Lykkehjulet i hjertet

Stundom sitter jag och tänkar, stundom bara sitter jag...

Men hvem sa at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Bildene er fra en av helgas våte skauturer, det er godt å komme seg ut selv om været ikke er allsyrens. Det er den berømmelige dørstokkmila som blir kjempelang når det er dårlig vær. Jeg liker alle årstider, men regn uansett årstid synes jeg lite om egentlig. 

Jeg så ikke at kamera hadde veldig skitten linse før jeg var oppe i skauen, så når jeg kom ned igjen ble det såpevask og polering. Når det er så vått og klamt som tur i regnvær så kan en vel ikke regne med annet enn litt grimete og skjoldete bilder til tider. 

Det har blitt noen vindfall i år da det tidvis har blåst en god del. Da er det ikke så enkelt for forholdsvis store trær å klore seg fast uten at de velter. 

Det er lenge siden jeg har vært ute med kamera på en runde i skauen, så i helga tok jeg det med. Man kan jo ikke bare ta bilder i solskinn heller. 

Pappa rydder opp med vindfall og andre busker som begynner å bli vel store å håndtere. Hailey setter stor pris på å forstyrre han litt så det kan bli litt kos på henne.

Ikke så reint små busker heller, nesten så det holder med ett tre så er vinterveden sikret.

Det har blitt forholdsvis mye vann i bekken og etter alt regnet i helga så er den nok blitt ennå større nå.

Det var ikke veldig god tid disse jentene hadde til å sitte rolig i dag, Mounty hadde ikke tid til å komme engang.

Her en kveld kom jeg over en interessant artikkel på nettet om "Personlighet er en av de mest avgjørende faktorene for hvordan det går med oss i livet". Funn tyder på at barn med sosiale tilpasningsvansker og humørsvingninger blir lite empatiske i ungdomsårene, mens veldig sjenerte barn utvikler seg mot å bli innadvendte og lite sosiale, eller engstelige og utrygge, i nye situasjoner. Barn med et gjennomgående høyt aktivitetsnivå, ikke bare blir utadvendte og sosiale i ungdomsårene, men at de også synes å utvikle høy selvdisiplin og gjennomføringsevne.

Blant barna med sosiale reguleringsvansker var det kun de barna som hadde strenge og disiplinerende foreldre som ble lite empatiske i ungdomsårene. I tillegg så det ut til at sjenerte barn blir engstelige og introverte fordi deres tilbaketrukne væremåte har en tendens til å utløse negative tilbakemeldinger og lav aksept fra jevnaldrende. Personlighet er en av de mest avgjørende faktorene for hvordan det går med oss i livet. Det være seg psykisk og fysisk helse, arbeidskarriere, partnervalg og hvor lenge vi lever.

Litt over halvveis i runden så har det litt mer tid til poseringer. Alle bladene på lyngen er ikke borte, så det ble fortsatt litt farger på bildene.

Etter en times tid er ikke alle hundene like fornøyde med å være ute i regnværet. Men de har gått her så mange ganger at de veit hvor langt det er igjen før vi er ved ovnen og kan leike slaraffenliv igjen. Men det er vel det som er det beste med å være ute i litt ruskevær? Komme inn igjen til vedovnen og en bitte liten tur i badekaret.

Mounty er gammel blitt, skikkelig grå i barten og ser litt sørgmodig ut. Men han stortrives på tur og stiller alltid opp når han tror han får være med. Litt småsnurt når han må være hjemme, men desto gladere når vi kommer hjem til han igjen.

Det har vært en skikkelig våt fornøyelse å ha hund i helga. Med en runde i skauen i går før jeg hadde ryddet ferdig nede. Mer duskregn, så jeg tok med kamera. Men i dag da bøttet det virkelig ned. Dørstokkmila kjentes kjempelang... men etter at jeg hadde ommøblert litt i stua, ja igjen, så manet jeg meg opp. Det er jo bare det å komme seg ut av døra og bli litt våt så går resten som en drøm.

Når man er ute i skauen må man se om man finner noe som egner seg som årets juletre. Kan kanskje være lurt med ett som ikke er så stort i år.

Ferdig pyntet til og med!

Hailey derimot får ikke nok av vann og er det nok vann så løper hun alt hun orker så det spruter til alle kanter.

De andre tar det litt mer med ro.