Vårfølelse på Rytterager

 

Selv om Helle ikke har Georg lenger så tok vi en tur på søndag, ned mot fjorden. Det var reine vårfølelsen i solskinnet. Jeg merket det godt når jeg kom hjem om kvelden at jeg hadde holdt på ute hele dagen. 

Det var ikke mange kuldegradene, til tider var det til og med varmegrader, men blås litt kaldt. Vi var veldig glade for at vi hadde tatt piggskoene. Så nå har jeg prøvegått piggskoene som jeg fikk av Merethe i fjor vår. De bar litt preg av å ikke vært brukt, så sånn sett så var det kanskje ikke så smart å ta de på en langtur. Jeg fikk ikke gnagsår, men var litt øm rundt anklene da de var forholdsvis harde.

Om man ser bort fra temperaturen så frister det nesten med et bad, ligge på et håndkle og tørke etterpå. Bare nyte sola. Vi nøt sola uten å bade og uten å sette oss ned. 

Hailey derimot syntes badetemperaturen var helt utmerket.

Når man har badet og glemt håndkle så er det bare å riste seg.

Her minner det vel mer om påske enn det gjør om jul. Bella bare vasset, Hailey hadde ikke langt nok band, ellers hadde hun nok badet skikkelig. Jeg kan ikke si det fristet å vasse heller, så da ble det sånn.

 Utover tangen fantes ikke et eneste snøfnugg og piggskoene var unødvendige.

Det var virkelig en dag å nyte. Her som det ikke er sol før i februar, så er det veldig godt med en dag i sola. Nå sin sola har snudd igjen, er det bare å tele dager til sola er på plass her også.

Skjærgårdsidyll på sørlandet praktisktalt.

Det var endel andre folk der, men jeg hadde trodd det hadde vært mange flere så fint vær som det var. Merkelig nok var det ingen som satt å grillet, det pleier det å være der.

Denne varden var ikke bygget sist jeg var der. Litt imponerende byggverk det der. En meter høyt og åpent i midten.

Om du ikke har vært der så er det et flott sted å gå tur, passe langt og endel alternative ruter.

Er du interessert i steiner er det et eldorado.

Ulempen med steinstrender er at de ikke er særlig gode å gå på. De fleste steinene ligger på høykant. 

Det er millioner av forskjellige steiner og noen har fossiler

.Det er ikke lov å plukke med seg steiner fra det vernede området.

Vannet har vasket fam og tilbake i årevis og laget små gjettegryter.

Så nærmet det seg solnedgang og vi gikk tilbake til bilene.

Så var det bare å klatre over gjerdet for å komme seg tilbake til veien.

Lav sol og lange skygger, og jeg fant ut at jeg skulle ta en tur til Røsholmstranda for å ta noen bilder av solnedgangen.

.

 

Katten din liker deg bedre

Julaften i dag og da er det ingenting som en må gjøre. Da er det bare å nyte dagen og resten av romjula. Er ikke julestemningen her i løpet av dagen, så er det ikke sikkert det er julestemning du er ute etter egentlig...

Et ansiktsuttrykk gjør at katten din liker deg bedre. Ifølge studien skal du se på katten din med et avslappet ansikt mens du myser, før du til slutt lukker øynene helt for så å åpne dem sakte opp igjen. Forskerne kaller dette for «the slow blink» og det er nettopp det du skal gjøre. Blunke sakte. 

Katter som får dette blunket av eieren sin, eller av helt fremmede, vil mer sannsynlig gi et liknende uttrykk tilbake sammenlignet med katter som bare får et likegyldig ansiktsuttrykk. 

Ifølge forskerne er dette en form for kommunikasjon mellom mennesker og katter som ikke har blitt dokumentert tidligere. Forskerne gjorde to eksperimenter for å undersøke betydningen av det langsomme blunket. I det første eksperimentet deltok ti hankatter, elleve hunkatter og 14 ulike eiere. Forsøket ble gjort i kattenes eget hjem. Eierne fikk beskjed om å gjøre det trege blunket mens de satt rundt en meter fra katten.

I det andre eksperimentet var 24 katter fra åtte ulike hjem med. I dette forsøket skulle forskeren, som var en fremmed for kattene, enten blunke sakte til katten eller gi katten et likegyldig ansiktsuttrykk uten direkte øyekontakt. Etter dette testet de også hvorvidt katten ønsket å ta kontakt med den fremmede forskeren. Dette ble gjort ved at forskeren satte seg ned og strakk ut en flat hånd med håndflaten vendt oppover mot katten. Resultatene viser at katter mer sannsynlig blunker sakte tilbake til eieren dersom eieren først viser dem et sakte blunk. Dette gjaldt også hvis en fremmed ga kattene et tregt blunk. De fant også ut at katter foretrekker å ta kontakt med en fremmed etter at den fremmede har gitt dem et slikt langsomt blunk.

