det var ikke alle dagene som fikk en personlig vinkling. Så det var vel egentlig ganske naturlig at jeg valgte Ukas oppdateringer for bokstaven U. Da kan jeg jo fortsatt legge ned litt jobb i bloggen daglig som jeg pleier.


Livet handler om å ta valg og takle konsekvensene. Så resten av året skal jeg ikke gjøre noe, hverken gjennomtenkt eller særlig omfattende ting. Nei ei uke til på jobb nå, så er det juleferie. Søndag kjøpte jeg premiere billetter til "Tunnelen". Når jeg og Patran har sett både "Bølgen" og "Skjelvet" så er det vel logisk å se "Tunnelen" også. Siden premiere er 25. desember så er det ikke sikkert det er så enormt med folk som skal se den heller.

* *

Tunnelen er et intenst spenningsdrama om en ulykke i en tunnel, som raskt eskalerer til å bli en kamp om liv og død for de involverte. En tankbil kolliderer i en tunnel i den iskalde norske fjellheimen. Barnefamilier, ungdommer og turister blir brått og brutalt sperret inne i mørket. Utenfor herjer snøstormen, og hjelpemannskapene står fast. Tankbilen begynner å brenne, men kommer hjelpen frem i tide?


Helga besto av turer med hundene i sludd og småregn, julefilmer på tv og kattekos i sofaen. Det er ikke mye mer å finne på egentlig, for det jeg hadde mest lyst til var å dra på butikken for å kjøpe godteri. Ikke bare litt godteri heller, men jeg klarte meg hele helga!


På jobben på mandag fikk vi en stor isoporkasse med mange poser med hvitt pulver. Hadde det vært en annen bedrift så hadde de ropt "Miltbrann"! Miltbrann – også kjent som anthrax – er en infeksjon som forårsakes av bakterien Bacillus anthracis. Miltbrannbakterien kjennetegnes ved at den i motsetning til de fleste andre bakterier kan danne sporer. Dette er inaktive og meget hardføre bakterier som kan ligge flere årtier i "dvale". Miltbrannbakterien har lenge vært utprøvd som våpen i biologisk krigføring. Man vet ikke hvor mange land som har utviklet bakterien til slik anvendelse. Men hundrevis av laboratorier verden over har lagre av miltbrannbakterier til forskning, diagnose av sykdommen og utvikling av vaksiner. Miltbrannsporer kan innåndes, spises eller komme inn i kroppen via sår. Inne i kroppen tilbakedannes de inaktive sporene til aktive bakterier som formerer seg og avgir giftstoffer til blodet.  For ordens skyld det var en ordinær vareprøve.


På kvelden skulle jeg plukke opp Patran på skolen da hun skulle ha med seg en drøss hjem. Litt lekselesing og prøveøving med noen i klassen, så da ble det ikke rett fra jobb for å plukke henne opp. Dermed ble det ikke mathandling på meg etter jobb heller. Så middagen ble til av det jeg fant i fryseren. Det blir definitivt handling på tirsdag ja.


Tirsdag prøvde jeg å få til litt julestemning for disse jeg jobber sammen med. Når jeg handlet inn siste rest til lunsjene før jul, kjøpte jeg like godt med gløgg som jeg varmet opp. Hakket mandler og forholdsvis friske rosiner. Plukket opp Patran etter jobb før vi handlet inn til oss. Jeg må vel kanskje handle en gang til før det er julestengt i butikkene, men vi har det grøvste nå.


Forholdsvis kald tur med hundene til kvelds, så jeg var glad jeg hadde kjøpt meg nye votter før helga. Kom over noen fuskepelsvotter på Rusta og det viste seg at de var skikkelig varme.


Det føles fortsatt iskaldt med femten kalde grader på onsdag. Men man skal være glad, for det er ikke uvanlig at nyttårsleite bringer med seg temperaturer ned mot tretti kalde grader. Men etter det jeg kan huske så er det spådd en varm og våt vinter i år. Jeg håper det våte kommer som snø og ikke som regn.


