Snøen laver ned

 

Jeg gleder meg til jul, til å sove uten vekkeklokke. Til late dager som det egentlig ikke trenger å skje så veldig mye. Bilen er fortsatt død, men jeg har fått låne bil. Jeg trenger jo bare å komme meg til og fra jobb. I går etter jobb handlet jeg siste julegava, siste rest av julematen til helga. Så nå kan jula egentlig bare komme.

På fredag har jeg halv dag på jobben, så da skal jeg til skogs og hente juletreet jeg har sett meg ut. Så jeg bør vel vaske litt golv på torsdag etter jobb. Tørke litt støv og rydde plass til juletreet. Juletreet ute har fått nok snø på seg til at lysene er forholdsvis dekket. 

Jeg kjenner jeg er sliten, jeg er egentlig det hver jul. Jeg veit ikke om det er en utladning for et aktivt år, eller om det er fordi det er jul og egentlig ikke skjer noe. Jeg har ingen stor familie, så jula er ikke preget av besøk en ikke ser ellers i året. Jula er bare stille og rolig. Det er hverken ettertanke eller planlegging. Det blir første jula Patran ikke er i nærheten, men mange hundre mil nordover. Det er første jula Dua Mi skal feire jul med meg. Det er ikke sikkert blir hver jul, jeg må dele henne med de andre besteforeldrene.

Hundene har vært inne når jeg har vært på jobb nå. Virker nesten som om Hailey fryser, for når jeg sto opp i dag tidlig så jeg ikke noe til henne. Langt om lenge kom hun tuslende fra kjelleren. Hun hadde sovet foran vedovnen om natta. Flisene der holder seg varme mange timer etter at det er slukket i vedovnen. 

Jeg sover bedre om nettene nå, jeg er ikke så mye våken og drømmer ikke så mye som jeg gjorde en periode. Jeg legger meg tidligere i helgene og sover lenger på morgenen. Men jeg er ikke mer uthvilt egentlig. Jeg kunne sovet mer. 

Kveldsluften med hundene ble en småvåt fornøyelse. Det var en god blanding av snø. sludd og regn. Jeg hadde tenkt å gå en skikkelig tur med dem, siden de ble snytt for byturen på mandag. Men det holdt egentlig bare bortover jordet og tilbake, bærte inn litt ved og da var jeg ganske våt blitt. Snakket litt med Kenneth i telefonen da han dro hjem fra jobb. Han lurte på om jeg hadde fått en konklusjon på bilen. Nei, den var fortsatt død og hadde ikke ene eneste feilkode eller varsellampe å hoste opp. 

Formen er bedre i det minste. I går smakte det faktisk med middag. Julepølse og potetstappe. Da er mye gjort da maten har begynt å smake igjen og ikke bare vokse i munnen når en prøver å få i seg noe. Alle julegavene jeg skal levere ut er fordelt og gaver er mottatt i retur. Tror det blir mye spennende i år, ser sånn ut i alle fall. 

Du får nyte jula og fridagene, lade opp til romjula og nyttårsfeiring. Jeg skal ha et helt utrolig fremragende 2023! Akkurat det fortjener jeg!