Romjula, så langt

 

Jula er den beste tiden av året. Det er fri, det er snø, det er familie på besøk, familie drar igjen og jeg kan nyte dager i fred og ro med mine firbeinte. Ennå mange fridager som står i kø for å fylles med energibyggende innhold. 

Kattene har vært merkverdig lite interessert i juletreet. Men kulene er ikke hengt fristende langt ned heller. Men litt pynt må være nederst også, særlig etter at pakkene er pakket opp. Det var mengder med store pakker i år, så det hadde nok vært mange snille barn i år.

Når Oliver tror han er aleine så er han ikke fult så uskyldig. Men når han tror han går under radaren...

Men stort sett så har han vært inne i jula. Det har vært ned til -24 grader, før det andredag jul så var det 0 og litt regnvær. Men det er en bedre temperatur å gå tur i enn en haug av kuldegrader.

Marius og Merethe kom på lille julaften, Ingrid og Kenneth kom på julaften med Dua mi for å kose seg resten av den kvelden. Vi spiste både ribbe, medisterkaker og julepølse sammen med mamma og pappa. Alle hadde tatt med litt julekaker og desserter, så det var virkelig noe for enhver smak.

Dua mi var blid hele kvelden og gikk fra fang til fang, sov en dubb i ny og ne, litt påfyll av Ingrid, så var det ny runde. Jeg koser meg med henne når jeg får låne henne. Jeg er heldig som får lov til det.

Hun er veldig fokusert når hun er våken og deler ut noen smil.

Tante Merethe trener. Lønner seg å holde seg inne med tante, da kommer ikke dua mi til å fryse nevneverdig om vinteren.

Jeg synes det er veldig hyggelig med juletre inne. Både lukta og pynten gjør at jeg koser meg. Og juletre skal stå inne helt til neste år.

Andre dag jul var det mildere og snøvær, så da sendte jeg ei melding om Dua mi og Pink trengte en liten trilletur. Pink er jo alltid klar for tur, men jeg tenkte foreldrene kunne trenge en time for seg selv. Det passet bra, så en halv times tid seinere trillet vi av gården denne siden her utover.

Jeg hadde tenkt å gå runden rundt hengebrua, men det var sånn trafikk både oppover og nedover, så jeg fant det lurt å holde meg på denne siden av veien.

Det snødde bare mer og mer, så når vi trillet tilbake var det ikke antydning til sporene våre. Ikke så vi noen andre på turen heller, ikke en bil engang. Så nå har Dua mi vært ute i sin første snøstorm.

Med litt vind og snø så er det ikke helt snøfritt alle steder. Det kom jammen litt regnvær på turen også, så det ble en ishinne på. Så når vi kom tilbake hjem igjen, ble det litt børsting av vogna før vi kunne ta den inn.

Hun var blid som ei lerke når vi spiste nystekte vafler med rømme og syltetøy. 

Pink angret nok bitte litt på turen etterhvert. For når vi kom inn etter turen, flatet hun ut under ovnen og ble der.