Passeig de la Muralla

En spasertur langs byens omtrent 3 kilometer lange Passeig de la Muralla. Denne stien tar besøkende langs toppen av Gironas bymurer, hvorfra du kan se hele Girona og utover, fra hustakene til katedralen til fjelltoppene i de fjerne Pyreneene. Det sies at noen av de eldste delene av bymurene dateres tilbake til det første århundre under romertiden, med deler som senere ble ødelagt under utvidelsen av byen på 1800-tallet. Mange av disse hullene har siden blitt fylt ut, noe som gjør det mulig for besøkende som deg å ta en sømløs reise rundt Girona. 

Nei bildene er ikke fra denne muren, men fra helgas rusletur i Hønefoss sammen med Kenneth, Ingrid og Dua mi. Vi parkerte på schjongslund og gikk elvelangs til gamle Hønefoss skole. Viktig å kose seg i helgene med tur, men Hr Yr lovet solglimt. Akkurat de kan jeg ikke si at vi så så fryktelig mye til. Vi hadde kledd oss godt, så frøys gjorde vi ikke.

Jeg var en tur oppe i skauen med hundene på formiddagen på lørdag, så gikk jeg ned til Dua mi ved tolvtiden, Det var ikke nødvendig med to biler da mine hunder ble hjemme. De hadde jo allerede fått turen sin den dagen. Siden Bella har løpetid, så var det ikke noe vits i å dra henne med til byen liksom.

Jeg var heldig å fikk dele baksete med Dua mi på veien nedover. Hun var ikke særlig trøtt, men satt og kikket på meg. Hun har akkurat de samme store blå øynene som Kenneth hadde når han var baby.

Ingrid hadde tatt med litt tørt brød til dem, så endene langet i seg uten å la seg forstyrre av Pink eller oss andre.

Pink var ikke interessert i endene, men mer fortvilet over at Ingrid strødde om seg med brød.

På tur gjennom byen på tilbakeveien gikk vi forbi utstillingen av pepperkakehusene som folk har meldt seg på for å stille ut ved Brutorget. Mange fine bidrag i år også. Juletreet med pepperkakehus som julekuler var vel det som var mest stilig av årets bidrag.

Julenekene har kommet opp, slik at byens løse fugler får litt kos i jula.

Juletreet på torget var veldig fint i år. Ikke hvert år en kan kalle det annet enn en granbuske med lys. Det skal en viss kvalitet for å nå opp til juletre synes jeg.

Neket var fult av fugler til jeg nærmet meg. Akkurat da kunne jeg tenkt meg kamera, isteden for bare telefonen.

Da vi kom i bilen forlangte Dua mi servering, før vi tok turen innom butikken for middag i dag og i morgen. Vi trengte litt supplement når vi krafset sammen det jeg hadde i skap og kjøleskap og det de hadde. Så dette endte opp med å bli en utrolig flott kosehelg. 

19. dager igjen til julaften...