Blomsten og bien

 

Skal jeg fortelle deg om blomsten og bien?  Ja eller Oliver og liljekonvallen?

I jordekanten vokser det liljekonvall og når jeg går utenfor gårdsplassen, ja da vil Oliver være med på tur. Han ble nok litt skuffet, for jeg hadde ikke tenkt meg lengre enn til jordekanten denne gangen. Opprinnelig var det Ronja sin lille luftetur. Men Oliver trenger ikke inviteres med på tur, der er eget initiativet høyt.

Sist helg når Merethe var hjemme ble det sommersveisen på Ronja. 

Oliver er ikke alltid like medgjørlig når en skal ta bilder. Skal han være med er det ikke noe særlig til posering på han, men skal han ikke være med så finnes det vel ikke verre linselus.

Vi lever jo i et økologisk samspill her på planeten. I vår næringskjede fungerer det som kjent slik at mennesker spiser det nedenfor oss på næringskjeden. Dyrene spiser planter for å vokse og plantene "spiser" næring fra jorden. En ekstremt viktig faktor i den nedre delen av næringskjeden er POLLINERING for å få plantene til å " produsere sine frukter”. For at et epletre skal produsere epler og ikke bare ”stå der” så må ”trærnes støv møtes”… for eksempel ved at en bie flyr fra et tre til neste og flytter støv så det blir som en ”parring”… du skjønner hva jeg mener? Hvis det ikke skjer så blir det ikke noe eple. Bier og blomster har levd sine liv i gjensidig symbiose i mer enn 100 millioner år. For biene er nemlig egentlig ute etter nektaren og pollenet de finner i blomstene som sin mat. Det er det de lever av. At de hjelper trærne og grønnsakene å flytte pollen for ”parring” når de er innom på veien er en del av symbiosen. Det samme gjelder humlene.

Ronja hadde også mye hun skulle utrette på egenhånd. På slike dager er det best å bare reise seg opp og fortsette turen, for da hender det at de blir litt mer medgjørlige på slutten av turen.

Oliver var i allefall ferdig med å posere blant blomstene.

Jeg plukket en passelig bukett som mamma fikk, jeg tåler ikke slike blomster inne. De lukter forholdsvis mye.

Lurven oppdaget oss ikke før vi var tilbake på gårdsplassen

Da var det full sjekk av Oliver og hva han hadde holdt på med.

Og ikke minst er det veldig viktig hva Ronja holder på med. Hun kan jo ha kommet over noe interessant...

Stolpejakt i Hønefoss

 

Jeg ble litt inspirert av Ingrid her om dagen. Hun har allerede sjekket flere stolper enn jeg gjorde i hele fjor. Så i helga ble det stolpejakt i Hønefoss på meg og hundene. Stolper i bynære strøk er ikke så kjekt som de som står litt mer turvennlig til. Men stolper besøkt er stolper på statistikken. Sjekk ut Stolpejakten og se om du har en stolpe i nærmiljøet ditt.

Det fine med en runde i sentrale strøk er sosialiseringen av hundene, samt at du får se mange forseggjorte hager. Det er kanskje et must det om man bor i villastrøk? Jeg har ikke så strøken hage, men jeg klippet nå plenen for første gang i år i helga. 

Høye ambisjoner i helga om å ta begge sentrumskartene, så da parkerte jeg der de to tangerte hverandre. Litt dårlig sjekk av kartet underveis, så måtte gå samme gatene et par ganger for å få med meg alle stolpene.

Stien opp på Sankthanshaugen er blitt opprustet siden sist jeg gikk der.

Kvister var blitt fjernet og benker rustet opp for nye hviler av trøtte bein. Det er i oppoverbaker man ser hvor spreke folk er. Det er ikke så bratt her, men mange stoppet flere anger for å hvile. 

Du skal ikke mer enn halvveis før du ser ned på gamle Hønefoss skole.

Svarte stolper gir mange poeng. Jeg er ikke så opphengt i poengene, jeg synes det er morsommere med antall stolper. Det er det som forteller noe om innsatsen du har lagt ned.

Selv med stolpejakt midt i byen, så er det frodige stier å følge til tider. Noe asfalt blir det, men mange naturopplevelser av like vel.

