Vindhellavegen

Reiseruta til årets ferie ble stort sett satt sammen etter innfallsmetoden. Jeg har lenge tenkt å besøke Borgund stavkirke. Stavkirker er faktisk de eneste kirkene som er fine og virkelig forseggjorte. Så kom jeg over Kongevegen i bloggen til Kjerringtanker i fjor sommer.  Borgund stavkirke, den best bevarte stavkirken i Norge. Det imponerende bygget fra 1180 brukes ofte som modell når andre stavkirker skal restaureres. På besøkssenteret finner du spennende utstillinger og café med lokalmat.

Vindhellavegen, et av de fineste veihistoriske kulturminnene vi har i landet. Den er en del av Kongevegen over Filefjell, en historisk vandrerute som tar deg gjennom noen av de vakreste landskapene i Norge og som er full av norsk historie og kulturminner av alle slag. Faktisk var den 10 mil lange vandreruta den mest brukte fjellovergangen for å komme seg fra øst til vest i Norge. Den bidro til utviklingen av Lærdal og Lærdalsøyri, som på den tiden ble den største markedsplassen utenfor Bergen, der Vestlandet og Østlandet møttes.

"Kongevegen over Filefjell frå 1793 gjekk gjennom Lærdal og er stor ingeniørkunst frå si samtid. Store deler av vegen har vore intakt gjennom over 200 år og dei siste åra har dessutan eit storstilt restaureringsarbeid gjort at dette er ein perfekt vandrarveg gjennom nydeleg og dramatisk terreng.  Spesielt er delen av Kongevegen som går frå Seltun til Borgund stavkyrkje ei perle. 

Her passerer ein mellom anna den historiske husmannsplassen Galdane, går gjennom den vakre Øygardsvegen, forbi nyrestaurerte Husum hotell i sveitserstil og den imponerande vegarkitekturen i Vindhellaskaret (biletet) før ein kjem ned ved Borgund stavkyrkje bygd kring 1180. Heile denne turen er vel 10 km lang og berre nokr hundre meter går på asfalt, ved Husum hotell. Ein kan også gjera to rundturar i dette området; anten gå Seltun – Galdane – Sjurhaugen, så gå nedover att på asfaltvegen nokre hundre meter langs elva før ein tek seg opp mot Steineåsen/Seltåsen, der Kaptein Finnes veg frå 1845 går; denne er på nivå med Kongevegen sjølv når det kjem til vegarkitektur. Siste dryge kilometeren til Seltun går delvis på asfalt, delvis på grusa gang- og sykkelsti. Når det gjeld Vindhellavegen kan ein gå denne vegen til eller frå Borgund stavkyrkje og Sverrestigen frå slutten av 1100-talet andre vegen; her er Rimskjold like aust om Husum hotell det vestlege endepunktet. 

Frå Borlaug til Maristova ligg også Kongevegen intakt det aller meste av distansen, og frå Maristova vidare til Kyrkjestølen på «toppen» av Filefjell heilt intakt – dette er ei flott vandring frå den trange dalbotnen til høgfjellet eller omvendt, og det er overnattingsmoglegheiter både på Borlaug, Maristova og Kyrkjestølen om ein vil dela opp distansen."

På parkeringa i bunnen så startet jeg og Bella opp med friskt mot. Om jeg skulle gå rundt eller hva jeg egentlig skulle var jeg ikke så sikker på, det fikk jeg se ann tenkte jeg. Og jammen skulle jeg få se det ann gitt. For når man hører på noen man treffer på under veis, er det slett ikke sikkert det blir så vellykket. 

Ved starten av stien var det tellebokser så de skulle ha oversikt.

Greit å gjøre unna alt jeg hadde sett masse bilder av første dagen, både denne veien og fossen i Hemsedal. 

Forholdsvis bratt oppover, men jeg holdt javn fart oppover. Ble ganske svett innen jeg var i bilen igjen, men det var ikke stien sin skyld, men avstikkeren til stien. Mer om det etterpå.

Nå nærmet vi oss svingene som vi hadde sett så mange bilder av på nettet tidligere.

Det skal noe til å ikke bli imponert når en tenker på all denne jobben som er lagt ned her, uten annen hjelp enn spader og hakker. 

Det ser brattere ut nedover enn det gjør når en tar bilde oppover.

Stein på stein...

Nesten rart de klarte å karre seg oppover her disse første bilene som ble laget.

Solid rekkverk hadde de laget i alle fall. Med kroner på toppen av hver stolpe.

