På besøk hos Aldibaras

Christina har hatt stadige valpebilder på Facebook den siste tiden, så forrige uke ble fristelsen fryktelig stor for litt nærkontakt med slike små. Jeg sendte en melding om jeg kunne få litt pelskos og hun var positiv til besøk til tross for at jeg ikke skulle ha noen valp denne gangen. 

Mamma er fortsatt veldig grom for valpene og hun leiker forholdsvis tålmodig med dem. Men halen bar tydelig preg av å ha blitt hengt i en stund. 

Med over 200 bilder så sier det seg selv at det bare blir et lite utvalg av dem her. Alle ble ikke like fine, for med valper i fart er ikke like enkle å få klare bilder hele tiden. 

Heldig er den ene som skal bo igjen hos Christina, hvem av dem det er er jeg ikke sikker på. De var forholdsvis like to av jentene. Gutta var litt grøvre allerede. 

Det var virkelig helt greit at alle var bortbestilt og ingen var ledig til meg.

Når godteboksen kom fram så var det forholdsvis god kontakt fra de fleste.

Valpene leika og storkoste seg, de måtte holde ett v.isst aktivitetsnivå for det er ikke bra å ligge rolig på frossen mark for slike små. Er vel ikke noe å foretrekke uansett størrelse og alder heller egentlig.

Til tider var det full fart på alle sammen. Da var det veldig kjekt at hele tomta var gjerdet inn så de hadde stor boltreplass.

Noen satt og bare iakttok de andre som styret på noe veldig til tider.

Har du sett så klokt blikk, skikkelig tankefull.

Valpene var merket med silkebånd, men det var ikke så enkelt å se hvem som var hvem med så mye pels.

"Nei, jeg sitter bra nok her jeg"

Jeg må få meg en sånn, men det er vel som med alt annet, det holder ikke med bare en. Når jeg var på besøk så merket jeg hvor god valpekosen er og ikke minst at jeg har savnet å ha valper hjemme. Nå er det litt for mange år siden sist og planen skar seg med Hailey. Så nå er det i allefall to år til sjansen kommer igjen.

Nysgjerrig gjeng.

Brytekampen er igang.

Niila var en god mor som holdt oppsikt med valpene sine, men hadde fryktelig lyst til å kose med meg også. Hun minnet veldig om Mounty egentlig. Bare hun ble klødd så var alt greit, og hun fulgte etter å dyttet om jeg ikke klappet lenger. Men å kose med henne og ta bilder samtidig var ikke så enkelt. Men bare hun ble holdt rundt med en hånd så var det greit.

Niila

Hun fikk det litt travelt når valpene forsvant i hver sin retning, men slo seg til ro med de som var i nærheten.

Mamman til valpene, Niila.

Tante Yatzy var ikke særlig begeistret over barnevaktoppdrag. 

Holdt seg på trygg avstand for små pirayatenner som henger fast i halen.

I dag har valpene vært hos dyrlegen for en siste sjekk før de drar til sine for alltid hjem.

Lang lang rekke...

Førstemann!

Vent på meg!

Må jo sjekke opp hva som kjører forbi.

Vi var en stund inne også så valpene fikk varmet seg. Leika litt mer og tisset noen smådammere på valpevis. Når jeg skulle dra ble de med ut en tur for å gjøre fra seg før det var på tide med mat og en dubb i valpebingen etterpå.

Valpene var veldig oppsøkende for kos, så de som får disse er heldige når grunnjobben er gjort så godt.

Sjarmtroll med pels.

Det er en stund siden jeg leste på siden til Leonbergerklubben, men øverste nyheten nå var Fritak fra fullcertordningen.Fra 1.1.2019 kan vi på leonberger ta imot cert, uansett hvor mange hunden har fra før. For å bli champion, gjelder samme regel som før. 2 små cert og 1 stort fra 3 forskjellige dommere (ett tatt etter at hunden er 2 år).

Jeg synes denne fullcertordningen er hel tragisk. Skal du ikke få et cert på en knallfin hund bare fordi tre andre dommere før deg har syntes at denne hunden er knallfin? Det hører ingen steds hjemme synes jeg. Hund nummer to var ikke fin nok til å vinne, men den er fin nok til å få cert avlikevel? Hva er logikken i det?

Mamma kos, det er godt det.

Se som de koser seg

Før leiken går videre som om ingen ting har hendt.

Denne fikk jeg mest sansen for, trolig fordi den har lyse ringer rundt øynene.

Niila er med å leiker og viser at hun storkoser seg med valpene.

Tusen takk for valpetitten og hundepraten. Det var så koselig og jeg satte stor pris på å få ta en titt på de små håpefulle.