Premiere på Bestefar

Jeg dro litt tidligere fra jobb i dag for å hente Patran på skolen slik at vi rakk en liten Oslotur. Det er lenge siden jeg hadde kjøpt meg billetter til Sven Nordins premiereforestilling på "Bestefar". Patran stilte villig opp som selskap for den andre billetten så da ble det jentetur i storbyen.

Jeg finnes ikke kjent i byen, i alle fall ikke på Majorstua. Men vi fant nå først ei parkering gatelangs like ved "Chateau Neuf" før vi tok beina fatt for å finne et sted å spise litt middag. Første stedet vi stoppet ved fristet litt å gå inn helt til vi så mattilsynets smilefjes ved inngangen. Der var det rett munn og ingen smil å spore, så vi forsatte litt lenger ned i gata til vi kom til "Larsen Restaurant"

Trivelig atmosfære, men vi fant ut at det var nok pensjonistene som følte seg litt for unge for Seniorsenteret lenger opp i gata som var klientellet her. Det var knall god mat og store porsjoner. 

Prisen var heller ikke helt avskrekkende og servicen var helt upåklagelig. Ikke måtte vi vente på maten i vinter og votter heller. Absolutt et høyt skår på terningen.

Jeg kjøpte meg lammeindrefile med rødvinsaus og grønnsaker, mens Patran ville ha biff. Vi ble gode og mette begge to, og skal jeg spise ute i Oslo igjen i nærmeste framtid tror jeg at jeg skal legge veien om Majorstua og Larsen Restaurant.

Vi hadde beregnet litt i overkant god tid, men man veit jo aldri i storbyen. Plutselig tar ting veldig lang tid enn det en hadde trodd. Ikke alltid det er ledig parkering eller at en finner fram ved første forsøk til tross for GPS.

Jeg liker ikke å tråle i butikker, men i sånne butikker kan jeg slå ihjel noen minutter. Jeg ble noen kroner fattigere også, så håper det er noen firbeinte som setter pris på litt etterhvert. Man veit aldri. Blei litt shampoo og kattegras. Når jeg kom hjem og skulle montere kattegraset så satt de ikke fast gitt... og neida jeg åpnet det ikke opp ned... bare bitte litt. Enda godt det var over kjøkkenbenken så jeg kunne subbe det opp i boksen igjen.

Skulle jeg bodd i storbyen så måtte jeg nok bodd i en slik type hus med en slik balkong.

Så måtte jeg vel hatt en slik liten hendy bil også da kanskje. Det nytter jo ikke å bo i byen med en håndfull hunder, så da måtte det blitt bare en.

Jeg trenet på å gå på den røde løperen, for det kan jo hende en slumper til å skulle ta i mot en Oscar eller så... akkurat det hadde ikke Patran særlig tro på da. Hun syntes jeg siktet vel høyt. Men man må da ha litt ambisjoner om en skal satse på noe?

Vel inne var det bare å finne plassene sine på andre rad i felt D. Når en setter seg tidlig så ser en alle kjendisene som ankommer passe tidlig for starten på showet. Og når jeg ser dem, da må det ha vært en håndfull eller to som jeg ikke så for jeg er ikke den som ser etter kjendiser. 

Sven Nordin har hatt en triologi som startet med Hulemannen som var knallgøy, så kom Pappa som jeg ikke har vært på, før denne kom nå som Bestefar. Den handlet vel egentlig mer om å bli gammel enn å bli bestefar. Han hadde mistet mye av gnisten og snerten sin syntes jeg. 

Rett bak meg satt Øyvind Blunck og Niels Vogt, det var ingen trampeklapp fra den kanten, men de trakk nå litt på smilebåndet til tider. Du kan også såvidt skimte Daniel Frank også. Lenger bak i salen satt det sikkert ti til som jeg dro kjensel på. Voldsomt til klemming på disse kjendisene.

Han holdt en veldig personlig forestilling med en lengre utredning om prostataundersøkelse og påfølgende operasjon som gjorde at han nå er avhengig av viagra. Han gjorde veldig narr av svigersønnen sin, akkurat det synes ikke jeg er humor. Greit å drite ut seg selv, men andre trenger en ikke å dra ned i søla. Det var på en måte langt mellom høydepunktene så en treer på terningen holder for min del.

Et foto i timen

"Ett foto i timmen handlar om att, precis som det står att man ska ta ett foto varje timme en dag. Detta gör vi en eller två dagar i månaden på fastställda dagar. Är det inte så att det ändå passar så går det ju ändå att göra en egen dag och sen posta i senaste ”EFIT-dagen” här på sidan."