Jeg telte ikke antall svinger, men den skulle ikke være lenger enn halvannen kilometer til toppen.

Men når strekket nesten føles som høydemeter...

Utrolig mange som stopper og slår av noen ord når en er på tur med hund. Men ingen Hot, Handsome, Handyman så langt...

Har du ikke gått der tidligere, så anbefaler jeg å stoppe for å ta spaserturen neste gang du reiser forbi på de trakter.

Da ble det slutt på svingene, og jeg møtte på den derre glupe fyren som tipset om en sti som tok av på toppen av bakken der. Stien var på UT.no sin app på telefonen så den var helt sikkert godt merka. De hadde ikke gått den selv, men hadde vurdert den. Så er ikke jeg en person som vurderer særlig i forkan, men heller gjør ting jeg da.

Nei stien så grei ut den på telefonen hans, men i og med at jeg hadde funnet ut at turskoa sto igjen hjemme sammen med beltet til buksa, så var ikke grepet helt det samme med litt småslitne joggesko.

Vi krabbet oss nå oppover i lia, like bratt som vi hadde startet nede fra parkeringa og utsikten var flott den. Stien var godt merket med røde flekker både her og der. Godt opptråkket og det en vil kalle enkel å følge.

Stien tok seg fram på ei fjellhylle

Etter hvert var ikke stien så nedtråkket lenger, det var vel da jeg burde tatt hintet om å snu kanskje?

Jeg sjekket telefonen og det skulle gå sti her påsto Norgeskart.no. Jeg har ikke lastet ned ut-appen for sist jeg hadde den så var ikke koordineringen særlig bra på den. Den viste slett ikke der jeg var, så den ga jeg opp for flere år siden. Når jeg kom hit hadde jeg sklidd noen ganger og dratt Bella opp noen knauser som hun ikke kom opp på egenhånd, så hun var ganske oppgitt og jeg var våt og svett og kosen med tur begynte å avta betraktelig. Jeg var både våt og svett og ikke minst begynt å bli skikkelig sulten. For en liten svipptur opp Vindhellavegen så har man ikke med matpakke. Ikke drikke heller for den sakens skyld. Det skulle bare være en liten stopp med beinstrekk på veien ned til Lærdal hotell.

Lang historie kort, vi snudde og jakten på vann til Bella startet. For oppe i denne skråningen fantes det kun fuktighet i graset og det var det.

Nede ved parkeringen var de livredde for at folk skulle drukne, så det var ikke vann å få tak i der heller.

Det var høye gjerder alle steder, så når vi endte opp i bilen ble første prioritet en parkeringsplass det gikk ann å stoppe på langs elva så Bella skulle få vann.

Rjukandefossen i Hemsedal

Når en sjekker ut ferieveien litt i forkant, og kommer over noen beskrivelser som er verdt å sjekke ut. Ja da blir det notert på lista over hva en ikke bør kjøre forbi... en av Hemsedals fineste severdigheter, Rjukandefossen er en del av elven Mørkedøla lokalisert i Tuv.

"Rjukandefossen er en imponerende og kraftfull dobbeltløpet foss med 18 meters fall ned gjennom et trangt gjel. Ved fossen er det flere jettegryteformasjoner, samt en spennende hengebru. Fossen har stor vannføring det meste av sommeren. Fossen ligger på Tuv ved Rjukandefoss Camping (Rv 52), se skilting. Fossen kan ikke sees fra veien, følg skogsti ca 200 m fra parkeringsplassen. Det er mange som bader i Rjukandefossen, eller ikke i selve fossen for her er det ikke lov å bade. Det er mange farlige understrømmer som gjør det livsfarlig å bade i selve fossen. Når du kommer frem til Rjukandefossen så tar du av til venstre og følger stiene ned til elven og plasser der mange bader. Husk at bad alltid er på egen risiko og at vannet her kan være ganske kjølig til tider. Du har mange flotte plasser rundt kring fossen som egner seg fint til piknik på en solfylt dag. Du kan og følge stier som går til oversiden av fossen og her er det og mulighet for å sitte på steiner og kose seg. Om du tør å gå over hengebrua så finner du og koselige stier på andre siden som du kan oppdage. Husk at det kan være glatt i området rundt fossen og at det og er bratt noen steder, så har oppsikt over barn og ta det rolig på turen."

Severdigheter er godt merket alle steder, så det er utrolig hva man får se om man stopper opp litt ved disse skiltene når en reiser rundt.

Nesten så det var framkommelig med rullestol med store hjul, men helt til fossen hadde man ikke kommet seg.

