Bymuren i Dubrovnik

Kroatia har i løpet av de siste årene blitt et av de mest populære reisemålene. Mang en ferierende nordmann har tatt turen innom gamlebyen som står på UNESCOs verdensarvliste og vandret på det som omtales som en av verdens vakreste bymurer. Bymuren ble bygget mellom 1200 og 1500. Den er to kilometer lang, 25 meter høy og er rundt åtte meter på det tykkeste. Etter krigen i det tidligere Jugoslavia i 1991 var både byen og muren et sørgelig syn. I dag er de bygget opp til å fremstå slik de gjorde før krigen brøt ut.

Pepperkaker er småkaker med smak av krydder og har i dag en sterk posisjon som julekake. Deigen lages gjerne av sirup, sukker, smør, egg, natron og hvetemel og smaksettes med pepper og typiske julekrydder som nellik, kanel og ingefær. Deigen kjevles tynn, og kakene stikkes ut med pepperkakeformer. Typiske former er hjerter og stjerner, men kakeformene finnes i alle tenkelige varianter. Kakene pyntes gjerne med melisglasur, og det er ikke uvanlig å henge opp pepperkaker som julepynt eller å lage hus av pepperkaker til jul.

Pepperkakedeig kan også brukes til å lage pepperkakehus og andre byggverk, og det er tradisjon flere steder å lage en hel pepperkakeby. Bergen er spesielt kjent for sin pepperkakeby som siden 1991 er blitt satt opp hver jul ved hjelp av byens innbyggere.

Småkakene deles gjerne inn etter stekemetode, i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Pepperkaker er en ovnsbakt kake, og utbredelsen ses gjerne i sammenheng med støpejernkomfyrens inntog. Støpejernkomfyren ble vanlig i Norge mot slutten av 1800-tallet, samtidig som det ble enklere tilgang på en rekke råvarer, som hvetemel, margarin og sukker. Dette gjorde at utallige nye varianter av kaker så dagens lys. Det er likevel ikke utenkelig at ovnsbakte kaker også kunne stekes i de eldre bakerovnene som var tilknyttet gruene.

Det finnes kilder fra 1600-tallet som viser at pepperkaker ble importert til norske byer i et relativt stort omfang, sammen med både peppernøtter og rent pepper. Bergen står i en særstilling som den store handelsbyen, og en kilde fra 1650-årene forteller om innførsel av 200 tønner pepperkaker fra Tyskland. Hanna Winsnes skriver ikke om pepperkaker i sin kokebok fra 1846, men har gjengitt en enkel oppskrift på peppernøtter (pæber-nødder).

Ved en prestegård i Lom i cirka år 1850 fortelles det at bakingen aldri måtte foregå på solvervsdagen, for da ville den ikke lykkes. Dette gjaldt alle typer bakverk.

Sirupssnipper er svært nært beslektet med pepperkaker. De blir gjerne ansett for å være den norske varianten av pepperkaker. Sirupssnipper er svært tynne og alltid formet som ruteren i kortstokken, med en halv skåldet mandel på midten. Peppernøtter og kneppkaker nevnes gjerne i forbindelse med pepperkaker, men de kan framstå som nokså ulik pepperkaker da de som regel er tykke og skal trilles ut. Marie Blom gjengir fem oppskrifter på kneppkaker i sin kokebok fra 1890, der den siste skal kjevles og skjæres ut til forskjellige figurer.