En hund eller to?

Det er deilig å ha en hund i hjemmet

Hunden er med på å gi oss mosjon, kjærlighet og glede i livet vårt. Men hva med hunden, kunne den trenge en lekekamerat? Hunden er jo et flokkdyr og ville sikkert kunne ha glede av å ligge tett med en annen firbeint, mens vi er på arbeid og på skole.

Én hund

Med én hund har du kun én å aktivisere, lufte og ha kontroll på. Hunden får all din tid og oppmerksomhet og trenger ikke konkurrere om den. Holder du på med en hundesport, er det ideelt, da du kun har den ene å fokusere på, og du kan legge ned masse trening og arbeid i den. Om du pleier å ha med deg hunden overalt, på jobb, skole, ferie og besøk, er det også mye lettere med én framfor flere. Dessuten er det mer økonomisk med én hund og også mye lettere å få pass når man har behov for det. Ulempene med én hund kan være at den har mye mer energi enn oss og fort kan bli masete om den ikke får den aktiviseringen den trenger. Om den er hjemme alene hele dagen, lader den opp til du kommer hjem. Er man sliten, er det ikke alltid man orker å gi hunden det den trenger av fysisk og psykisk stimuli.

To hunder

Grunnen til at mange ikke syntes det er mer jobb med to, er at hundene da har selskap i hverandre og aktiviserer seg selv. Du har ikke så dårlig samvittighet for å være borte hele dagen når de er to. To hunder har som oftest mye glede i hverandre og har alltid en lekekompis å få ut energien sin med. Mange opplever at det blir mindre stress og mas med to framfor én, da de nøyer seg med sine faste turer og treningsøkter og har hverandre resten av tiden. Ulempene ved to er at det er dobbelt opp med kostnader til både mat, veterinær og utstyr, det kan være vanskeligere å få pass, og det er vanskeligere å ha med seg to overalt. Mye kan gå også galt om kjemien ikke stemmer mellom hundene. Derfor er det viktig å tenke gjennom alder, rase, individ og kjønn når man går til anskaffelse av en hund nummer to. Man må også tenke på hvordan sin nåværende hund er, da en valp vil lære og ta mye etter oppførselen dens. Har du en problemhund, kan hund nummer to også lett bli det.

Om man foretrekker å ha en eller flere hunder er en smakssak. Noen føler at de får mindre kontakt og mer arbeid med hundene når de har flere, mens andre syns det gir dobbelt opp med glede og like mye arbeid som med en. Man bør imidlertid være klar over at flere hunder er vanskeligere å ta med seg bort, det kan være vanskeligere å få pass hvis man skal reise bort, det blir flere utgifter i form av veterinærbesøk, mat, utstyr osv. Samtidig har hundene glede av hverandre, spesielt når de er alene hjemme, og selvfølgelig til glede for eieren. Det er lurt å vente med å anskaffe seg hund nr. 2 til den første er voksen. Hvis man planlegger å ha to hunder av samme kjønn, anbefales det at det er minst ett par års forskjell på hundenes alder for å unngå eventuelle problemer med rangordning.

* *

Helvete tur

Fri dag er ikke fri dag, men fysisk dag tror jeg at jeg kan fastslå. I dag ble det geocaching i Brekkebygda. Ronja og Malin fikk være med, Malin er øyeblikkelig på topp av løpetiden, så da er det greit at Mounty får hvile litt. Regnet ikke med at det ble så lang tur så da passer det godt for gamle damer. 

Med slikt knallvær og ikke minst nydelig natur i mils omkrets så må det jo bli tur. Jeg har kun vært på tur i området når det har vært bart tidligere.

Cachen var plassert rett ved nye riksvei 7 på veien mot Helvete. Den nye RV7 mellom Sokna og Ørgenvika åpnet 27. juni 2014. En 16,3 kilometer lang snarvei som forkorter reisetiden mellom øst og vest betraktelig. Rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika er 21 kilometer kortere enn gamleveien som går om Noresund. Sammenlignet med å kjøre gamleveien, vil bilistene spare om lag 20 minutter i kjøretid hver vei til og fra Hallingdal.

