Teknisk museum

 

I påsken dro jeg og Patran til Oslo på Teknisk museum. Siden Merethe jobbet tok vi med oss Marius på en luftetur. Jeg har vært på Teknisk museum tidligere, men det er seks år siden. Jeg hadde trodd det hadde vært litt utvikling der, men det var ikke nevneverdige endringer.

Det er et stort spenn i hva som finnes der, mye er interessant mens andre ting blir interessante når du leser litt om dem på plansjene som henger der.

Det som imponerte meg mest denne gangen var framgangen det har vært innen legevitenskapen.

Knippe nøkler fra institusjonslivet.

Hvem kunne det falle inn å putte slikt for oppbevaring for fremtiden?

Det må vel være for spesielt interesserte å sette seg opp i en slik farkost og fly av gårde.

 Når man finner ting på et museum som man husker i bruk... er man gammel da?

Jeg har sett slik politibil i gatene og jeg har flydd med slikt fly.

Da kjentes det litt godt å komme til en litt eldre avdeling, som jeg ikke har sett i drift.

På boligfronten var vi igjen tilbake på kjente trakter. Hard sofa og lukten av møbelpolish, svart/hvitt tv og lamper du kunne vri på i hytt og pine.

Mine besteforeldre hadde akkurat slikt kjøkken.

Påskeutstillingen Vikersund Hoppsenter

 

Man merket at alt ikke gikk helt på rutine lenger. Det er lenge siden  jeg har vært på utstilling to dager etter hverandre nå. Jeg begynner jo å bli vant til å bare ha med en på utstilling, men i påsken ble det to dager etter hverandre. Bella er jo bare helt vidunderlig å ha med seg rundt. 

Påskeaften fikk Bella sitt andre cert og nå må vi melde på NKK utstillinger slik at vi kan jakte på stor certet. Det blir nok ikke før etter valpene til høsten. 

Første påskedag kunne vi egentlig blitt hjemme, men slikt vet man ikke på forhånd. Dommerne har forskjellig smak, akkurat som alle andre har sin.

Det som er fint med tidlig oppmøte og rask retrett, så rekker en plenty andre ting i løpet av dagen. Patran stakk innom på påskeaften også, men ble ikke fristet til å være med på utstilling dagen etter. Hun er slett ikke like ivrig som Merethe var på utstillinger. Synd Merethe bor et stykke unna og i tillegg jobber enkelte helger. Ellers hadde jeg kanskje fått lurt henne med igjen.

Før jeg gikk ut i påskeferie fik jeg en stor bukett tulipaner av ei på jobben. De har holdt seg utrolig godt og blomstrer ennå. Det er stor forskjell på hvor lenge tulipaner holder seg fine.

Denne påsken har har jo vært helt utrolig værmessig. Bare en dag med regn og en som var overskyet, men huden trenger litt pause fra sola og da kan en ha inne aktivitet med god samvittighet.

Planen i morgen er vel å starte så smått inne i drivhuset. Ta vekk alle døde panter etter vinteren og hakke opp slik at jorden blir porøs og anvendelig igjen. Hittil har tolv tomatfrø og salaten spiret, så litt er det da håp om å få spist iløpet av sommeren. Ser ut som alle de forskjellige typene av tomater har spiret, så da blir det både størrelse og maksvariasjoner.

I kveld tenkte jeg å gå gjennom alle bildene som ikke har kommet fram ennå. Jeg har jo vært på noen turer både i nærmiljøet og litt nye steder. Alltid artig å se om man finner nye steder man ønsker å dra tilbake til.

Jeg koset meg på utstillingen, der var det endel kjente som en ikke har snakket med de siste årene og noen som det ikke var fult så lenge siden jeg hadde snakket med. Hyggelig å skravle litt hund og annet sosialt. På en måte har denne påsken kjentes veldig lang ut, for jeg har gjort så mye. Samtidig var det greit med to dager på utstilling med vekkeklokke igjen, så en får snudd litt om på dårlige vaner. Det er ikke mange dagene med fri før jeg har seine kvelder, seinere enn vanlig enda jeg pleier å legge meg seint. Da blir klokka fort ni før en står opp dagen etter. Helt greit når en står opp klokka seks til vanlig.

Håper du har hatt en helt utrolig flott påske og gjort det du har hatt lyst til. Nå er det ikke mange ukene til alle fridagene i mai kikker inn, så bare å nyte framover...

Kjerringhaugen 400 moh

I påsken har det blitt mye turmat. Så i år har jeg spist mer på tur enn jeg gjorde i hele fjor til sammen. Tur til Kjerringhaugen med tursjokolade og niste.

 

Når man tror man har laget innlegget og finner ut at man kun har laget overskriften og tatt opp bilder, men trolig begynt på noe annet i mellomtiden. Ja så får det bli litt på etterskudd med innlegg da. Jeg kjenner at jeg har koset meg utrolig mye denne påsken, og da har liksom ikke blogging blitt det helt store. I alle fall ikke førsteprioritet. For når kvelden kommer har jeg vel seget litt ned foran tv'n og stupt i seng etterpå.

På mandag hadde jeg og Wenche Lill lunsj i det fri på toppen av Kjerringhaugen på Sokna. Vi parkerte ved Naurbarnehagen og gikk forbi hjortefarmen på vei oppover i lia. Vel optimistisk så la jeg i vei i joggesko. Men jammen var det endel snø i veien oppover fremdeles.

Virre setter pris på tur med jentene. Godt snøen var hard, så vi gikk nesten like lett oppå snøen som det hundene gjorde.

Snu er jo egentlig ikke noe alternativ når en har bestemt seg for å spise på toppen. 

Rart med det, når man kommet opp på slike topper så åpner hele verden seg.

Her er det bare å ta med pølser til grillen så kan du nyte med hele Sokna som utsikt. Norefjel og Bukollen er ennå dekket av snø, så dit kan det lønne seg å vente litt med å ta turen.

Soknabruket har blitt ganske stort i omfang.

Vi satt vel en times tid og nøt sola, det var litt trekk i lufta, men slett ikke kaldt. Litt småsvett etter turen oppover, men helt greit å sitte i genseren bare.

Oliver på skautur

 

Når Oliver har mistanke om skautur, så slår han følge oppover jordet. Han har nesten gitt opp å følge etter når vi går nedover veien, da virker det som om han skjønner at det blir langtur.

Det er langt unna snøfritt her ennå, men det hjelper på. De siste dagenes  regnvær har gjort sitt på jordet i alle fall.

Hundene bryr seg lite om det er med en ekstra på en runde oppe i havna. De har nok med å snuse rundt etter alt som har vært der siden sist vi var der.

Ingen skautur uten litt klatring på denne karen her. Det virker nesten som han viser seg, for det er ingen grunn til at han skal klatre. Han synes rett og slett det hele er gøy.

Bare sjekker litt rundt før han klartrer ned igjen.

Jeg må si jeg er ganske imponert av kroppsbeherskelsen til katter.

Ett sekund etter er han nede på bakken.

Med Oliver nede på bakken igjen så kan ferden fortsette.

Oliver setter pris på hver bar flekk som duker opp. Han er lite begeistret for vått terreng.

Ha står ikke mye rolig på tur, så en må knipse løs mens en kan.

Oliver smetter ut og inn gjennomgjerdet for å erte Bella som gjerne vill smette ut og inn gjennom gjerdet hun også.

Har nok en kilo eller to å gå på før han sitter fast.

Snubler ikke engang

Det var ikke bare jeg som så kjøttmeisen.

Vurdering om kjøttmeisen kommer ned eller om han skal klatre opp.

Hailey nyter vårvarmen

* *