På besøk hos Aldibaras

Christina har hatt stadige valpebilder på Facebook den siste tiden, så forrige uke ble fristelsen fryktelig stor for litt nærkontakt med slike små. Jeg sendte en melding om jeg kunne få litt pelskos og hun var positiv til besøk til tross for at jeg ikke skulle ha noen valp denne gangen. 

Mamma er fortsatt veldig grom for valpene og hun leiker forholdsvis tålmodig med dem. Men halen bar tydelig preg av å ha blitt hengt i en stund. 

Med over 200 bilder så sier det seg selv at det bare blir et lite utvalg av dem her. Alle ble ikke like fine, for med valper i fart er ikke like enkle å få klare bilder hele tiden. 

Heldig er den ene som skal bo igjen hos Christina, hvem av dem det er er jeg ikke sikker på. De var forholdsvis like to av jentene. Gutta var litt grøvre allerede. 

Det var virkelig helt greit at alle var bortbestilt og ingen var ledig til meg.

Når godteboksen kom fram så var det forholdsvis god kontakt fra de fleste.

Valpene leika og storkoste seg, de måtte holde ett v.isst aktivitetsnivå for det er ikke bra å ligge rolig på frossen mark for slike små. Er vel ikke noe å foretrekke uansett størrelse og alder heller egentlig.

Til tider var det full fart på alle sammen. Da var det veldig kjekt at hele tomta var gjerdet inn så de hadde stor boltreplass.

Noen satt og bare iakttok de andre som styret på noe veldig til tider.

Har du sett så klokt blikk, skikkelig tankefull.

Valpene var merket med silkebånd, men det var ikke så enkelt å se hvem som var hvem med så mye pels.

"Nei, jeg sitter bra nok her jeg"

Jeg må få meg en sånn, men det er vel som med alt annet, det holder ikke med bare en. Når jeg var på besøk så merket jeg hvor god valpekosen er og ikke minst at jeg har savnet å ha valper hjemme. Nå er det litt for mange år siden sist og planen skar seg med Hailey. Så nå er det i allefall to år til sjansen kommer igjen.

Nysgjerrig gjeng.

Brytekampen er igang.

Niila var en god mor som holdt oppsikt med valpene sine, men hadde fryktelig lyst til å kose med meg også. Hun minnet veldig om Mounty egentlig. Bare hun ble klødd så var alt greit, og hun fulgte etter å dyttet om jeg ikke klappet lenger. Men å kose med henne og ta bilder samtidig var ikke så enkelt. Men bare hun ble holdt rundt med en hånd så var det greit.

Niila

Hun fikk det litt travelt når valpene forsvant i hver sin retning, men slo seg til ro med de som var i nærheten.

Mamman til valpene, Niila.

Tante Yatzy var ikke særlig begeistret over barnevaktoppdrag. 

Holdt seg på trygg avstand for små pirayatenner som henger fast i halen.

I dag har valpene vært hos dyrlegen for en siste sjekk før de drar til sine for alltid hjem.

Lang lang rekke...

Førstemann!

Vent på meg!

Må jo sjekke opp hva som kjører forbi.

Vi var en stund inne også så valpene fikk varmet seg. Leika litt mer og tisset noen smådammere på valpevis. Når jeg skulle dra ble de med ut en tur for å gjøre fra seg før det var på tide med mat og en dubb i valpebingen etterpå.

Valpene var veldig oppsøkende for kos, så de som får disse er heldige når grunnjobben er gjort så godt.

Sjarmtroll med pels.

Det er en stund siden jeg leste på siden til Leonbergerklubben, men øverste nyheten nå var Fritak fra fullcertordningen.Fra 1.1.2019 kan vi på leonberger ta imot cert, uansett hvor mange hunden har fra før. For å bli champion, gjelder samme regel som før. 2 små cert og 1 stort fra 3 forskjellige dommere (ett tatt etter at hunden er 2 år).