Ideen om å bygge riksveg 7 mellom Sokna og Ørgenvika ble unnfanget så tidlig som i 1939. En godkjent hovedplan kom i 1974, men denne ble stoppet i 1979. Først i 2003 ble planene tatt opp igjen, og i 2008 ble reguleringsplanene klare i kommunene Krødsherad og Ringerike. Arbeidet med den nye veien startet opp i september 2011.

Jeg klatret meg opp på Kallebråtaåsen, nesten helt opp på Rudskollen. 

Mye vann i naturen om dagen, så når dette smelter blir det nok ganske fuktig regner jeg med.

Siden veien gikk i skyggen innover, så valgte jeg heller å følge et skuterspor som tok av veien og hadde retning mot Rudskollen. Jo høyere, jo mildere, jo mer utsikt...

Fotografering kan kombineres med alle andre hobbyer.

Kanskje i overkant av motiver når man er på en sånn tur, men et lite utvalg av dagens bilder må med.

Når jeg går og knipser bilder så kommer Ronja stadig for å sjekke om jeg har valgt en annen vei enn det hun hadde løpt foran. Malin tusler for seg, så Ronja har sitt svare strev med å holde full oversikt over oss begge samtidig.

Når hun har samlet oss så kan hun sjekke ut andres spor. Mengder med spor etter både harepus, rev og elg.

Malin ser ingen grunn til å gå i skutersporene, så formen var bra i dag.

Makrofotografering er interessant

Når man er på slike turer så er det viktig å ta seg tid til å stoppe for å nyte utsikten.

Når vi nærmet oss toppen så lå fortsatt Malin i teten.

Det var utrolig god bæring i snøen, så når elgen ikke tråkket istad merkverdig så fristet det å teste utenfor løypa på vei ned igjen. Jeg sliter litt om det går greit i starten og at snøen ikke bærer meg når vi er kommet et godt stykke på vei.

Hallo mamsen!

Endelig på toppen før ferden går på toppen av åsen helt ned til veien der bilen er parkert i Brekkebygda

Langvannet og utsikt til den neste cachen som var planlagt i dag.

Andre veien er Sokna langt nede i tåkehavet

Jeg følte meg vel litt som Ronja når vi var på tur i dag. Litt slit og litt svett, men så nydelig!

Når jeg sto og knipset løs på bilder av hundene fikk jeg plutselig se en elg som sto å så på oss.

Mor og barn, ikke så veldig langt unna. 

Vi gikk rolig videre den retningen vi hadde tenkt før hundene skjønte at elgen var så nære.

Da vi hadde passert fikk de været av dem. Man skal ha respekt for naturen og de som bor der. Vi er jo bare på besøk.

Snøen føyk rundt Ronja, så hun storkoste seg på tur.

Enkelte steder var det ikke snø i det hele tatt.

Da var det bare å nyte solvarmen før vi gikk videre

Har nok misstanke om at det blir flere turer hit på vinteren, ikke bare når det er bart.

Med godt over 100 bilder, så er det litt å gå igjennom før en får laget et innlegg. 

Heleneharefrøken

Hundens rettferdighetssans

Hundeeiere kan ofte oppleve deres firbente kjæledegger som sjalu. Oppmerksomhet mot en ny baby i familien eller matmors kyssing med den nye kjæresten kan utløse såre stikk hos menneskets beste venn. Nå har forskere fra Østerrike påvist at hunder også reagerer på forskjellsbehandling. Til nå har rettferdighetssansen bare vært påvist hos mennesker, aper og sjimpanser. Kostbar med sin labb. Forskerne fra Universitetet i Wien valgte ut 29 hunder av ulike raser som alle var trent til å gi labb. Hundene ble satt i par. Hver gang hundene ga labb, fikk de en matbit for innsatsen. Etter en stund sluttet de å gi godsaker til den ene av hundene, selv om de fortsatt krevde labben.

