Snartur til Prestfoss

 Noen er like impulsive som meg, så da blir det brått en tur til Prestfoss etter jobb. Jeg har stått på venteliste siden før påske på saueskinn av spælsau hos ei i Prestfoss. Så når jeg fikk melding av henne i lunsjen på torsdag så måtte jeg jo hente det.

Jeg ringte Wenche Lill på vei hjem fra jobb og lurte på om hun hadde lyst på en kjøretur etter jobb. Og vipps så hadde vi en plan. På veien ligger det utsalg av jordbær på Jordbærgården i Krødsherad. Da ble det stopp og to kurver med jordbær i bilen.

Stauder til 50 kroner stykket hadde de også. Ingen av dem ble med hjem, men kanskje neste gang jeg er på de kanter.

Hos Marte Grette Tovsrud var det sitteunderlag som skulle trykkes, så hun var i full gang med det når jeg kom for å hente skinnet jeg hadde bestilt. 

Når man først er på vift så trenger man ikke kjøre rett hjem. Jeg hadde så si dratt rett etter jobb, så da smakte det godt med middag på Krøder'n Kro på vei hjem.

Wenche Lill trengte egg, så vi var innom på Hamremoen gårdsutsalg av nyverpede egg på veien hjem. Jeg kjøpte egg sist jeg var på butikken, så jeg trengte ikke flere brett akkurat da.

Siden det regnet når vi kom hjem fristet det ikke med hverken bading eller tur. Da fant vi ut at vi like godt kunne trykke på skinnfellen først som sist. Sofie fikk en liten skinnfell til ett års dagen sin, så nå hadde jeg fikset en skinnfell jeg tenkte Ludvig skulle få til dåpen sin.

Det er både måling og pirk for at ting skal bli pent. Så da er det greit å være to når man holder på.

Jeg ble brått litt usikker på når han var født og måtte dobbeltsjekke med Kenneth. Dumt å trykke på feil dato, når man skal gi bort ting. Vi måtte lage en liten vri på datoen i forhold til det Sofie fikk på sin, for det passet liksom ikke sånn.

Kunsten er å ha passelig med trykk, passelig plassert og ikke få et virrvarr som drukner i hverandre.

Dekke det som er forhåndsnummerert er også lurt, for det passer ikke inn.

Litt gris er det, så det er best å ha på seg noen klær som tåler litt søl. 

Noen trykk var ikke helt jevne, så der ble det litt korrigeringer.

Håper han blir fornøyd med dåpsgava si om et par uker.

Late sommerdager

 Nå er det tre uker i Norge som gjør at landet stopper. Det er felles ferie og "alle" skal et annet sted. I alle år har Norge stoppet tre uker i året. Fellesferie er ferie som omfatter en stor del arbeidstakere på samme tid. For eksempel kan alle i en bestemt bedrift eller en bestemt bransje ha fellesferie. Bakgrunnen for fellesferien er at det mange steder kan være vanskelig å holde produksjonen i gang hvis ikke alle eller de fleste ansatte er på jobb samtidig.

Fellesferien er gjerne de tre siste hele ukene i juli. Ordningen med fellesferie bygger på lang praksis, men det står ikke noe om den i lover eller tariffavtaler. Lang tid i forveien går det ut en anbefaling i form av en protokoll mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen. For 2025 anbefalte for eksempel disse to organisasjonene at fellesferien skulle legges til perioden fra og med mandag 7. juli til og med fredag 25. juli. Protokollen om dette ble skrevet allerede 10. oktober 2024. Det er vanlig at bedrifter som hører til området for disse to organisasjonene, følger anbefalingen. Det samme gjelder mange bedrifter utenfor dette området.