Jeg synes denne fullcertordningen er hel tragisk. Skal du ikke få et cert på en knallfin hund bare fordi tre andre dommere før deg har syntes at denne hunden er knallfin? Det hører ingen steds hjemme synes jeg. Hund nummer to var ikke fin nok til å vinne, men den er fin nok til å få cert avlikevel? Hva er logikken i det?

Mamma kos, det er godt det.

Se som de koser seg

Før leiken går videre som om ingen ting har hendt.

Denne fikk jeg mest sansen for, trolig fordi den har lyse ringer rundt øynene.

Niila er med å leiker og viser at hun storkoser seg med valpene.

Tusen takk for valpetitten og hundepraten. Det var så koselig og jeg satte stor pris på å få ta en titt på de små håpefulle.

Oliver med på tur

Om en ikke vil ha med seg Oliver på tur så må en holde han inne, for er han løs ute så har han en egen teft som finner en akkurat i det vi går.

Hallo,  hadde dere tenkt å gå uten meg?

Jepp hadde det, men når du først følger etter så får en legge opp turen deretter. 

Skal han være med så blir det en runde i havna, da er vi på kjente stier og han finner forhåpentligvis veien hjem om han skulle få et lite musestopp.

Oliver er ingen sinke på tur.

Om han er først eller sist har ikke så mye å si.

Ingen av hundene bryr seg nevneverdig om å ha med selskap på tur. 

Her var de veldig enige om at det hadde gått noe spennende.

Det er pent når frostrosene dukker opp.

Tenk at ikke to er like...

Om vi blir for langt foran, eller han ikke helt veit hvor vi er så mjauer han. Så sier jeg navnet hans og han kommer i full fart etter oss. Han burde bli rimelig kjent oppe i havna nå, for det begynner vel å bli et titalls turer han har vært med der.

Litt styrketrening skader heller ikke.

Pappa rensker opp i skauen og ordner med neste vinters ved. Godt å ha noe å fyre med når kulda setter inn, bare snøen kommer.

Når noe må sjekkes ut så er ikke Oliver den som stiller seg i bakerste rekka.

Ikke alle blader har funnet ut at det er på tide å slippe taket.

Bicepsene må trenes jevnlig.

Litt apekatt kan en jo late som en er...

De første iskalde kuldegradene

Det har vært litt kaldt noen dager, men de første iskalde kuldegradene... de er kalde de. Jeg snakker ikke om fire fem kalde grader, men de vi har nå om dagen. De som er tosifret godt ispedt en sur sno som biter i kjaken.  Skal det først være så kaldt så kan de jammen ha vært litt snø også. 

Når det er så kaldt så blir det ganske mye rim på bakken, så det kan nesten se ut som snø. Og det er det noe som hundene setter pris på. 

Det er greit når en kommer seg hjem når det ennå er lyst. Traske langs veien eller i skauen når det er skumrint eller mørkt er ikke så trivelig. Jeg er ikke mørkredd, men det er ikke så tess å ta bilder når en er på tur i mørten. Disse bildene er fra helgas tur for å få lufta hodet litt fra malingslukta. I dag rakk jeg og Patran en tur før mørket senket seg, så hittil er jeg godt i siget med turer i dagslys.

Når prosjekt oppussing er ferdig så skal jeg ble gjennom bunken jeg har med bilder for å lage meg noen forstørrelser å ha på veggene. Litt forandring må man ha når en har lagt ned så mye jobb. Tror det blir riktig så stilig med noen litt halvmørke himmel eller månebilder, solnedgang eller oppganger på soverommet.

Kunne kanskje vært litt stilig med snø bilder også mot den mørke veggen.

Men man må ta noen bilder man har, for om en tar med fotoapparatet for å ta bilder som man skal forstørre så blir det sjelden noen som er knallfine.

Sovbart soverom

"Vil du være med meg hjem i natt? Skal vi sove i samme seng i natt?"

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med min egen innsats på soverommet i helga. Det startet med vasking på fredag, første strøk lørdag og i dag ble det andre strøket. I kveld var det klart for innflytting av møbler og montering av senga, opphenging av gardiner og oppskruing av lampett. 