På jobb gikk det litt greiere og jeg fikk faktisk unna mye iforhold til i går, så nå er jeg sånn nogen lunde i rute til juleferien. Jeg gleder meg alltid like mye til ferie, om det er jul eller om det er sommer, påske eller noen langhelger. Men det er litt annerledes med juleferie, da har alle fri og alle koser seg med hjem og familie, god mat og plenty med godterier. Noen er ute og reiser, men jeg trives egentlig best hjemme. Mye har vel å si at jeg har så mange dyr, bor bra til med god plass og alt innen rekkevidde, så jeg trenger lite med forandringer. Og helt klart holder det med tre netter borte om jeg skulle finne på å dra noe sted når jeg har ferie.


Stort sett er dagene ganske like, legger meg tidlig og leser noen sider i ei bok før jeg legger meg til å sove. Tror jeg skal kjøpe meg en bunke nye bøker så jeg har noe å lese på i jula. Kan jo hende det blir svinkaldt eller regn, da er det greit å kunne finne på noe inne.


Juleferien nærmer seg og endelig ble det torsdag. Da var det julelunsj på jobben og jeg hadde fått ansvaret for å arrangere det hele og ordne alt som skulle til.


Sjefen forventet nisseantrekk, så det ble musefletter og nisselue hele dagen. Fra jeg sto opp til jeg la meg på kvelden.


Jeg ble riktig så fornøyd med både pynting og maten jeg hadde ordnet, mye skryt fikk jeg også.



Julemat er det beste jeg veit, så jeg ble skikkelig mett i lunsjen i dag. Jeg hadde med et par julegaver til et par jenter på jobben, så nå har jeg snart bare igjen å levere gaver til Kenneth og Ingrid før jeg er ferdig til jul.


Det ble bilde av Vibecke sin tallerken, for den var betraktelig finere dandert enn min. Jeg tenkte nemlig ikke på å ta bilde når jeg forsynte meg, det kom etterpå.


Det var ikke bare jeg som stilte i nisselue i dag. Vilomix sitt nye lykketroll legger lista for neste års julelunsj. 


Rett etter jobb dro jeg til Nittedalen til Merethe og Marius for å bytte julegaver siden de skal til Rena i jula. Det begynte å snø tidlig på dagen og utover ettermiddagen snødde det riktig tett etterhvert. Det viste seg at trafikken var like tett som snøfnuggene i lufta. 


Når jeg skulle hjem på kvelden så viste det seg at det kan regne forholdsvis bra til tross for at det er fem kuldegrader i lufta. Rutene iset til tider og vindusviskerne kladdet seg med isklumper. Jeg måtte kjøre med kun varme på frontruta helt til Jevnaker igjen, for at det ikke skulle bli helt igjenniset. Der ble det plutselig oppholdsvær, så jeg tok en liten stopp på glassverket for å ta noen bilder av all julepynten de har hengt opp på bygningene og i trærne. Vel hjemme hadde det ikke regnet, men snødd og pappa hadde freset veien så jeg skulle komme hjem uten problemer.


Så var det fræddan, endelig fredag eller hva en nå skal kalle det. Men ikke nok med det, nå er det sannelig juleferie også. Det betyr tolv dager fri hvor elleve kan tilbringes uten vekkeklokke. I dag kom nemlig nummerlappen til Bella som skal på utstilling i Letohallen i romjula. Oppmøte klokka ni, og en times tid å kjøre, så da er det vel greit å ha vekkeklokke den dagen.


Jeg var litt tidlig ute når jeg skulle treffe ei jeg jobber sammen med. Jeg parkerte rett ved automaten og det var jammen en underholdende opplevelse. Det var tydelig vis veldig vanskelig å putte noen mynter på automaten. Disse fire var slett ikke de eneste som sleit. Jeg brukte Easypark og kunne gjøre det hele fra bilen. 


Over ett år etter at jeg egentlig skulle sett Kristian Valen showet så ble det endelig avviklet fredag kveld. Det kommer det mer om når jeg har kommet til bokstaven Å, i og med at showet het Åsted Valen.


Etter Kristian Valen showet så ble det mat på Canton fredag kveld. 