De første avtalene om fellesferie kom i mellomkrigstiden. Da ble det forhandlet fram fellesferie i smelteverksindustrien og etter hvert i andre deler av industrien hvor det var hensiktsmessig. Den gangen var en svært stor andel av arbeidstakerne i Norge ansatt i produksjonsbedrifter. Etter hvert som det er blitt færre ansatte i industrien og flere i tjenesteyting og administrative stillinger, omfatter fellesferien færre. Også innenfor byggenæringen er det blitt vanlig at ikke alle bedrifter stenger helt, men i 2025 omfattes fremdeles en god del arbeidstakere av protokollen om fellesferie.

I dag går ikke Norge lenger i stå i fellesferien. Stadig færre arbeider i bransjer hvor alle tar fri samtidig.

Da glasset røk i kontrolltårnet på Fornebu flyplass i juli 1973, ble sprekkene i de store rutene forsøkt utbedret med tape. Glassene kunne ikke skiftes ut før fellesferien var over og folk var tilbake på jobb. Rundt midten av 1970-tallet hadde halvparten av alle yrkesaktive i Norge ferie samtidig i tre uker i juli. Gjerne samtidig som de andre på sin arbeidsplass. Norge ble sommerstille, og byene ble tomme når stadig flere trakk ut på feriesteder og hytter.

Selv om begrepet fellesferie lever i beste velgående, er samfunnet i utvikling og konseptet fungerer ikke like godt i alle bedrifter. Etter hvert som det blir færre ansatte i industrien og flere ansatte i serviceyrker innen hotell- og restaurantbransjen ser vi at mange bedrifter ønsker å gi de ansatte ferie på ulike tidspunkt, og ikke stoppe driften i en treukersperiode. Det kan bety at fellesferiens opprinnelige tanke er truet. Allikevel sikrer ferieloven at arbeidstakere kan ta ut sammenhengende ferie i tre uker i perioden mellom 1. juni og 30. september. Dermed er alle arbeidstakere sikret muligheten til å ta ut sommerferie.

Kan du egentlig komme i ekte feriemodus? La humla suse, er et uttrykk. Men er det mulig i vår tid? Det lønner seg å planlegge. En ferieuke går fort, så sett av litt tid til å finne ut hva du vil bruke den til.

Finn ut hvor mye penger du har å bruke på ferieuken. Det er lov å splash the cash, hvis du har dem. Sett gjerne pengene på en egen feriekonto, så du har satt dem av til akkurat dette. Feriepengene skal rekke gjennom hele uka, enten du setter av mye eller lite.

Hva slags «hotell» vil du komme til? Tenk at hjemmet ditt skal være reisemålet ditt de neste dagene. Finn fram juletrelysene og lag stjernehimmel over uteplassen. Rydd og vask inne, så du er klar til å ta imot deg selv som gjest. Det er selvsagt lov å stappe alt rotet inn i skap og skuffer. Bare pass på at det ikke kommer ramlende ut igjen mens du leter etter svømmeføttene en dag i ferien. Det kommer til å skli ut i løpet av uka, men det er greit! Det er jo ferie, for svingende!

Hva er den perfekte frokosten for deg? Hvis du elsker nystekte rundstykker og eggerøre, pass på at det er nok av alt! Bak rundstykker på forhånd og legg i fryseren, eller kjøp halvstekte eller frosne. Noen dager vil du kanskje gå i flipfloppene til butikken om morgenen for virkelig å få feriefølelsen.

Nå er sommeren her, bare å nyte...

Fjelltoppjakten på Vikerfjell

 Etter jobb på mandag dro jeg til Åse. Vi skulle møtes for å ta noen innsjekkinger på Vikerfjell. Åse hadde sjekket inn der tidligere, men det hadde ikke jeg og Tove. Ti på topp er det visst også der i år, så da ble det dobbelt innsjekking på de andre to.

Denne gangen ble det en ny tur opp for min del. Jeg har vært der både sommer og vinter tidligere. Begge gangene sammen med Marius. Denne gangen med Åse, Mariell, Hans Martin, Tove og Ståle med en håndfull hunder.

