onsdag 29. juli 2020

Nok en hyrdestund er over


I helga var jeg sauepasser igjen. Denne gangen gikk de på et annet beite med rutegarde hele veien rundt. Alle holdt seg der de skulle og alle var fornøyde med den nye gjeteren. Ikke fult så skeptiske denne helga, som sist helg.


Både fredagen og lørdagen var det solskinn, så da ble det noen bilder av dem. Søndagen derimot så bøttet det ned hele dagen, fra før jeg sto opp til kvelden. 


De var slett ikke så skeptiske til meg denne helga. Kikket opp mens de fortsatte med spisinga. Jeg kunne passere ganske nære dem uten at de reiste seg opp til og med.


Når jeg gikk nedover jordet for å se til resten av flokken fulgte de etter meg.


På lørdag var det forholdsvis varmt, så mange lå i skyggen under trærne. Hjemme hos meg så blås det kald vind, men så fort en var i le så steiket det ganske godt i sola.


Litt nysgjerrig


Sjarmerende å være bonde, men det er ikke sikkert det er like sjarmerende hver eneste dag uansett vær og årstid. Man må alltid være beredt på at noe uforutsett kan skje og da må det settes i verk tiltak med en gang. Ikke når det måtte passe en dag til uka.


Jeg trodde jeg hadde en ganske bankers jobb denne helga, men på søndag så var det jammen to lam som hadde surret seg på utsiden av gjerdet av de som gikk hjemme på gården. De gasset seg veldig i den grønne enga på andre siden av gjerdet.


En sjekk med bonden og bondekona så kunne de gå der siden det kom noen med hund for å få dem tilbake på plass seinere på dagen. Jeg tipper de går utenfor dagen etter også. Når de først har funnet ut at det går ann å gå gjennom gjerder så har de lett for å fortsette.


Jeg var bare glad for at jeg slapp å leike gjeterhund denne helga også. Tatt i betraktning at graset var lengre og at det regnet denne dagen også. 


Nå er to tredjedeler av sommeren passert, om bare noen dager er det august. Høsten nærmer seg drastisk. Jeg liker høsten jeg, men jeg skulle aller helst ha hatt en skikkelig sommer først. Kaldeste på 27 år sto det i VG her om dagen. Og ja jeg kan huske den sommeren, det var da vi bygde hus og det finnes knapt et bilde hvor vi har korte armer eller korte bein på plaggene. Helt genial temperatur for snekring og taktekking, men sommeren uteble. Jeg husker ikke helt hvordan høsten var, sikkert regnfull og full av vindvær.


Uke 33 nærmer seg og jeg skal ha ferie igjen, kanskje jeg skal gå for en uke full av planer, kanskje jeg får noe ut av ferieuka mi. Da er jo både løpetiden til jentene over og Ronja er helt frisk etter ormebittet sitt forhåpentligvis. Da kan en legge planer.


Jeg har kjøpt meg ei bok som heter "Kamerakuren"og består av 55 øvelser som hele tiden vever mellom utviklingen av faglig nivå som fotograf og av deg selv som menneske. Veven handler om reisen inn i deg selv. Gjennom fotografering kan vi trene på å håndtere livet, øyeblikk for øyeblikk. Vi kan lære å gripe de gode og takle de dårlige. Kamerakuren er en praktisk vinklet selvhjelpsbok med rett på sak-tekster og helt konkrete øvelser. Forfatteren utfordrer fordommer og konfronterer oss med vanetenkningen vår. Ved å bruke kameraet som instrument for bedre livsmestring oppnår vi også bedre bilder på veien.


På mandag fikk jeg boka i posten og den besto av litt psykologiteori først før kameraøvelsene startet. Jeg har lest endel psykologi og selvhjelpsbøker og synes det er et spennende fagfelt. I min ungdom vurderte jeg psykologistudier, men de ble raskt skrinlagt da det meste av pensumbøkene var på engelsk. Selv i dag unngår jeg alt på engelsk, jeg hater utenlandske språk. Jeg kan til nød snakke engelsk når jeg er i syden, men i Norge snakker jeg konsekvent norsk. Når jeg kommer på en restaurant i Norge og må bestille mat på engelsk, da mister jeg matlysta og snakker norsk og peker. Det er en prinsippsak. Skal du bo og jobbe i et land, da lærer du deg språket. Sånn er det med den saken.


Jeg kikket så vidt i boka når jeg spiste middag, så har lest endel av de første teorikapitlene. Så får vi se da om denne fotointeresserte legen klarer å bidra med noe interessant i begge verdenene. Men som Morten Krogvold så fint sa i en setning, dette er en bok du kan lese alle steder, men ikke på sengekanten for den er ikke underholdning. 


Det er hardt å begynne på jobb igjen etter to uker ferie uten vekkeklokke og olabukse. Jeg måtte en tur på vekta i produksjonen på mandag for å sjekke om jeg virkelig hadde hatt ferie, men der hadde jeg ikke. Vekta var stabil så langt til tross for to ganske turløse uker. 