Når man vokner om morgenen, av seg selv eller av vekkeklokke så velger man hvilken holdning en skal ha til dagen. Jeg vil ha en flott dag i dag! Det er ikke sikkert det blir en flott dag i dag, men om en ikke har et håp om at den skal bli bra så er det ikke sikkert en får så mye ut av dagen heller. 

Patran skulle seint på skolen i dag da de hadde innsamling til "Brød for verden" i dag også. I går hadde de samlet inn over 70 000 kroner, så da blir vel noen mager mette noen dager da. Jeg hadde time hos dyrlegen for vaksinasjon av kattungene kvart over ni, så da måtte hun opp og bli med meg nedover. Det var ikke sikkert jeg hadde rekt å hente henne etter dyrlegen for å kjøre henne på skolen til klokka var elleve. Jeg fant fram buret til Ronja så jeg ikke skulle ha kattunger over hele bilen nedover. Buret var veldig gromt, så når vi skulle dra var det bare å dra igjen glidelåsen for alle var inne i buret.

Etter dyrlegen ble det innom på Rema1000 for å handle litt mat for resten av uka. Kattungene ventet i bilen for det var overskyet og ikke fare for at det skulle bli for varmt for dem. Så kjørte jeg Patran på skolen før jeg satte kursen hjem.

Jeg åpnet buret bak i bilen, men kattungene hadde det ikke så travelt med å komme seg ut. Jeg hadde jo plassert så mange fristende varer rundt buret. De skulle helst vært sjekket ut før de kom seg ut av bilen.

Når varene var plassert i fryser og kjøleskap så dro jeg ut til Lars og Anne for å hjelpe til med sauene som var hentet ned igjen fra fjellet i går. Jeg hadde med meg fotoapparatet, så de kommer en annen dag.

Vel ferdig med sauejobben så var det å sette kursen hjemover og ta meg av noen hunder som hadde stått i hundegården mens jeg var borte.

Pappa hadde lyst til å være med å gå tur i dag, så da ble det tur på alle fire hundene samtidig. Nå som løpetiden er over på alle sammen var det ikke en eneste lyd på hverken Ronja eller Tessy, så nå kan de nok være med på tur sammen når jeg er aleine også. Det er bare å holde javnt sig hele veien og ikke stoppe. Vi gikk ut til Veme og tilbake i rikelig sommertemperatur til tross for endel skyer.

Både Tessy og Mounty har fått en lei tendens til å ta seg en tur på egenhånd om en snur ryggen til dem i to sekunder, så det blir endel hundegård på dem nå. Jeg har jo litt å drive med uten å se på dem. De har fått flere sjanser, men sniker seg unna ved hver minste anledning. Det gidder jeg ikke. I ettermiddag lukket Tessy ørene når vi var nede på jordet også, og satte kursen nedover bakken. Jeg fikk stoppet henne rett før postkassa og da spilte hun helt uskyldig. Å ropte jeg på henne? Trodde det var en annen Tessy jeg da...

Etter både sauejobb og turgåing var det påkrevd med en dusj. Etter dusjen fant jeg ut at jeg hadde glemt å fornye Vikinglottoen min denne uka, for den glapp forrige uke også. Så jeg måtte dra på Sokna for en ny 5-ukers lapp med Joker. Da ble det lunsj mat på jobben for de to arbeidsdagene som er igjen denne uka.

Det ble hjemmemikset gryterett til middag som ble inntatt på verandaen. Brus og en god bok, så jeg klar for et par rolige ettermiddagstimer i sola. Boka er virkelig bra, der skjedde det noe fra første side så den kan jeg så langt i alle fall anbefale. Jeg får vel lese den ferdig før jeg avsier noen dom over den.

Ronja og kattene holdt meg med selskap det meste av tiden. 

Jeg ble på verandaen til sola forsvant bak bjørka.

Patran sendte melding om at de var på vei tilbake til skolen, så da var det på tide å hente henne igjen.

Nå er det kveld og på tide å finne senga, for i morgen er det atter en arbeidsdag.

De Tre Musketerer

De er stadig litt modigere for hver dag som går. Nye ting de prøver seg på og nye ting som utforskes. Hundene bryr de seg ikke noe om lenger, det er akkurat som de ikke eksisterer i det hele tatt. Hundene er nok hakket mer interessert i dem, enn motsatt.

De vokser veldig om dagen, så det er ikke lenge før de er små pusekatter som har blitt voksne barske katter. Og forhåpentligvis skikkelige musefangere.

