Hagelivet drar seg til

 

Siden naboen ikke skulle ha poteter i år, så gikk jeg til innkjøp av noen frukttrær igjen. Egentlig skjønner jeg ikke vitsen, for de jeg har prøvd tidligere bare dør. Så dette er liksom siste sjanse for å teste ut fruktlivet.

På torsdag etter jobb dro jeg innom Plantasjen for å kjøpe et eple tre og et plommetre. Det ble med en blåbærbusk og et par tomatplanter også. Samt bjørnebær kjerr.

Jeg plantet de ett etter ett, men når jeg kom til plommetreet så sto det jammen moreller på lappen. Jeg var sikker på at jeg hadde plukket med meg plomme... men det spørs om jeg hadde tatt et tre på feil side av skillet som skiltet sto på.

På fredag hadde jeg bilen på service og rett over veien for Bilia er det et hagesenter. Det ble til at jeg tok en titt der, og jammen hadde de ikke plommetre. Jeg fikk til og med med meg et plommetre med hjem. Spadd et hull til det og plantet det. 

Jeg kom på at jeg hadde et par muskater i kjelleren, så jeg tok ut den lille potta og plasserte på steinbordet under bjørka.

Tomatene ble plantet i drivhuset, 3 like og 2 like og to stykker som var en av hver. Så er det bare å håpe på at det blir noe spiselig der i sommer.

Druetreet har kommet med mange blader og potensielle klaser til druer.

Nå har jeg bare igjen å luke jordbæra i drivhuset, så er jeg ferdig med det som skal gjøres der.

Den store potta i kjelleren skulle sikkert vært klippet ned enten tidlig i vår eller i fjor høst, men den får bli som den blir i sommer.

Ugresset som er i gryta ved hundegården blomstrer snart, så det får stå i år. Litt luking og et par nyinnkjøpte blomster så blir det bra der også. Sånne blomster kjøper jeg ikke før etter 17. mai, for da er de billigere.

Det synes ikke så godt på bildet, men klematrisen strekker seg langt opp i treet,

Noen dager til nå så spretter den helt ut og den hvite delen i midten kommer fram.

Karret jeg bruker til å vanne i drivhuset med er fylt opp og hundene badet etter tur der. Godt å avkjøle seg litt for dem også når det er varmt. Hadde det bare ikke vært for denne iskalde sure vinden som herjer.

Peonen blomstrer snart, og det blir ikke få blomster på den i år.

Rosespireaen er i startgropa, snart er hele kjerret hvitt.

I verandakassene har jeg sådd ringblomster i år. Jeg skal plukke og lage ringblomstsalve igjen, Det er ikke så mange krukkene som er igjen etter sist gang.

Middagen ble spist på verandaen, potetstappe med hjemmedyrket gressløk. 

Etter en dusj ble det bok på verandaen i solnedgangen. Nyt lange lyse kvelder, om en måned blir det mørkere igjen...

Løvetannbarn

 

Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende. Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.

Løvetann kan du plukke fra tidlig mars og hele sommeren. Hele planten er spiselig. Bladene kan minne om ruccuola og egner seg derfor godt i salater. Du kan også bruke stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning (apomiksis). Dette gjør at tilfeldige endringer i arvestoffet blir ført videre. På denne måten har det oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Når løvetann navngis som Taraxacum officinale, kan dette navnet omfatte mange av disse småartene som normalt ikke skilles fra hverandre i urtemedisinen.

Løvetann er flerårige planter som inneholder en hvit, bitter melkesaft. Plantene har en lang og tykk pælerot og mer eller mindre sagtaggete blad i en rosett ved grunnen. Den gule blomsten er en kurv som sitter på toppen av en innhul, bladløs stengel.

 Det vi kaller blomst hos løvetann er ikke én blomst, men mange blomster som sitter samlet i en kurv, og denne blomsterformen er grunnen til at plantefamilien kalles kurvplantefamilien. En enkelt løvetannblomst produserer ca. 200 frø og en plante kan produsere ca. 5000 frø på en sesong. 