Lørdag var planen vaske huset litt så jeg kunne ta resten av jula helt fri. Men isteden ble det vabbetur oppover Holleia. Vi ble dugelig slitne alle sammen, så etter en dusj og en liten dubb på sofaen etterpå, fristet det ikke med noe vasking. I dag derimot er vaskebøtta vært framme og kosten isving, så nå er det julefred og reint her. Ikke mer husarbeide før til neste år.

Liste #51


Hva jeg har investert i egen lykke i 2019 og hva skal jeg fortsette med i 2020.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 21. desember 2019

Tankefull eller tanketom


Tanketom er jeg veldig veldig sjelden. Tankefull på en måte, men ikke på den funderende måten. Bare heller det at jeg tenker mye på alt og ingenting. Sikkert derfor jeg drømmer mye om nettene, for jeg kan våkne og da er tankene allerede igang. 


Når jeg tenker så er det ikke slike bekymringstanker, jeg tenker. Nei mer funderingstanker. Jeg liker struktur og forutsigbarhet, så når ting ikke går som jeg forventer så blir jeg litt lei. Det verste jeg veit er folk som sier en ting, gjør noe annet, men egentlig så mener de det tredje. Sånne er jo helt umulige å forholde seg til, så da tar jeg ikke slike med i noen vurderinger når jeg skal ta noen avgjørelser. Hva de mener tror og synes er helt uvesentlig.


Når jeg legger meg så er det ytterst sjelden jeg ligger og tenker. Da er jeg tilnærmet tanketom på en måte. Jeg sovner når jeg legger meg, jeg ligger ikke våken når jeg har slukket lyset. Den siste tiden har jeg lest litt på senga når jeg har lagt meg, men det er aldri mange sidene jeg rekker før søvnen kommer. 


Om jeg planlegger noe så er det aldri detaljert, for det kommer ikke til å skje allikevel. Men jeg må ha en viss forutsigbarhet på det jeg skal foreta meg. Det er slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til uvisse ting som en lett kunne unngått med litt planlegging. Det er nemlig en forskjell på det. Jeg har stort sett stålkontroll på det jeg skal ha ansvaret for. Men jeg har ingen plan B og C om ting ikke blir som jeg har forventet. Nei da tar jeg å løser det om det skulle dukke opp. Ingen er tjent med å bekymre seg i forkant. Hvorfor tenke på ting som mest sannsynlig ikke kommer til å skje. 


Når man har hatt tre unger og en drøss med dyr så er det ikke til å komme fra at en må tenke gjennom ting før en foretar seg noe. Man må ha rutiner i hverdagen for at den skal fungere optimalt. Og man får jammen sin dose av uforutsette ting som dukker opp forholdsvis ofte allikevel. 

fredag 20. desember 2019

Samvittighet


Samvittigheten er i følge de intellektuelle vårt indre kompass, som gir oss en ubevisst dom over hvor vidt våre tanker, ord og gjerninger er i samsvar med de moralske og etiske reglene som gjelder for verden rundt oss. Samvittighet er en følelsesmessig størrelse nært knyttet opp mot empati. Evnen til å forholde seg til å forstå de moralske lover og regler som til enhver tid gjelder i vår kultur og vårt samfunn er på samme måte også nært knyttet til samvittighet. Mens dyr handler ut i fra impulser og instinkter, handler normale mennesker ut i fra sin samvittighet i kombinasjon med sine impulser og instinkter. Moral har en fremtredende plass i vårt samfunnsliv og er en relativ størrelse som kan ha ulikt innhold gitt ulike kulturer og samfunn.


Samvittigheten ble tidlig introdusert til oss i barndommen. Vi husker alle både Donaldfilmene og andre tegnefilmer hvor samvittigheten ble illustrert med en djevel på ene skulderen og en engel på den andresiden. Djevelen har overtaket en stund, men etterhvert så går det galt og da slår engelen til. Jeg har ennå tilgode å se en barnefilm som djevelen holder stand til the bitter end. Gjør dette at unger får et galt bilde av livet?