Vi vet likevel ikke hvorfor katter liker akkurat dette ansiktsuttrykket. Forskerne bak den nye studien nevner en teori om at kattene svarer med å blunke fordi de vet at eierne deres reagerte positivt tidligere da de gjorde det. Men forskerne mener at dette sannsynligvis ikke er en særlig god forklaring fordi kattene reagerte på samme måte når en fremmed gjorde den trege blunkingen i eksperimentene. En annen forklaring kan være at et slikt langsomt blunk er beroligende for en katt. Forskerne antar at katter oppfatter lang og direkte øyekontakt fra andre som truende. Derfor kan sekvensen med et langsomt blunk få katter til å vite at situasjonen ikke er truende eller anspent.

Denne studien gir altså den første systematiske undersøkelsen av hvordan «the slow blink» påvirker kattene. Disse funnene kan senere brukes til å vurdere katters velferd i ulike miljøer, som for eksempel i veterinærpraksisen eller for å bedre kommunikasjonen mellom katter og mennesker i hjemmet, skriver forskerne. Det er definitivt ikke lett å studere naturlig katteadferd, så disse resultatene gir en sjelden innsikt i verden av kommunikasjonen mellom katt og menneske.

 Feline Friday er enkelt å bli med. "Alt du trenger å gjøre er: Legg ut et bilde, tegning, tegneserie eller video av en katt (de kan være dumme eller søte). Sørg for at du legger igjen en lenke til innlegget ditt, så besøker jeg ditt Feline Friday-innlegg. Hvilken bedre måte å starte helgen på enn med en katt!"

Tankeadspredelse i fjøset

 

I helga trengte jeg litt tankeadspredelse, da er en tur i fjøset veldig greit. Jeg var litt tidlig ute, for sola hadde ikke helt kommet inn i luftegården ennå. Men jentene som var kalver i år, så ut til å sette pris på litt avbrytelse i morgenrutinen.

Mangler bare ei rød sløyfe i luggen, så er julesveisen inntakt.

Dyra kan gå ut og inn som de vil, og stikker det noen innom i fjøset å er det stor sjanse for at det blir litt kløing og kos. Særlig bak ørene er det godt å bli klødd.

Sauene sier ikke nei takk de heller. Særlig ikke væren. Han tror jeg kjente meg igjen fra i høst når jeg kom med nappa gras til dem når de sto inne. Det er vel et bevis på godt dyrehold når de stiller opp for nærhet.

Det var ikke mange gradene, så sauene satte pris på noen solstråler i fjøsveggen.

Kommer du snart hit også?

Jeg forstyrret nok midt i lunsjen, for mange brydde seg ikke om at jeg kom og fristet med kos. Nei mat er jo tross alt viktigere.

Om en tre fire måneder nå så er fjøset fult av lamunger.

Jeg setter stor pris på andres dyr, ikke bare mine egne. Man kan jo ikke ha alle dyr selv, da måtte jeg nok hatt en annen jobb. Da hadde jeg nok vært bonde på fulltid.

Familiens sorte får prøver å gli i ett med omgivelsene.

Skal du gå alt? Kommer du snart tilbake?

Mørk senker natten seg

 

Men er det en ting som ikke har skjedd siste uka, så er det at natten har senket seg mørk og svart. Nei det har vært klarvær og skikkelig fullmåne. Selv om det har vært et år som ikke har vært særlig optimalt, så har dette vært et år hvor jeg har koset meg mye. Veldig mye egentlig. Det er så lite som skal til for å ha noe å glede seg over om man ser etter de små tingene. Selv om en er litt trist, så må man ikke la vær å se etter de små gledene så lenge. Ingen veit hvor langt livet er.

Når måneskinnet er så sterkt at en kan knipse løs uten blitz. Da er det gøy å ta bilder ute i naturen. Man må ta bilder av det som står stille, ellers har ting lett for å bli uskarpt. 

Det ble litt eksperimenter, det er jo det eneste en lærer av. Man må jo prøve litt forskjellig da finner en ut hva som fungerer eller ikke.

Dette er tatt på kveldsluftingen med hundene ved elleve tiden om kvelden.

Selv om dagens tur var unnagjort med hundene så fristet det å ta en lang tur til. Men det ble det ikke noe av.

Mildværet har ikke herjet så veldig med snøen hos oss, men noe er borte fra skauen.

Helt utrolig hvor fine bildene blir selv om det er kvelden. Det gjelder bare å huske hva man gjorde til neste gang en skal ta bilder når det er mørkt.

Det siste mildværet gjorde at halve juletreet ble bart for snø. Nå er det igjen endel på toppen bare.

Når jeg tok disse bildene så fant jeg ut at jeg hadde glemt å henge ut julekransen min på inngangsdøra.

Hailey trives også veldig godt ute når det er mørkt.

Gjett hvem...

Kvelden etter skulle jeg gå tur med Ingun, da tok jeg bare med meg telefonen. Men tenkte at jeg alltids kunne prøve om jeg fikk til noen bilder med den om jeg brukte nattfunksjonen. Jeg ble riktig så imponert. Utrolig stemning i disse bildene ble det.

Noen dager varer blåtimen hele dagen, mens andre ganger varer den hele natta.

Man har jo ikke lyst til å gå hjem for å sette seg inne når det ser slik ut når en er ute. For en nydelig temperatur og passe med klær på.

Men allting har en ende har jeg lært, så det var bare å tusle hjem til katter og badekar. Før jeg fant senga og la meg til lading.

* *