Hunden som ikke fikk belønning, stoppet å gi poten ganske umiddelbart. Den utførte handlingen kun 20 av 30 ganger. Underveis var det også vanskelig å overtale hunden til gjerningen, og den viste tydelig tegn til frustrasjon. Til slutt nektet den å gi labb i det hele tatt. For å være helt sikker på at utfallet virkelig skyldes en reaksjon på forskjellsbehandlingen, og ikke bare var en frustrasjon over manglende belønning, gjorde man eksperimentet en gang til uten at den andre hunden var til stede.

Det viste seg da at hunden ga labb mye lenger selv om den ikke fikk en matbit. Hundene som følte seg urettferdig behandlet nektet faktisk å gi labb nesten dobbelt så ofte som kontrollgruppen av hunder som ikke hadde en partner til stede. Rettferdighetssans. Lik betaling for likt arbeid kan sies å være en grunnpillar i den menneskelige psyke. Prinsippet er også en del av våre menneskerettigheter (artikkel 23). Vi vet at også at aper og sjimpanser tenker på samme måte. Et studium viser for eksempel at en capuchin-ape vil slutte å avlyde ordrer dersom dyrekollegaen får søtere godsaker som takk for innsatsen. Det var åpenbart at også hundene i eksperimentet ville belønnes etter samme innsats. Men hvorvidt selve belønningen var lik, var mindre vesentlig.

Forskerne ga nemlig noen brød og andre pølse. Det virket ikke som om hundene reagerte på forskjellen. Dette kan kanskje forklares med at hundene i utgangspunktet var dressert til å gi labb mot en belønning, uavhengig av hva de faktisk fikk.Flere studier på gang. Hundenes rettferdighetssans kan være en forløper til rettferdighetssansen som er fullt utviklet hos mennesket. Men forskerne advarer mot å sammenstille disse: - Hundene viser en mer selvsentrert rettferdighetstrang. Mennesker kan også reagere på at andre enn dem selv behandles urettferdig. Vi kan ikke se samme reaksjonsmønster hos hundene, sier Frederike Range, leder for forskningsprosjektet.

Forskerne er likevel usikre på om hundenes rettferdighetssans skyldes deres tette bånd til mennesket. De vil derfor studere andre dyr for å se om slike reaksjoner på forskjellsbehandling ligger i dyrene selv. Forskerne planlegger derfor et nytt eksperiment med ulver, som vanligvis ikke lever med mennesker. Men forvent ikke samme resultater med katter riktig ennå. Hvordan man i det hele tatt kan gi den grasiøse divaen ordrer, er et studium i seg selv.

Kvinner som elsker hunder

6 grunner til at kvinner som elsker hunder er de beste kjærestene. Normalt spør ikke en mann på første date: Er du en hundeelsker? Men kanskje han burde. For det er bevis at det er fordeler med kvinner som har en eller flere hunder, eller bare elsker de firbente dyrene. Spesielle kjennetegn ved kvinner, som er glad i hunder:

1. De løper ikke fra ansvar. Å ha en hund er en forpliktelse for livet, og det vet hundeelskere, og derfor løper de heller ikke fra sitt ansvar og forpliktelse i parforholdet.

2. De kan bruke en ball. Disse kvinnene kan kaste ball. Det er vanskelig å ikke bli glad i kvinner, som kan kaste en ball med kraft og presisjon.

3. De er flinke til å dele. De er vant til å dele mat og seng med sin hund. Og disse kvinnene vil sikkert gjøre det samme med menn, selv om de ikke lager de uimotståelige hundeøynene.

4. De henger seg ikke opp i småting. Når man har hund er man vant til litt av hvert: f.eks sko som forsvinner, og dukker opp igjen i en sørgelig tilstand. Og allikevel elsker kvinnene hundene sine. Så sjansen er god for at menn kan bli tilgitt på samme måte, når de har gjort en liten tabbe.