Det er ikke til å komme fra at enkelte mennesker har ikke samvittighet eller empati av noe slag. Gjør det at unger blir for sarte i dagens samfunn, at de ikke helt takler livets realitet slik at de føler at livet går i mot dem uten at noen stiller opp for dem. 


Min samvittighet er noe varierende merker jeg. Det kommer helt ann på hvem det gjelder. Det har ikke så mye å si hvor nære de er, men heller hvor dumme de er. Er det noen som gjør mye dumt så de legger opp til ting selv, da får de også håndtere saker selv. Er det noen som er mer like meg på en måte, så er jeg mer medgjørlig og hjelpsom på en måte. 

torsdag 19. desember 2019

Rett eller?


Hva gir oss rett til å gjøre ting, sånne uskrevne ting som egentlig er litt uvisst om vi bør gjøre? Har vi noe rett til å såre noen? Det står ikke i noen lov så vidt jeg veit at det ikke er lov til å såre noen. Det finnes nok av dem som sårer andre med vilje, de går inn for at andre skal få kjenne på det vonde stikket langt inn i margen. Har de sin fulle rett til å gjøre det egentlig? Det er jo ikke ulovelig. Ytringsfrihet gjemmer mange seg bak når de har noe på hjertet som de kanskje kunne holdt for seg selv.


Noen er mer sårbare enn andre. Når en blir eldre så forventes det av samfunnet at vi ikke skal bli like såret som vi blir når vi er i oppveksten. I oppveksten er det mye som kan føles vondt og sårt selv om det ikke var meningen at vi skulle bli såret. Men hvilke erfaringer gjør vi oss av slike handlinger? Er det slik at de som er blitt såret mye opp gjennom årene blir "immun" mot slike kommentarer og stikk, slik at de ikke bryr seg lenger. Eller er det slik at de blir ekstra såret for hver nye stikk som kommer, at det til slutt blir så mye at det rett og slett blir helt uoverkommelig?


Jeg kjenner på meg at med årene så er det mindre og mindre som sårer meg, færre og færre ting som jeg henger meg opp i og bryr meg om. Dem om det, tenker jeg ofte. Men jeg merker også at de få tingene som sårer, de få tingene som jeg kjenner et skikkelig stikk av. De stikker dypere og er sårere for hver gang. Men jeg viser det ikke nødvendigvis at det er slik. Jeg gjør heller ganske kort prosess og kutter ut ting som blir slik. Jeg involverer meg ikke i ting som kan ende opp i en negativ sirkel.


For det beste er å skaffe seg erfaring og gjøre seg opp noen tanker om ting, slik at en ikke dumper oppi med begge beina i det samme gang på gang. Det er faktisk eget ansvar å beskytte oss selv, for andre kan man ikke forvente at skal være der og bakke oss opp gang på gang. Mesteparten av tiden er vi på egenhånd.

Men har vi noen rett til å ta igjen? Blir det noe bedre om vi er ekle og sårer andre tilbake? Skulle vi ikke heller bare snu ryggen til dem og la dem seile sin egen sjø? Hvorfor skal vi bruke energi på andre som gjør at vi mister vår egen energi? Hvorfor skal vi stille opp for andre om vi aldri får noe tilbake? Hvilken rett har dem til å tømme oss og etterlate oss uten noe tilbake?


Når sekken inneholdt mer for enn det var plass til i tønna får kattene spise av toppen slik at lokket passer.  Da blir de nok ganske snurt tenker jeg, når de må spise av de små skålene igjen. I dag går ferden til Merethe og Marius rett etter jobb, så mamma er satt på saken med de firbeinte iløpet av ettermiddagen. Julelunsj på jobben blir det i dag også, så nå er det virkelig på kosestadiet før juleferien!




onsdag 18. desember 2019

Quotes


"Alle dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet"


Og når jeg sier det så skjønner du hva Quotes er. Det tok en tid før jeg skjønte det når andre skrev om det eller snakket om det. På godt norsk så heter det Ordtak, små glupe ting du burde skjønne ting bedre etter at du har prøvd å forstå hva som egentlig ligger bak dem. 


