Trilletur

 

Det har blitt mye tvtitting i romjula, mange seine kvelder og mange late morgner. Mye tåke og snøvær, men i dag ble det tur rundt hengebrua på hundene. Siden de har løpetid så har det for det meste blitt turer oppe i havna på dem. Man trenger liksom ikke annonsere det hele bygda rundt for å få besøk av en haug med hannhunder som tar seg en tur.

Jeg hadde knapt kommet ned til postkassa før jeg møtte Pink, Ingrid og Dua mi på trilletur. Hun hadde akkurat sovnet da jeg møtte dem. Ingrid regnet med at hun våknet når de kom hjem, så jeg sa at jeg kunne ta henne med på runden rundt hengebrua så hun fikk sove litt til.

Hun sov hele veien omtrent. Trilletur med baby er kos. Gå å se på det fredfylte ansiktet som gjør små grimaser innimellom. Litt humper i en smådårlig brøytet vei og babyer sover med tungt sinn, smatte litt og puste dype mage drag.

Med mine tre unger har jeg alltid hatt med hunder på trilletur. Etterhvert som jeg trillet utover så tenkte jeg over at hverken Bella eller Hailey har vært med på trilletur tidligere. De skjønte veldig raskt at de ikke kunne gå foran vogna, men måtte holde seg pent på siden.

Litt varierende vær denne dagen også, men det snødde ikke slike store filler som sist, ikke blåste det heller. Men litt yr i lufta var det, til tider sludd.

Da vi kom ned til hengebrua viste det seg at ingen hadde måket den di siste snøfallene. Hadde jeg ikke hatt med vogna kunne jeg jo måket litt, men jeg regnet med at hun våknet om jeg hadde stoppet så lenge. Jeg får måke neste gang jeg går der.

Til tross for kuldeperiode er jeg ikke så sikker på om isen holder. Jeg har lært at is med snø på er mer ustabil enn is uten snø.

Jeg håper ikke mildværet som er lovet kommer, jeg synes det er fint med snø på trærne. Man må ta vare på vinterfølelsen så lenge den er her. Snart er det vår. 93 dager så er det påske, da er det offisielt vår.

Der borte i tåkehavet bor jeg. Vanligvis ser jeg helt hjem herfra.

Når vi nærmet oss veien igjen...

Mens vi sto ved riksveien for å komme over våknet hun. Rart med det når vogna har vært i bevegelse et par timer, så plutselig blir det bare litt rugging før vi kan gå.

Da jeg hadde levert Dua mi hos Ingrid igjen, var det bare å fortsette  hjem.

Ennå er det mange dager igjen av romjula for å kose seg mer...