Frøene kan overleve i jorda i inntil fem år. Løvetannplantene har røtter som går dypt ned i jorda hvor de henter næring fra de dypere jordlagene og bidrar til å løse opp jorda og gjøre den mer fruktbar.

Løvetann er opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest-Asia, men er nå innført i mange andre områder av verden. Ulike småarter av løvetann finnes i Norge utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. Løvetann anses mange steder som et plagsomt ugras. Kommersiell dyrking av løvetann foregår både i USA og Europa, og løvetann til medisinske produkter kommer hovedsakelig fra Øst-Europa.

Drogene er luktløse, men smaker bittert. Det meste av de skarpe og bitre stoffene sitter i hovednerven i bladet, og mye av det skarpe unngås om denne fjernes dersom grønne blad skal brukes. Hele planten samles inn om våren, røtter uten bladskudd graves opp tidlig på våren eller om høsten. 

Frisk rot anses for mer kraftfull enn tørket rot. Løvetanndrogene kommer både fra innsamlinger i naturen og fra dyrking. De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Av løvetann lages et homeopatisk preparat som kalles Taraxacum. Det lages ved at hele planten, inklusive roten, høstes når blomstene er i ferd med å åpne seg, for så å finhakkes og trekkes i alkohol før væsken fortynnes og potenseres.

Løvetann er en plante som nå er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. Det antas at løvetann kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, så planten er ikke særlig gammel i vår hjemlige flora. Løvetann opptrer imidlertid så tallrikt at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et plagsomt ugras, ser de som har kunnskap om urtemedisin på denne verdifulle planten med ærbødighet.

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet.

Endelig ute på jordet

 

Disse dager er det ingen overraskelse om at vi må en tur innom dyra når vi drar fra barnehagen. Like lite overraskende som at det blir ett eller annet med tomatbønner til middag når vi kommer hjem. Litt overraskende er det at hun har liten tid til kuene nå.

Det er inn i fjøset som gjelder. Men på onsdag var fjøset tomt, bortsett fra koppelammene. Til og med bingen til gutta var tom. En liten snartur inn i bingen måtte det bli, og hun setter seg på kassa. Det er det helt tydelig at koppelammene er vant til at folk gjør. De stiller nemlig mannsterke opp for å få kos.

Jeg hadde hørt nyss om at sauene fikk komme ut, så jeg hadde sett de oppe på jordet. Det hadde ikke Sofie, så hun ble skuffet over tomt fjøs. Vi kan gå bak og se om de er der mente jeg.

Det var ei som ble kjempeglad for at de gikk rett bak fjøset og første spørsmål var om vi kunne gå over gjerdet.

Vi fant grinda og slapp å klatre over gjerdet. Sofie hadde litt mark i rumpa og klødde i fingrene etter å kose med dem. Men det er litt enklere om hun står helt rolig og venter på at de skal komme bort.

Alle er ikke like villige til å komme bort.

Lamungene er ikke like sikre på hvilken side av gjerdet de skal være, men vi fant en som ikke fant veien inn på jordet igjen. Den løp fram og tilbake bak fjøset og breket etter hjelp. Jeg krabbet over gjerdet og tok tak i den. Krabbet over gjerdet igjen og da ble det kos før vi slapp den løs igjen.

Da pilet den bort til de andre lamungene som hadde fulgt med fra avstand.

Lamungene er fine lenge. De løper rundt og leiker og bryr seg lite om mamman sin nå. Bare en liten melkesup før det er full fart igjen.

De løp rundt Sofie, så om hun var endel av leiken, eller de ville ha henne med er lettere uvisst. Men det virket som de hadde det veldig gøy alle fire.

Noen ganger var hun først, andre ganger sist.

Søya sto bare og kikket

Dette er den samme som kom bort til gjerdet sist gang vi var der og fikk skikkelig koset seg.

Hun kom for kos denne dagen også

Sofie var ikke vond og be

Det var flere andre også, men de kom ikke helt bort

Ikke lenge før de drat til fjells

Nei det er ikke en border collie som snoker rundt på jordet

Det er ikke så enkelt å få kommet seg til bilen, det går fort en times tid når vi er i gang.

Skal dere dra alt?