Men skal en se det positive i det så ser vel høsten min adskillig lysere ut enn høsten til disse sauene. Ikke sikkert det er så mange som får tusle rundt i vinter, kanskje de ender opp i får-i-kål-gryta i oktober eller som pinnekjøtt til julebordet. Det gjør ikke jeg. Om jeg ikke overlever høsten så er det veldig liten sjanse for at jeg blir drept av en kannibal og laget suppe eller steik av. Kanskje det holder at jeg blir mat til maggot? Fikke du fine bilder i hodet nå? 


Nei jeg satser på en flott august! Skikkelig sommeraugust!


Rör du dig mer eller mindre under sommaren?


Jeg er forholdsvis aktiv hele året i og med at jeg har fem hunder. Men aktiviteten på sommeren er veldig væravhengig. Er det regnvær er det ikke særlig fristende, så da blir det bare en kortere tur på en halvtimes tid. Er det veldig varmt blir det bare en tur ned i elva med hundene. Men er temperaturen turvennlig så blir det mang lange turer vår, sommer og høst. Om vinteren blir det turer på ski om det er snø, så egentlig er jeg mer aktiv enn andre året rundt. Hadde jeg ikke hatt hundene så hadde jeg nok tilbragt mer tid i sofaen enn jeg gjør nå, men jeg er ikke en person som trives stillesittende.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.

tirsdag 28. juli 2020

Hard oppstart


Det var ikke fult så hardt å stå opp til vekkeklokke som jeg hadde regnet med, men så har jeg ikke holdt det gående til langt på natt heller egentlig. Men jeg har startet med litt overtid både i går og i dag. Det er jo månedsavslutning igjen og raskt ny ferieuke, så det er bare å stå på. Men det er håp. Hr Yr melder om bedre værutsikter framover.


Jeg har så vidt nevnt at Kenneth og Ingrid har fuglerede i blomsterpotta ved inngangen tidligere. Jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder før de er flyvedyktige. Det går så raskt fra de er klekket til de forsvinner. De er i potta til den rosa blomsten.


Lurer alltid på om det er noe mat å få, for mamman flyr opp på lysledningen når det er noen som nærmer seg døra. Må jo være en litt småstressende plass å ha laget redet sitt vil jeg tro. Om man ikke er veldig aktiv så går man faktisk endel ganger ut og inn av inngangsdøra iløpet av dagen.


Tre små fjærballer koser seg i blomsterpotta. Men de er heldige når det regner da, ikke en dråpe vann havner i reiret. Bare bitte litt når blomsten skal holdes i live. Godt det ikke har vært så varmt hittil så det er ikke så ofte den trenger vann.


Nå tenkte jeg like godt at jeg skulle ta med meg ei bok og legge meg i badekaret. Man må jo kose seg når man kan, plutselig så skjærer planene seg...


Det er en grå fluesnapper om du lurer 


Dødelig vann


ISBN 978-82-3200-545-1 på 345 sider.

Under et jobbseminar på et avsidesliggende sted i Alaska, havner Lisa Vaughn i de kalde strømmene i elven Wild Rider. Hun blir trukket med, forslått og ensom, for å møte døden. Mitch Braxton vet at noe er forferdelig galt da Lisa ikke dukker opp for å prate ut om og sette punktum for forholdet deres. Han bestemmer seg for å legge ut på en strabasiøs ferd som fører ham langt nedover elven, og han klarer å redde Lisa opp fra det dødelige vannet. Men ikke før de begge er blitt drevet med vannmassene rett ut i villmarken. Langt borte fra sivilisasjonen må de nå glemme alle såre følelser og i stedet bruke alle krefter og all energi på å overleve. Dessuten går en morder løs, og hver dag de klarer å holde seg i live, kan være den siste.

Nok en helt grei midt på treet bok, med ganske forutsigbar morder når forfatteren stadig terpet opp igjen på ting som ikke var veldig sannsynlig at skulle komme opp igjen. Ingen stor spenning og det skjedde egentlig ikke særlig mye gjennom boka. Boka la veldig lite opp til tenking av den som leste, alt skulle liksom poengteres til minste detalj.

Isbitar är något som…


Jeg ikke bruker... nei isbiter trengs ikke. Putter man det i drikket sitt så smelter med veldig raskt og det en skal drikke endrer smak. For om drikket skal holde seg kaldt så må man bruke rimelig mange isbiter. Jeg veit det er mange som spiser isbiter for å kjøle seg ned. Holder dem i munnen, tygger dem eller holder dem i panna. Men nei dette er ikke noe for meg.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.

mandag 27. juli 2020

På broen


ISBN 978-82-02-46253-6 på 366 sider.

Claire Wallis leverer psykologisk spenning som får deg til å holde pusten helt til slutten.

Jenny, Anna, Lucia – kvinnene som David har drept, er mange. De fleste har kjent dødsangsten da han dyttet dem ned fra broen, men noen har bare kjent en inderlig kjærlighet. De har gått med på å hoppe fordi de elsker ham høyere enn de noen gang har elsket noen. De er villige til å dø for hans skyld.