Etter hvert som fossen nærmet seg så kunne en høre fossebruset.

Litt vel tilrettelagt, men sikring er nok på sin plass for dem som aldri har sett en foss tidligere og skjønner at fossebruset kan gjøre berget ganske sleipt til tider. Advarselskilt om at det ikke var lov å bade i fossen. Nei skjønner man ikke at det er noen understrømmer når så mye vann forflytter seg raskt, så kanskje man bare kan bade der.

Flott foss, men jeg ble ikke imponert. Men absolutt en foss det er verdt å stoppe ved for en liten beinstrekk.

Mange liter i sekundet som passerer her.

Det var en god del folk der, så det var ikke så enkelt å få bilder uten at det stakk fram en arm eller et fjes.

Jeg og Bella gikk litt på en sti som gikk oppover langs elva for å se toppen av fossen. Den kan være like imponerende som bunnen av fossen.

Skjønner at det kan være fristende på en varm sommerdag å avkjøle seg litt her.

Det er ikke så mye vann før det samler seg.

Skulle vært artig å være her når det er smelting i fjellet.

I forkant hadde jeg lest endel om denne hengebrua som folk var så skeptiske til å gå over. Noen var så redde at de valgte å stå over den seansen til og med. Vel Bella var ikke skeptisk og valset over foran meg. Hun har jo gått ei breiere hengebru fra hun var liten.

Det var mange meter ned til elva, men i og med at man bare kunne gå en og en over så var det veldig trygt. Litt ekkelt kan det være om du ikke har gått særlig med hengebruer, for en hengebru gynger. Noen mer enn andre, men du merker det.

Men jeg kan avsløre at du går ikke glipp av mye om du velger å stå over den ferden. På andre siden fantes det ikke så mye annet enn blåbær.

Bella Mi og meg på sommerferie

Merethe kom på forrige fredag for å være hunde, katte og huspasser mens jeg er på ferie. Derfor fikk jeg og Bella dratt etter frokost på lørdag morgen og kunne kjøre i retning Lærdal som første overnatting skulle finne sted. Første stopp ble Gol stavkirke, men der var det mye rart som var forandret siden jeg var på Gol sist. Men det var nå en stolpe jeg kunne scanne på parkeringsplassen der. Bella skulle ikke tisse, noe som var forventet. Det var jo ikke så lenge siden vi hadde dratt hjemmefra. Jeg hadde en liten stopp på Kiwi på Sokna, men kunne godt handlet med litt mer skjønte jeg i etterkant. Jeg burde også sjekket pakkinga litt bedre for tursko sto igjen hjemme.

Vi svingte over fjellet til Hemsedal. Jeg hadde nemlig sett meg ut et par stopp før vi skulle slå oss til ro i Lærdal første natta. Disse stoppene kommer det egne innlegg om utover i uka. Har prøvd å lage dette så kronologisk som mulig, så det blir en liten rød tråd i denne ferien. Problemet da er at dette kommer til å ta mer enn ei uke å vise fram, til tross for at vi dro lørdag og var hjemme igjen fredag kveld.

Over Hemsedalsfjellet så jeg to reinsdyr, jeg stoppet på nærmeste sted å stoppe i håp om å få se flere dyr, men det gjorde jeg ikke. Jeg så derimot en haug med noe på toppen. Ja jeg kunne reist videre, men Bella skal jo også få litt opplevelser på turen, så ut av bilen og opp på toppen.

Det viste seg at det ikke var så fryktelig spennende, men nå var den sjekket ut.

Bare det ikke regner er jeg heldig med været. Trenger ikke knallsol jeg når jeg har med hund på tur. 

Rett fram så langt en kan se i begge retninger.

Tipper det er ganske værhardt her, for det blås rimelig surt når vi stoppet også.

Hvorfor det er så tett i tett med gatelys et langt stykke midt på fjellet skjønner jeg ikke helt vitsen med.

Hemsedalsfjellet

Informasjonstavler har jeg sett mange av gjennom ferien.

Hadde det ikke blåst så inmari surt og jeg ikke hadde hatt flere stopp planer før kvelden, så hadde det blitt en tur innover fjellet her.

Første bensinstasjon etter fjellet,

Om ikke annet så var prisen overkommelig...

Betyr det at jeg begynner å bli gammel når jeg husker at besteforeldrene mine hadde slik radio når jeg var liten?