5. De er lekende av natur. Disse kvinnene er ikke redde for å rulle rundt i snøen eller å få gress på knærne, så lenge de har det morsomt med hunden sin. Denne kvaliteten kan sikkert også ses på soverommet.

6. De har trening i å være mødre. Uansett hvor lenge disse kvinnene har hatt hund, så har de et tett forhold til dem og vil gjøre alt for å hjelpe og gi dem omsorg. De forstår morsrollen. Så de blir nok også gode mødre for sine fremtidige barn.

Kvernvolden

Veme Landhandleri

Veme Bruk omfattet tresliperi, mølle og sagbruk. Kvernvolden er allerede nevnt i 1738, da Veme eide 1/2 fossefallet. Bruket var eid av Ole Christian Oppen (1852-1880). Tresliperiet brant i 1880 årene. Mølla ble solgt og Saga revet. 

Kraftverket på Veme bygd i 1889 leverte strøm til Hønefoss. De som sto bak dette kraftverket var Oppen, Waagard og Thisted. Produksjonen var på 104 kw, og 3 faset vekselsstrøm. Hønefoss fikk eget kraftverk i 1912 med kraftstasjon i Åsa. Driften av kraftstasjonen på Veme opphørte i 1955.

1910 ble det bygd en Kjerrat på Veme for 13 000,- kroner. Det var skogeierne i Soknavassdraget som bygde denne. De kunne da ta opp grantømmeret og laste det på Veme stasjon. Hvor det gikk med jernbane til Ådalsbrukerne.

Kjerraten ble lite brukt og i 1918 ble det vedtatt med 43 mot 21 stemmer at den skulle selges til nedriving for kl 15 000,-

Helt til venstre i bildet øverst kan du skimte plassen "Fossen" der bodde Anders Nilsen og kona Karin. Midt på bildet ser du elektrisitetsverksbygningen med uthus og fjøs, mulig at det er møllerstua. Her bodde Landhandler Erik og kona Inger Heieren, som også drev Heiern Privathotell og meieri. I andre enden av bygget bodde maskinisten i elektrisitetsverket Håkon Kristiansen og kona Gunhild med to barn. Til høyre for elektrisitetsverket ligger Heieren Privathotell med landhandel og meieri. Meierske var Klara Tronrud.

Øverst på bildet kan du skimte Veme kirke. Bildet er tatt ca 1910. Til venstre for kirken ligger plassen "Verket", trolig etter tegelverket som lå i nærheten.

På den andre siden av veien ligger plassen "Kvernvollen" hvor det også ble drevet landhandleri. Låven ble også benyttet til lager av cellulose fra tresliperiet så lenge dette var i drift. Låven ble senere revet og flyttet til Sesserud.

Sokna stasjon

Sokna stasjon, 143 moh, er en nedlagt jernbanestasjon langs Bergensbanen på tettstedet Sokna i Ringerike kommune, Buskerud fylke.

Sokna stasjon var opprinnelig planlagt under navnet Lunder, men dette stasjonsnavnet var allerede i bruk (Lunner) slik at man valgte å ta navnet etter elven Sogna som renner like ved. Tettstedet har i ettertid tatt navnet etter stasjonen.

Sokna ble åpnet som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods den 1. desember 1909. Sokna fikk ny status som en stasjon betjent kun for ekspedering av tog og gods den 23. mai 1982, og ble i praksis nedlagt for persontrafikk. Fra 1988 ble Sokna definert som en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og bemannet kun for godstrafikk. Sokna stasjon fungerer i dag som et fjernstyrt kryssingsspor.

Ekspedisjonsbygningen ble oppført i jugendstil i 1909 etter tegninger av arkitekt Paul Armin Due og er foreslått vernet. Stasjonsområdet har ellers et godshus og ilgodshus.