Det er mange stilige, men også en haug av de du egentlig bare tenker SO? når du har lest dem. Noe som er rart er at det er veldig få som har en liten vri, de er så si ordrette alle sammen. De minner vel litt om Æsops fabler, Esops fabler eller på latin Aesopica er en samling moralske fortellinger eller fabler fra den greske antikken som ifølge folketradisjonen opprinnelig skal ha blitt fortalt av Æsop, en frygisk slave som levde på øya Samos fra 620 til 560 f.Kr.

Mannen som aldri siterer blir heller aldri sitert sa Benjamin Franklin en gang. 

tirsdag 17. desember 2019

Plutselig hender det


På fredag ble jeg invitert med ut for å spise sammen med ei på jobben og to andre jenter. På Salt & Pepper i Hønefoss, klart man slår til da for å komme seg ut litt. Blir nok av dager i jula hvor man holder fortet hjemme regner jeg med. Når sjølveste Lusia natten senket seg så var det nokså guffent med slaps og regnblandet snø.


Jeg var heldig og fant en parkering like i nærheten av inngangen. Det er ikke hver gang en finner det i Hønefoss.


Jeg var litt tidlig ute, så for å slippe å stå rolig å vente gikk jeg litt oppover gata for å sjekke ut julepynten når den viser seg som finest i mørket.


Det er litt stusslig når det ikke er snø i gatene så nærme jul synes jeg. Men trygt innenfor restaurantens lune vegger så var det bare å finne fram menyen og finne noe som fristet. Der har de alt fra Sushi til biff, så det er noe for enhver smak. Jeg endte opp med kjøtt og ris med grønnsaker. Noe dessert ble det ikke plass til.


Takk for en utrolig hyggelig kveld jenter, kanskje det blir en reprise en annen kveld.

Gems of my life #51


Så heldig jeg er som er norsk slik at jeg kan vise fram spiselig is, eller iskrem som noen kaller det. Vaniljeis med jordbær er det beste jeg veit. Det går med mye is og jordbær på sommeren når det er varmt.


Når man er en tur på en gresk øy får man også dessert etter middagen. Bare så synd man må spise så raskt der, ellers bare smelter den.


Det smaker ganske godt av pistasj is med peanøtter og blåbær også. Ja bare sånn for å få litt forandring...

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. Håper hun legger opp til et år til også. 

mandag 16. desember 2019

Oversikt


Ja hva skal jeg vise deg oversikt over da. Jeg kan jo ta noe håndfast som jeg har brukt penger på i 2019 kanskje. Hundehold er ingen gratis hobby, egentlig koster den litt i overkant. Men det er jo livskvaliteten en betaler på. Jeg kunne sikkert klart meg med færre hunder, da blir det billigere. Men man må ha litt kontinuitet i hundeholdet om en har planer om å drive med avl. Så når de en har er gamle, så må man faktisk kjøpe inn nytt materiale å avle på.


Siden Lady ikke tok seg siste gangen hun ble paret og Ronja aldri tok seg, Hailey hadde ikke helsen til å bli avlet på og Tessy ikke egner seg som mor, samt at Mounty ikke er helt bra i øynene til å bli avlet på. Ja så har jeg ingen og må en eller annen gang gå til innkjøp av en ny tispe som forhåpentligvis viser seg å bli en egnet mor til kommende valper.


Kort oppsummert så er det ca 15 000 som er gått ut til foring. 23 000 har gått ut til forsikringsselskapet. 16 000 er gått ut til ny valp og resterende 6 000 kroner er gått med til omregistrering, vaksiner, markekur og litt annet utstyr som trengs når du har 5 hunder.


Dyr generelt er ikke noe billig ting å holde på med. Jo større og flere dyr du har jo dyrere er det. Hunder kan du spare veldig lite på egentlig i forholde til størrelsen. Klart små spiser litt mindre mat enn de store, men hos dyrlegen og til forsikringen så er det like mye ut om hunden er 5 kilo eller 50 kilo.