Vi hadde ikke gått langt fra bilen før vi så hele skråninger fulle av Skrubbær. Disse kan jeg ikke si jeg har lagt merke til tidligere. De kan jo ha vært i nærheten, uten at jeg har sett at de har blomstret. For når jeg sjekket dem. så viste det seg at de er forholdsvis normale.

Det var ikke alt vannet som var like drikkbart for hundene, men Vikerfjell er stort sett bare myrer og bergnabber, så at hundene skulle gå tørste var det liten fare for.

Totalt på turen ble det tre innsjekkinger den ettermiddagen. Vi tok turen bortom Veslefjell også, når vi først var så nære.

Halve året har gått og jeg har da rukket endel fjell allerede.

Det er både bratt og tilrettelagt oppover stien. Når stien tar av fra stien over Veslefjell er det brått mange høydemeter og  det er bare å stålsette seg de kommende halvannen kilometerne.

Det ble mange stemningsbilder iløpet av turen. Myrull er noe av det peneste man ser når man er på fjellet.

Det er ikke mye pust i bakken en får innvilget når Varga ikke er i teten. Men hun står da rolig når hun får beskjed om det.

Det er ikke langt man skal gå når det er bratt, før man kan snu seg og nyte utsikten.

Stien flater litt ut og bukter seg bortover i terrenget, før den skjærer oppover i fjellet igjen. Det er en kort vei til topps.

Varga hadde nok lært etter turen på Gran, det lønner seg å drikke litt når anledningen byr seg.

Ringerike og Sperillen for våre føtter.

Det gikk greit å gå i joggesko på turen.

Det ble ikke bilder av så mye folk på denne turen, for når man er på tur med de en ikke kjenner så godt, så er det greit å begrense seg.

Det ble desto flere stemningsbilder

Siden vi dro avgårde rett etter jobb, så var det bare Varga som ble med på tur.

Vi merket godt at vinden øket i styrke når vi nærmet oss toppen av Høgfjell med innsjekkingspunkt på 1010 moh. Det ble noen kilometer som Varga praktisk talt lukket ørene.

Hadde det vært litt tidligere på dagen, så hadde det nok blitt et bad her.

Det er noe eget med fjellet, det er et sted jeg aldri blir lei.

Høgfjell var ikke noe blivende sted å oppholde seg etter innsjekkingen.

* *

Det blås bittelitt på toppen.

Fra toppen av Høgfjell har du mange valg for hvor du kan gå videre, nesten like mange valg på ski. Vi hadde en innsjekking vi skulle ha med oss på Ettusenogfemmeterhøgda, som ligger på 1003 moh, så navnet er vel litt merkelig. Kanksje toppen har krympet på sine gamle dager?

Det var like mye multeblomser der som alle andre steder på fjellet nå.

Hvitt så langt øyet kan se.

Det var et par fugler som holdt godt øye med hva vi foretok oss.

Neste innsjekkingspunkt i sikte. Når det var gjort begynte vi å se oss om etter et sted som var lunt med solskinn. Det var ikke det enkleste.

Til tross for vindvær på toppen så blås det ikke kaldt. Det gikk helt greit å gå i singlet og shorts.

Varga var ikke like imponert i vindværet

Håper været holder seg utover sommeren, så det kan bli mange slike dager i fjellet.

På leit etter en lun krok for å spise nista.

Bak en svær stein fant vi det.

Noen nyter ettermiddagen litt mer enn andre når de er på tur. Frida var ikke særlig interessert i å ligge i fuktig lyng,

Fordelen med å gå ned igjen den samme stien som vi gikk opp på fjellet, er at nå kunne vi virkelig nyte utsikten hele veien ned til bilen igjen.

Slike kvelder etter jobb er det bare å nyte

Takk for turen alle sammen, brått er vi ute på nye eventyr et ukjent sted.

Dagens siste innsjekk på Veslefjell og vi kunne snu og finne bilen.