Etter en stopp og en fottur med litt i overkant uforutsett sti, så endte vi opp i bilen med kurs for Lærdal Hotell i Lærdal. Da bøttet det skikkelig ned for å si det sånn. Helt greit at vi hadde snudd oppe i lia og ikke fullført runden på stien. Vi ble tatt veldig godt imot på Lærdal hotell selv om vi så ut som noen druknede katter både jeg og Bella. Så servicemindede og knallgod mat. Lærdal hotell er terningkast seks uten tvil!  Opphold ei natt med flott havutsikt,  Bella på rommet og middag som var buffe 1875,- kroner. Det synes jeg slett ikke er ille. Resepsjonisten tilbød seg til og med å hjelpe meg med bagasjen opp på rommet. Men jeg takket nei, for jeg hadde jo fått halt det med meg inn på hotellet med Bella på slep. 

 Det var godt og komme fram til kveldens mål etter endel mil i bil og over 20 000 skritt på klokka. Det var middag klokka sju, så da hadde jeg et par timer å slå ihjel. Det første jeg gjorde var å ta en dusj og få på meg noen klær som ikke var gjennomsvette og skitne. Det var utrolig godt.

Når man er på vestlandet så har man ikke fryktelig mange valg på hvor man skal legge gåturen. Enten er det skikkelig bratt (det alternativet var oppbrukt tidligere på dagen) eller så er det lange tuneller. Så det viste seg å være et turalternativ om man ikke skulle bruke opp Lærdalsøyri som jeg hadde tenkt å utforske dagen etter på frokostturen til Bella. 

Vi la isteden i vei nedover kaia og et gammelt fergeleie. Det var ikke noe skilt der lenger, så det så nesten ut som om alle fergene derfra var innstilt. Lærdal hotell ligger veldig idyllisk til helt nede på brygga.

Grønt vann finner man vel kun på vestlandet. 

Fargen er ikke så enkel å få fram på bilder i etterkant, den må liksom oppleves.

Bella var veldig nysgjerrig, her hadde det nok stått noen å fisket.

Når jeg var liten ferierte vi ofte i Flom, men i Lærdal kan jeg ikke huske at vi overnattet. Der kjørte vi i så fall bare forbi.

Denne turen her har jeg lagt opp delvis til steder jeg aldri har vært tidligere og steder jeg tror kan være veldig fine. Steder med tilgang til ferskvann for Bella og steder ikke halve vennelista på Facebook har tilbragt sommerferien sin.

Ikke alle steder det er tunnel nå gikk gamleveien i tunnel, så vi bestemte oss for å følge fjordstien så langt den gikk slik at vi rakk hjem igjen til middag.

Jeg tok med meg fotoapparatet, for hadde jeg ikke hatt det med så hadde det ene flotte motivet etter det andre dukket opp.

Ikke det at det var manko på motiver med fotoapparat heller.

Her gikk biltrafikken tidligere. 

Det er ikke bare hjemme det er mye rognebær.

Det er ikke bare hjemme det er kråke heller...

Bare å bade om du har lyst, ikke noe problem å komme seg opp igjen på tørr grunn.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke gikk for teltvarianten som jeg først hadde tenkt.

Hva vi har drevet med tidligere på dagen kommer fortløpende, så det er bare å følge med framover.

Gems weekly photochallenge #34

  Ukens ord er Regna

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Pretty Baby - hvor langt er du villig til å gå?

En hjemløs tenåringsmor. En godhjertet kvinne. En familie som risikerer å bli splittet. En nervepirrende psykologisk thriller av suksessforfatteren av Good Girl – Ingenting er som du tror. Hun ser ungjenta som står i øsregnet på perrongen og holder krampaktig rundt et spedbarn. Hun går på et tog og forsvinner av sted. Men hun kan ikke glemme jenta …

Heidi Wood har alltid vært en empatisk person. Hun jobber med veldedighet og tar til seg hjemløse katter. Likevel blir både mannen og datteren forskrekket da hun en dag kommer hjem med den unge, hjemløse Willow og en fire måneder gammel baby. Til tross for familiens innvendinger tilbyr Heidi dem husrom og tilbringer de neste dagene med å hjelpe Willow på bena. Etter hvert som ungjentas fortid blir avslørt, må imidlertid Heidi ta stilling til hvor langt hun er villig til å gå for å hjelpe en fremmed. Det som begynte som en god gjerning, utvikler seg raskt til en stadig mer kompleks historie.

Boka hadde ingen overraskelser egentlig. Det ble mer og mer innlysende hva som kom til å bli bokas slutt. Det gikk litt i langdrag og komme til poenget og jeg skjønte hvordan dette kom til å gå veldig raskt.