Nye gardiner har jeg kjøpt tidligere i november, så nå må jeg investere i nytt sengetøy ser jeg. Lurven hadde liten lyst til å forlate rommet, men når jeg satte opp vinduet igjen så var han ikke så vond å be.

Det mangler litt stæsj og litt å henge opp, men jeg tror dette blir knallbra når det er ferdig. Patran hjalp til med litt maling i dag samt montering og bæring av møbler i kveld.

Mellom malingstørk og montering av senga så blei det en pause. Da benyttet jeg anledningen til å vaske bilen. Jeg skulle ha vasket den hele uka, men når jeg kjøpte vaskelappen var det så lang kø utenfor vaskemaskinen. Dermed ble lappen liggende i bilen i påvente av kortere kø en annen dag. Koden holder i en uke, så jeg hadde litt tid på meg regnet jeg med. Neste forsøk så var det jammen enda lenger kø. Før helga var det ikke kø, men da viste det seg at maskinen var sund og trengte service. Lappen gikk ut ved midnatt i dag, så jeg måtte prøve lykken igjen i dag for ikke å tape de pengene for vasken. I dag var det bare to stykker foran meg, så da satte jeg meg til å vente på tur da.

På Hvervenkastet blir det satt opp et utrolig flott juletre hvert eneste år. Det blir montert med lift i november og tatt ned igjen over nyttår. Absolutt verdt et besøk om du er på disse kanter. I morgen skal jeg ikke på jobb, men avspasere. Så neste uke blir kort arbeidsuke for meg. Jeg må bli ferdig med adventskalenderne denne uka, for neste helg er det desember og alle ungene kommer hjem og skal hente kalenderne sine. Da blir det pizza og kos. 

Prosjekt soverom

De siste årene har vel soverommet blitt mer og mer oppbevaringsrom. For et par år siden skiftet vi vinduet, for det var et sånn dumt vindu som gikk inn i rommet og hengslet på høyresiden. Siden jeg sover med vinduet åpent så sier det seg selv at det blir stor slitasje på vinduskarmen. Som du ser så er vinduskarmen ubehandlet ennå. Ting har bare blitt satt der også, i mangel på å sette det i boden nede eller på loftet. Det syns jo bare to ganger i døgnet og ikke om en får besøk. 

Kattungene var helt i hundre når jeg satte opp døra inn dit for å slippe inn litt litt varme før jeg skulle starte. De har aldri fått vært der tidligere, for jeg synes det er greit å ikke ha noen i senga. Det hender Hailey og Ronja får ligge der når jeg skal skifte på senga. For det er ikke til å komme fra at det blir både hår og annet der når de får sove der gjennom natta.

For å få vasket og malt så er det veldig greit å få tømt rommet helt. Den ene madrassen i senga er helt grei å ta ut i sin hel het og stables opp etter veggen i stua. Den ble veldig grom for kattene når de ble kastet ut av soverommet. Oliver fant raskt ut at om han satt på toppen der, så nådde han nesten bort til takvifta ved trappa.

Utover kvelden ble soverommet litt og litt tommere, og snart var det bare hybelkaninene som måtte temmes og forvises før malingen kunne finnes fram,

Resten av senga er blitt katteseng den også, så det spørs om jeg må kjøpe meg ny seng? Men det er jo forholdsvis fult i stua med to nattbord og ei dobbelt seng, så det er vel greit å få det på plass igjen etterhvert. Jeg er ingen stor fan av å tilbringe natta på sofaen i stua, så jeg fant ut at jeg skulle campere på rommet til Merethe i helga. 

Det var litt tungt å plukke ned de selvlysende stjernene jeg har hatt i taket i mange år. De sitter forholdsvis godt, for en kan fint vaske taket uten at de løsner. SÅ etter en hard skrubbing med salmiakk vann så var det ennå igjen forholdsvis mange som måtte fjernes en etter en. Jeg må nok kjøpe meg en ny forsyning med stjerner til å klistre i taket. Sjekket ut en løsning med fiberoptikk, men det var ikke for lommeboka mi akkurat nå. Med de er stilige da, ta en titt hos Designbelysning. Jeg gikk for en billigere variant og denne gangen skal jeg sette de opp i stjernebilder og ikke helt vilkårlig som jeg hadde dem. Men planetene og annet stæsj som følger med tror jeg nok jeg dropper.