Det er egentlig mye halvgammel bebyggelse i Hønefoss

En liten avstikker til Nordere Park tok vi selv om det ikke er noen stolpe der. Må jo nesten ta bilde av Oppgangssaga når en først er i Hønefoss med kamera.

Den gamle jernbanebrua som går over Begna. Jeg så etter gjessene jeg så 17. mai, men hverken unger eller voksne var å se noen steder.

I våre dager skal alt bygges i stål og betong

Stolpen ved benken var borte, så jeg må ta meg en runde seinere for å se om den har dukket opp igjen.

Vi passerte mange nydelige hager, utrolig mange blomster som står i full flor allerede.

Ingen nye gater å gå, stolpene sto så si på samme stedene som i fjor.

Lengst mulig unna bilen ble vi overrasket av ei regnskur.

Da var det helt greit at vi skulle opp denne stien her. Buskene skjermet for det meste, så jeg ble egentlig bare litt klam på skuldrene.

Vi endte opp ved en Gapahuk, det hadde jeg i og for seg regnet med. Det er stort sett der man ender på stier i byen ved siden en skole eller barnehage.

Det er blokker som er inn å bo i nå ser det ut til. Alle nybygg i Hønefoss er blokk eller rekkehus, eller såkalt kjedet enebolig som høres så mye mer fansy ut.

Da var vi ferdige med Hengsle, så tok vi fatt på Hovsenga.

Overraskende mange som har frukttrær i hagen sin.

Her har de virkelig pusset opp uteområdet siden jeg var her sist.

Her var jeg litt spent på hvordan det var blitt, for her hadde jeg ikke vært siden området ble avstengt etter et stort ras.

Flotte stier å følge ut på halvøya.

Når stien nærmet seg elva så ble det litt utsikt. Her ser man også at det er lite vann.

Stort grillområde hvor hvermansen kan tenne opp grillen og kose seg.

Vi fikk et gløtt bort dit raset hadde gått

Mye kline, så hundene måtte vente med å få seg et velfortjent bad.

På grunn av raset går den nye stien gjennom skauen og ikke følger strandkanten rundt som den forrige.

Terrenget ble ikke så framkommelig etter flodbølga som fulgte med raset

Toppen kan man skimte mellom trærne

Greit med zoom på kamera så en slipper å gå så nære

Så vi fortsatte likegodt innover i jungelen

Så kommer en ut på ennå en grillplass som ligger helt nede i elvekanten

Der er det stein på bunnen, så da kunne de avkjøle seg og drikke

Videre følger stien elva tilbake til villastrøket

Noen kvinender hadde slått seg ned på en sandbanke ute i elva.

Flott jernbanebru

For å få med alle stolpene  på kartet måtte vi gå en annen rute tilbake til bilen

Her var det like mange forseggjorte hager som på Hengsle

Hvorfor er ikke alle lastebiler sånn lenger? Nei slike ser man bare på amerikanske filmer nå.

Da var alle stolpene scannet og vi satte kursen mot bilen på parkeringen igjen. Takk for følget, kanskje du har lyst til å starte opp med stolpejakt også? Jeg fikk bedret statistikken min ganske bra på denne runden.

I mørket

 

En kvinne og et barn blir funnet innlåst i en kjeller, knapt i live og uidentifiserbare: kvinnen kan ikke snakke, og det finnes profiler av savnede personer som matcher dem. Den forvirrede, gamle mannen som eier huset påstår at han aldri har sett dem før. Hele nabolaget er i sjokk ? hvordan kunne dette skje rett for nesen på dem? Kriminalinspektør Adan Fawley vet at ingenting er umulig, og at ingen er så uskyldige som de ser ut til.

Mens politiet desperat leter etter spor, snubler Fawley over et gjennombrudd; en forbindelse til en sak han jobbet med for flere år siden, om en savnet kvinne og et barn, som aldri ble løst. Når han innser at huset til kvinnen som aldri ble funnet ligger rett ved siden av den gamle mannens hus, mener han å ha funnet forbindelsen som kan bringe rettferdighet til kvinnene . Men det er noe som ikke stemmer med den lille gutten fra kjelleren, og sannheten er hårreisende.

Virkelig ei bok med den ene twisten etter den andre. Ikke ett eneste kapittel, men litt hopping mellom personer. Alt foregikk i kronologisk rekkefølge og spenningen holdt seg til siste slutt egentlig.