Jula ble ryddet ut i går. Jeg fant ut at om jeg ikke gjorde det nå så ble det vel ikke tid før neste helg. Og om det er mye å gjøre så kanskje det blir jobbing neste helg, da blir det straks påske før jula er ute av huset. Hr Yr hadde lovet regn hele dagen, men når jeg var ferdig inne så regnet det fremdeles ikke. På med piggsko og ut med hunder.
Etter et lite hint fra meg så hadde jammen han som brøyter og strør gjemt igjen en stripe på kanten av veien som ikke var fylt med stein. Da blir det sparktur på meg og Pink på kvelden, så sant det ikke bøtter ned med regn. Da blir vel isen så myk etterhvert at det ikke er noe sparkføre heller. Jeg krysser fingrene for at sparkføret holder seg lenge.
Det var såpass mildt at snøen falt av trærne i tunge klæsje kladder. Kan nok være like greit for noen av trærne, da de hadde bøyd seg rimelig mye iløpet av få dager. Når jeg kom opp til Kenneth så sto bilen og gikk. Jeg tok meg en tur oppom for å hilse på lille Dua mi før de var klare til å dra. Hun vokser nesten for hver gang jeg ser henne. Enda jeg så henne på lørdag.
Riksveien var bar og forholdsvis tørr, for det sprutet ikke nevneverdig da bilene passerte. Men utenfor veien var det svømmebasseng med isklumper. Godt det bare er en 30 meter eller så som må forseres. På sommeren går jeg bare rett over og opp veisrkåningen til neste vei.
På andre siden var det mer slapseføre og ikke blitt holke ennå.
Vi gikk langs med jernbanen i påvente av regnet. Da er det greit å gå et sted som det bare er å snu og ikke at man må gå hele runden.
Toget til Bergen dundret forbi oss. Du hører susingen i skinnegangen en stund før det kommer, samt at det tuta ved planoverganger litt lenger ut i bygda. Når det snør er det ikke så greit å gå der når toget kommer, for da blir en skikkelig snødøypa. Men i går blåste det bare når det passerte.
Her er det bare stødd midt i veien, så da kan en ta en tur her også med sparken.
Vi snudde på toppen av bakken, for det ble mindre og mindre blå flekker på himmelen. Her kan jeg se helt hjem. Jeg bor litt til venstre for den store furua midt på bilde.
Det blir jo litt fotografering langs veikanten også når man er på tur. Her er det fint å gå om våren, da det stort sett er sol her, før jeg har fått tilbake sola hos meg.
Litt kjedelig med sånn fram og tilbaike tur, særlig når det er så langt stykke som er rett fram. Men det er en helt grei tur for å ha litt forandring. Bare det blir bart, kan en lage en runde ut av denne veien også.
Vi rakk hjem før regnet, bar inn ved og laget speilegg til middag. Bare å kose seg framover, nå går det virkelig mot vår.