Oliver var veldig ivrig på små nylonmøll eller hva nå disse småfluene med lange vinger heter. De kom fram når det ble varmt på rommet. De hadde vel gått i hi mellom alt som har vært lagret der de siste årene. 

Endelig var rommet vasket fra topp til tå, inne i skyvedørsgarderoben og golvet. Jeg hadde kjøpt litt diverse maleremedier når jeg kjøpte malingen, så da var det ingen unnskyldning for å starte opp. Hundene hadde fått en runde i havna på morgenen, så de satte pris på å campere ved vedovnen etterpå. Gradestokken har jo krøpet ganske mye nedover de siste dagene og i dag hadde den stoppet på tretten kalde grader. Nå er det bare å vente på julesnøen.

Dagens prosjekt startet med å maskere kanten av det ferdigmalte vinduet vi satte inn for et par år siden. Jeg tenkte det var greit å ha hvitt vindu i og med at kanten på skyvedørsgarderoben er hvit og ikke malbar med vanlig maling i alle fall.

Skrudd av skjermen på taklampa og maskert det som sitter igjen i taket. Så sånn kommer soverommet mitt aldri til å se ut igjen. Nå er det dags for å male!

Jepp, det skal være blågrått tak også. Tror dette blir riktig så stilig jeg når jeg blir ferdig. I kveld var jeg så si ferdig med første strøket, mangler bare to av dørene på skyvedørsgarderoben. Så er planen strøk to i morgen og innflytting på mandag. Dette ser ut til å bli fryktelig stilig, så bare jeg er ferdig så skal du få se resultatet!

Torsdag kveld

Nå ja om ikke torsdag kveld fra Nydalen, så er det torsdag kveld fra Soknedalen. Der har det ikke skjedd mye i kveld, for å si det sånn. Her er det nemlig "iskaldt" og det fristet vel ikke med noe langtur med hunder eller med noe annet i ettermiddag. Det ble en runde ned på jordet og da løp de som de pleier.

Hva skal man så med sånne torsdagskvelder...? Jo man skal vente på at helga skal komme for fult etter jobben i morgen. Man skal tenke over hva man skal få tid til i helga, hva man bø få tid til i helga og hva man absolutt MÅ få tid til. Om man er litt strukturert og planlegger, tilrettelegger og står på litt, så får man stort sett tid til det man både vil, må og bør. Men om en tar alt fra innfallsmetoden så kan det straks bli en ganske grei laidback helg uten de store forandringene. Det er veldig sjelden jeg har sånne må ting i helgene, men jeg liker å ha en viss formening om hva jeg skal få tid til iløpet av fridagene.

Jeg har kikket litt i den nyinnkjøpte boka som brukte en hel måned på å finne veien fra Sverige til meg. Tenkte kanskje det var lurt med litt grunnleggende titting så en var litt forberedt på hva som venter meg det kommende året. Kan nok bli et ganske spenstig år på mange måter. Jeg hadde vel håpet på at det hadde vært et litt spenstig start på det, men det skar seg i går gitt. Men en god nummer to kan jeg vel heller kalle meg. Men jeg fikk vel følelsen av å være på litt feil planet på jobbintervjuet. Når de spør hvorfor jeg har søk stillingen med min bakgrunn, så hadde jeg litt lyst til å returnere med spørsmålet, hvorfor har dere kalt meg inn til runde nummer to av intervjuer hvis jeg ikke var interessant i det hele tatt? Men for en gang skyld var jeg flink og holdt munn lukket. Jeg sa ikke hva jeg tenkte når de sa de var så interessert i cv-kompetansen min så de ville gjerne beholde den og komme tilbake til meg for en annen stilling om den skulle dukke opp. Jo da, går greit det, men jeg kommer aldri til å takke ja til noen jobb i et slikt firma. Jobbe for amatører kan andre gjøre.