En annen oversikt er hva jeg har lagt igjen på Rema 1000 hittil i år. Det er så si like mange kroner. Ved å bruke appen Æ der så har jeg spart nesten 5 000 kroner. Litt over 30 000 har jeg fylt drivstoff for hittil i år. Nei du skal ikke få en oversikt over hva jeg tjener, men det er igjen litt penger som jeg kan kose meg for. Nei jeg har ikke satt opp noe budsjett for 2020, til tross for at jeg jobber med regnskap. Det får klare seg med det budsjettet der. Så lenge jeg har kontroll hver måned så er det ikke nødvendig.


Skyddsängel


Carita spør om jeg vil vinne en liten skyddsängel. Vil du være med i trekningen må du kommentere på Caritas innlegg innen nyttårsaften. Carita har innlegg hver mandag hvor man skal finne små gleder i hverdagen. Mandagene er ikke den beste dagen i uka stort sett, så da er det fint å sette seg ned for å tenke over hvilke fine ting som har skjedd akkurat i dag.

Jeg for min del synes mandager er ganske fine dager. Da kommer Patran hjem etter å ha vært borte fra torsdag. Når jeg plukker henne opp så blir det handling av mat, så vi kan kose oss fram til torsdag da hun drar igjen. 

Mandager er stort sett en stille dag, for det har vært endel aktivitet i helgene. Etter middag så blir det stort sett ikke annet enn sofaen med noe å se på på tv, et bad i badekaret for å kose seg litt før en finner senga. Gjøre seg klar for en ny dag som som kommer og uka er en dag nærmere helga.


søndag 15. desember 2019

Nyttårsforsetter


Ja det er helt sant, det kommer et nytt år når 2019 er over. Når vi har brukt opp alle desemberdagene så er det ikke flere måneder å ta av på en måte. Da må en bla opp et helt nytt år 2020 med en helt ny måned, januar. Når januar kommer så er det utrolig mange som har nyttårsforsetter. Om en ikke vil kalle de det, så er det planer for det kommende året. Stort sett hva en skal gjøre mer, eller mindre av i det kommende året. Måtte alle dine problemer vare like lenge som dine nyttårsforsetter. Det er flott med nyttårsforsetter! Det er da veldig bra at folk én gang i året forstår at de har makt over sitt eget liv.


Når vi bryter våre løfter dagen etter at vi høytidelig lovet oss selv å andre å forbedre oss, er det vel kanskje det, men det er vakkert også. Vi tar jo et oppgjør med oss selv, og setter fingeren på noe vi ikke er fornøyd med og lover å rette på det. Det ligger mye evig optimisme i nyttårsforsetter. Vi setter i gang igjen med fornyet optimisme og tro på egne ferdigheter og viljestyrke.


At nyttårsaften eller første nyttårsdag er en fin tid å begynne et nytt liv på eller å innarbeide nye vaner på har med vårt behov for ritualer å gjøre. Løfter blir mer høytidelige når det gjelder for et nytt år. På nyttårsaften kan vi lett legge bak oss det gamle, det som har vært og se frem mot det nye. Det sies et de fleste nyttårsforsetter går i vasken ganske raskt. Dette skyldes ofte manglende planlegging og motivasjon. Dersom du skal kunne overholde et nyttårsforsett: kreves det litt mer enn bare en skål klokken tolv.


Tradisjonen med nyttårsforsetter daterer seg visstnok tilbake helt til det gamle Babylon, så den er slett ikke ny. Nye år har til alle tider båret med seg nye løfter og nye muligheter. Så, nyttårsforsetter og nyttårsløfter har lange tradisjoner. Det samme har nyttårsønsker. Nyttårsforsetter og nyttårsløfter er omtrent det samme. Forskjellen er kanskje at et nyttårsforsett dreier seg om noe du lover deg selv, mens ett nyttårsløfte er noe du gir andre. Nyttårsønsker er imidlertid noe annet. Det dreier seg ikke om løfter eller arbeid men om gode ønsker og de er ofte ikke så personlige som nyttårsforsetter som gjerne dreier seg om noe du personlig ønsker å oppnå. Der nyttårsforsetter som oftest dreier seg om vaner du er misfornøyd med hos deg selv er nyttårsønsker ofte mer altruistiske og dreier seg om ønsker for andre og ønsker for verden.

