Babylons mur

Det gamle Babylon, i det historiske Mesopotamia, ligger 85 km sør for Bagdad, og var omgitt av murer som dateres tilbake til 575 f.Kr. En av historiens mest kjente byer ligger i utkanten av Iraks hovedstad Bagdad. I tidligere tider var Babylon Midtøstens viktigste by, omgitt av en mur som ble sagt var ugjennomtrengelig. Muren beskyttet blant annet De hengende hager som står på listen over oldtidens syv underverker. Murene har vært gjenstand for herjinger, sviktende tilsyn og plyndring, men restaureringen ble påbegynt under Saddam Husseins tid. Amerikanske militære er blitt kritisert for å ha påført betydelig skade på ruinene av Babylon, deriblant Istarporten som er en av de mest kjente monumenter fra oldtiden. En kopi av Istarporten kan oppleves i all sin fordums pryd på Pergamon Museum i Berlin.

I helga gikk jeg opp på Holleia. Jeg hadde et håp om å få til noen julenissebilder til adventskalenderen. Med nisseluer og snø på trærne. Det viste seg at jeg måtte helt opp på toppen for å finne noen tær med snø, ikke bare rim på greinene.

Vi krysset bekken og jeg endte opp på alle fire delvis i bekken og delvis på land. Det viste seg at alt var glasert rundt bekken. Det burde jeg egentlig regnet med i og med at det var antydning til kuldegrader.

Det var ikke lange biten jeg hadde gått oppover, før det var en god del snø i veien. Jegere hadde kjørt noen ganger, og jeg møtte på en som sto og varmet seg ved bålet sitt. En annen bil sto parkert litt lenger ned i veien. Jeg hørte los når jeg gikk oppover, men den stilnet ganske raskt. Ikke hørte jeg noe skudd heller, så de ga nok opp.

Så vått som det har vært i terrenget den siste tiden, gjør at det er istapper alle steder nå som det har blitt litt kaldere.

Ikke alle er like enkle å gjengi på bilde, men de er et vakkert syn i naturen.

Om vi ikke hadde hatt årstider så hadde jeg savnet vinteren. Jeg liker at det er litt småkald, litt snø, litt vinter noen måneder av året. Etter vinteren kommer våren og det blir varmere og snøen smelter igjen. 

Det skal ikke mer til enn en liten bekk, før istappene kommer i flokk.

Hundene satte stor pris på at det var blitt noe snø, men det var et forholdsvis hardt skarelag som en tråkket igjennom. Det var helt greit at det hadde kjørt noen biler oppover, så det var litt hard å gå i.

Mye fossende vann i terrenget til tross for flere kuldegrader.

Det skal ikke tjukke kvisten til, før isen bygger seg opp og det blir skikkelige isskulpturer.

Det er nesten bare å flytte seg to skritt så er det et helt annet utvalg av istapper.

Alle julenissebildene jeg tok kommer utover i adventstiden. Kan ikke avsløre alle med en gang.

På toppen av Holleia lå det ennå igjen tømmer som ikke var hentet av lastebil. Litt mer snø ble det også, og betraktelig kaldere.

Hundene løp fram og tilbake, så de hadde nok dobbelt så lang tur som det jeg fikk.

Hailey var ikke fult så opptatt av alt rundt som det Bella var. Det hendte rett som det var at hun forsvant til skogs.

Etter møte med bekken ble ikke kamera mitt helt kammerat med meg. Det har litt tungt for å fokusere merker jeg, og er det ikke i fokus, nei så gidder det ikke å knupse bilde. Om det bare var for at det ble kaldt og fikk en dunk av stein, eller om det vil fortsette å være sånn, gjenstår å se. Håper ikke jeg trenger nytt kamera og linse. Jeg har et annet kamera også, så jeg er ikke helt i beit, men det kamera er ikke så godt å ta bilder med.

Takk for turfølget...