Fluer er tørrtreningsobjekter det jaktes iherdig på i vinduskarmen. Det var bare å samle potteplantene på sidene i vinduskarmen, men det virker som de aller helst vil ha hele vinduet for seg selv. Akkurat det blir en liten diskusjonssak foreløpig.

Når sola blir borte for vinteren så er det ikke sikkert det er så gøy å oppholde seg der, nå ligger de å sover i morgensola og virkelig koser seg i stativet sitt.

Denne musa som går rundt ettersom de dytter til den eller når de sitter på toppen av den, den er virkelig grom. Spørs om jeg skulle kjøpt en sånn til i og med at alle tre synes den er kjempegøy.

Patran hadde innsamlingsakson på skolen i ettermiddag, så jeg skulle hente henne ved nitiden i kveld. Siden det har vært så varmt i dag så har verandadøra stått oppe siden jeg kom hjem fra jobb. Kattene har virkelig løpt ut og inn og turnert rundt i blomsterbedene mine. Veldig spennende med buskas som er ganske stort i forhold til småpuser. Når jeg skulle hente Patran så var jeg sikker på at jeg hadde sett alle kattene inne før jeg lukket døra.

Men når vi kom tilbake var det bare Oliver og Lurven som møtte oss. Daisey pleier å sove litt i klesskapet så jeg tenkte å kikke etter henne der etterpå. Men først så skulle jeg ut med kattedoen til kvelds. Jeg tømmer den hver kveld, så de har rein do når jeg drar på jobb om morgenen.



Når jeg lukket opp verandadøra for å gå ut så kom Daisey mjauende og virkelig klaget på et hun hadde blitt stengt ute et par timer. Uff det var slett ikke meningen, men hun må ha smettet ut når jeg har slept ut eller inn noen hunder. Enda godt det ikke var vinter og kaldt ennå.

Når kattungene herjer som verst så søker Ronja tilflukt i stolen. De har blitt så freidige at om det er en hund i veien der de har tenkt seg, så går de bare rett over dem eller hopper opp med en hund som mellomlanding.

Tipper hun er helt i hundre når jeg lukker opp døra i morgen så de kan herje rundt på plenen igjen. Tror nok ikke hun tok skrekken,

Mounty tar livet litt mer piano når de herjer rundt.

Litt synd det er spådd regn til helga, men helga etter det ligger helt ubrukt fortsatt. Har så smått noen planer, men får se hva det blir til. Det er vel ikke så mange helgene til det kommer snø som legger seg for godt i fjellet regner jeg med. Da nytter det dårlig med sommerdekk uten firehjulstrekk i tillegg.

Blir spennende å se hvordan kattungene oppfører seg når snøen kommer dalende til vinteren. Enten tar de helt av, eller så forsvinner de langt inn under vedovnen for å tine frosne poter.

Patran er vel den som ser størst forandring på dem når hun er borte i helgene. Jeg ser vel kanskje at de har vokst når jeg ser på bilder av dem rett etter at de ble hentet, men når en tråkker sammen med dem til daglig så er det ikke så enkelt å se.

Oliver sneik seg til å ligge i senga til Patran i går kveld. Jeg lurte litt i dag tidlig da det bare var Daisey og Lurven som mltte meg når jeg sto opp. Men tenkte kanskje han var på do eller spiste mat. Men nei da, ingen Oliver dukket opp.

Når jeg skulle dra så så jeg inn til Patran som skulle dra seinere på dagen, da lå Oliver midt i senga oppå dyna og virkelig breia seg utover, glippa med øynene og virkelig nøyt livet som enepus i senga. Det falt virkelig i smak, så det spørs om de ikke står i kø for å få komme inn om kvelden snart.

Stein gård

Det ble ingen fjelltur på meg i går. Det kjentes ut som ankelen min kunne trenge en rolig dag. Det ble nok litt mye i ulent terreng uten sti. Men høsten er ennå lang, så det haster ikke. Bedre å nyte turen enn å gå fordi en har bestemt seg for å gå.

Siden det var så varmt i går, mange og tjue varmegrader så tørket plenen opp slik at det gikk ann å få klippet den. Verandadøra sto åpen til langt på kveld og kattungene løp ut og inn nesten hele dagen. Noen små sovedubber før de var igang igjen.

Stein kirkeruin har jeg hatt innlegg om tidligere, det kan du lese HER der er det samlet mye fakta om denne kirkeruinen.

Jeg gikk en tur ut til Veme med hundene, så de fikk tur om ikke på fjellet. De setter stor pris på tur uansett terreng de. Det er vel bare jeg som vil ha litt forandringer i ny og ne. Særlig å gå en runde er mest ideelt.