 





Liste #50


Bilder av ting som gjør meg lykkelig.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 14. desember 2019

Myter


M kunne jo også blitt mann, men jeg går for en annen variant. Kan ikke ha for mye manneprat. De fleste forskere i dag er enige om at myter er uttrykk for de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskets plass i verden. Ordet myte brukes også om ikke-religiøse forestillinger, og da oftest med negativ betydning, som «det er bare en myte». Det kan dreie seg om konspirasjonsteorier, forestillinger om utenomjordiske vesener eller fantasier rundt «kjendisers» personlige liv. Også vitenskapelige teorier eller påstander blir ofte betegnet som myter av dem som har en annen oppfatning, eller når teorien blir motbevist. Et eksempel er ideen om at mennesker kan deles inn i raser, som nå gjerne kalles en myte.


Det er heller ikke uvanlig at tilhengere av én religion betrakter andre religioners religiøse forestillinger som myter, eller løgn, i motsetning til sannhet. Fordi mytenes hensikt er å forklare verden, hvordan den ble til og hvordan den fungerer, ble det utformet mange ulike typer mytologiske fortellinger. I Nord-Europa er de norrøne mytene en del av kulturarven. På norsk har både gudene Tor og Odin fått ukedager oppkalt etter seg. I Norge har både gater og områder fått navn etter de norrøne gudene, som Odinsgate, Torshov (norrøn kultplass viet til Tor), Frøyas gate, Frøya kommune og mange, mange flere.


Mange i Vesten forbinder begrepet myte med antikkens verden. Greske myter er kjent for mange gjennom litteraturen og i populærkulturen. Fortellingene om Gaia, Kronos, Zevs, Athene, Afrodite og mange flere utgis i stadig nye utgaver. Myten om Atlas som bærer verden og om den flotte og sterke Herkules er fremdeles godt kjent. De gammelegyptiske mytene rundt Isis og Osiris, Horus og Seth er også kjent av mange. Hinduismens kosmologi og syn på universet er kjent for mange, også utenfor India. Det samme er mytene rundt Shiva og Krishna, Parvati og Lakshmi, Ganesha og Rama. Buddhismens myter rundt personen Buddha, hans fødsel, ungdomstid og liv er en svært viktig del av buddhismens trosgrunnlag.


I tillegg til de mytologiene som er godt kjent i Vesten, blir myter fra flere steder og kulturer nå samlet og utgitt i bokform. Dette gjelder ikke minst de mange ulike mytene som var/er en del av amerikanske urfolks kultur, Australias urbefolkning og mange andre kulturer der mytene har beholdt sin muntlige overleveringsform helt frem til våre dager. Allerede i antikken ble det gjort forsøk på å «forklare» mytene, fordi deres opprinnelige religiøse budskap ikke lenger ble forstått. Mytene ble derfor ofte tillagt en dypere, symbolsk betydning. Flere av disse tidlige myteforklaringene er de samme som er blitt fremsatt i vår tid. Dette gjelder både den allegoriske mytetolkning der man ser mer på mytens dypere budskap enn på fortellingens tilsynelatende innhold og mening. Men det gjelder også de ulike psykologiske tolkningene, for eksempel at myter var skapt av menneskets naturlige frykt for det ukjente. Den greske filosofen Platon (427–347 fvt.) så gudefortellinger i kontrast til de evige ideer, slik at «myte» kom til å bety «usann historie». Hans syn kan også ligger til grunn for den moderne betydningen «illusjon, løgn».


Psykologer som Sigmund Freud og Carl Gustav Jung (1875–1961) har ment at myter var uttrykk for grunnleggende sannheter. Jung mente at myter og drømmer stammer fra et «felles ubevisste» og at vi trenger mytene for å fungere som samfunn. Jungs lære om arketypene har også inspirert en rekke andre myteforskere. Mircea Eliade (1907–1986) var opptatt av myten som en form for hellig beretning, og mente mytenes formål er å gjenskape den skapende tid (Den gyldne tidsalder). Forskere som regnes blant strukturalistene, som Claude Lévi-Strauss (1908–2005), mente blant annet at myter kunne tjene til å utjevne og glatte over motsetningene i livet.