Når jeg var på vei hjem igjen i dag, så møtte jeg pappa som var ute for å gå tur han også. Rett før han møtte oss hadde han møtt på hoggorm midt i veien. Jeg har kun sett ihjelkjørt orm i sommer, bank i bordet, og kun på denne strekningen her. Tror det har vært hele tre ormer om jeg ikke husker feil.

I dag er det ny arbeidsuke, så da er det vel bare å brette opp ermene og få gjennomført månedsavslutningen vel gjennomført. Kan nok bli litt jobb, i og med at jeg har hatt ferie mye av måneden og ikke gjort grunnjobben selv. Så jeg regner med at det blir litt leiting for at alt skal stemme.

På torsdag skal jeg og Patran på galeien igjen. Da har Sven Nordin premiere på sitt nye show. Det skal bli gøy tror jeg. Greit å ha noe å se fram til og glede seg til. Denne gangen er det på et litt mer levelig tidspunkt enn premieren forrige torsdag.

Nå har endelig Ronja begynt å sette Mounty på plass når han prøver å legge sin elsk på henne. Det var på tide, men hun griser ennå endel. Men hun er rimelig snurt over å bli plassert i bur. Men det er ikke synd på dem når de engang imellom får litt begrensinger på natta. Skjønner jo den når hun er vant til å ligge i senga til Patran om natta, da er det kipt i bur. Men buret er kjempestort til henne, for det er mer enn stort nok til flatene også.

I sommer har jeg vært på turer der jeg ikke har vært tidligere, jeg har et par andre steder jeg kunne tenkt meg å gå også før høsten går over i vinter. Om et par uker har jeg en ukes ferie igjen, så da blir det turer i alle fall. Det er derfor jeg vil pleie ankelen min litt disse dagene, så kanskje den holder den uka. Da er løpetiden ordentlig over på Ronja også, så da kan alle være med på tur. Gjett om jeg gleder meg?

I dag var det forholdsvis greit på jobb, dagen gikk raskt og jeg fikk gjort en god del på månedsavslutning så nå er det ikke så mye som venter på meg i morgen. Får håpe ting går glatt i morgen også så jeg får fridagen min på onsdag.

Apropos onsdag så er det EFIT igjen, om jeg skal være med eller ei er jeg litt usikker på ennå. Kan vel kanskje starte på morgenen så får jeg se hvor mye interessant det er å bidra med utover dagen. Jeg har time til kattungene hos dyrlegen og Patran skal seint på skolen da de har innsamlingsaksjon.

Siden det var så varmt i dag var mamma her for å lufte kattungene. De hadde kommet stormende når hun låste opp og hadde fot fulgt henne rundt, så hun turte ikke å gå hjem for da hadde hun hatt hele klanen med seg hjem. Heldig for meg, for da fikk jeg lagt sammen noen sokker. Det er nemlig det verste jeg veit å legge sammen sokker i par. Så det er det sjelden blir gjort.

Etter jobb i dag ble det tur på hundene ut til Veme. Det er jo helt umulig å komme seg over gjerdet ved jernbanen, så da er det liksom bare en vei å gå da. Det ble jammen varmt i løpet av turen, så jeg kunne nok hatt litt mindre klær på meg.

Patran har fått en ny hobby, så nå går det i slektsgransking på høyt nivå. Det startet med å fylle inn det en veit, så har en flaks så blir personene verifisert og du får bygd på familietreet ditt. Eller så må du pent grave litt selv. Duverden hva som popper opp etterhvert når en får vridd hjernebarken litt.

Jeg dreiv med det for mange år siden og jammen fant jeg igjen notatene mine fra den gang. Det var før dataen sin tid, så nå har Patran noen timer foran seg med å tyde kråketær i små firkanter for å legge det til i treet sitt på PC.

Jeg husker jeg ga meg da jeg fant ut at jeg og faren til Merethe og Kenneth stammet fra samme mannen i Hallingdal. Sigurd Bonde, til tross for at det var langt ut i fortiden så var det litt ekkelt. Kanskje Patran finner ut at hun stammer fra han også... da blir det skikkelig ekkelt.

Naboen

"En ektemann er ofte bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Naboen i etasjen over henne har gått til krig mot henne. Hvor langt er hun villig til å gå for å ta tilbake nattesøvnen?"

ISBN 978-82-02-57731-5 på 236 sider

Nåja, spenning hele veien var å overdrive. Første halvdelen av boka var lettere treg. Men det tok seg opp etterhvert, men da litt i overkant. Slutten av boka var vel lettere usannsynlig. Men vil du ha litt svada litteratur å lese så slå deg løs. For meg ble det ikke særlig fengende.