Da Emma møter David, føler hun for første gang at hun har truffet noen som kan få henne til å føle seg trygg. David gjør henne avslappet og styrker selvtilliten hennes. Og da hennes ondskapsfulle stefar oppsøker henne etter mange år, blir David en sterk støtte. Men etter hvert begynner Emma å tro at David skjuler noe fra fortiden sin. Og hemmeligheten hans er mørkere enn noe hun kunne ha forestilt seg ...

Boka kunne vært skikkelig fin om ikke prologen hadde vært spoiler... Skal du lese den, ikke les prologen først.

Har du ätit någon glass i år?


Jeg spiser mye iskrem hele året igjennom. Jeg liker best vaniljeis med jordbær og blåbær på. Men innimellom så er det veldig godt med krokanis eller pistasj is. Jeg liker best bokseis, synes ikke så mye om is i kjeks eller is på pinne. Når man har spist opp den så er man liksom ferdig, man henter ikke en pinneis til i fryseren liksom. Men om man spiser is fra skål, da kan man ta på til seg flere ganger.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.

søndag 26. juli 2020

Når en planløs ferie skjærer seg


Jeg hadde ingen direkte planer for disse to ukene, men jeg må jo innrømme at jeg hadde visse forhåpninger. Men når alt skjærer seg og alt blir gæli, når det ikke er en eneste ting som er i nærheten engang. Regner det ikke, så blåser det iskaldt. Kaldeste julimåned på 30 år sier dem, og roper om global oppvarming. Ikke en fjelltur og ikke en overnattingstur. Hvem gidder det når regnet kan bøtte ned på to minutters varsel liksom. Resten av forhåpningene skal jeg heller ikke ramse opp. 


I juli har jeg kjørt en liten intensiv for å se hva jeg kunne få til med denne bloggen. Jeg er ikke så opptatt med hvor mange lesere jeg har, men har mer lyst til å dele bildene jeg tar og kanskje skrive litt. Jeg er ikke ute etter å få noen toppblogg med tusenvis av lesere som kan henge seg opp i detaljer og kritisere og bli en engen diskusjonstråd på kvinneguien på nettet. Jeg har neste delt alle innleggene på Facebooken min, men statistikkmessig så er det ikke der leserne kommer fra i store tall. I juli har jeg vært med på en bloggutmaning, der har jeg kun brukt arkivbilder. Jeg har svart på kommentarer som har blitt lagt inn på bloggen, kommentert mer på andre blogger. Jo da lesertallet har økt, men i august tror jeg det går tilbake til det gamle, da er det jobb igjen og innsatsen ligger vel heller andre steder enn her. 


Bilder skal jeg fortsette med, men de lange turene frister ikke lenger. Alle løper jo rundt i fjellet og stimler sammen i kø. Jeg likte meg bedre når jeg jobbet mindre og hadde fri hver onsdag. Da hadde jeg stort sett alle stedene helt for meg selv. Jeg trives bedre og bedre kun i eget selskap. Så mye at jeg snart får en diagnose tenker jeg. Ja det er jo en diagnose for alt nå om dagen. Skal ikke mye til å få en heller har jeg skjønt. Ikke er det sikkert det kommer et bidrag om dagen lenger heller. 

Mandag

Dagen ble ikke som jeg hadde tenkt i det hele tatt. Siden Patran ikke skulle jobbe var planen en fjelltur. Frokosten ble inntatt på verandaen og Ronja kom for å legge seg ved siden av meg. Hun lå å småskalv som om hun frøys, men det var slett ikke kaldt ute. Jeg la teppe over henne, men hun hoppet raskt ned og ble borte en stund. Da hun kom igjen hadde hun dobbelt så stor snute som hun pleier og seigt slim kom ut av munnen. Dette har jeg sett tidligere, så jeg antar at hun har kjempet hardt mot hoggorm. 

Jeg har tidligere hatt to hunder som har blitt bitt, så det er sånn hvert 10. år omtrent det skjer. Så isteden for fjellet ble det dyrlegen. Der ble hun værende ut dagen for å få væskebehandling. Til tross for hovenheten klarer hun fint å både drikke og spise, så næring får hun i seg. De ville ha henne tilbake i morgen for å se på henne da hun hadde noe feber i dag. Hun fikk noe smertestillende også, så det var bare å komme tilbake om hun skulle bli dårligere utover kvelden.

Tirsdag

Kenneth lurte på om jeg kunne lufte Terri i dag for han kom til å bli seint hjemme igjen fra jobb. Jeg visste at han og Ingrid har fuglerede i blomsterpotta ved døra. Så da benyttet jeg anledningen med å titte ned i den. Der lå det tre fuglunger og sov tungt. Ingrid har stadig sendt snapper fra eggene kom, til de ble klekket og nå måtte jeg passe på før de ble så store at de fløy ut på egenhånd.


Ny tur til dyrlegen med Ronja for mer antibiotika og intravenøs væskebehandling. Siden det er elendig ferievær og Ronja ble bitt, så tenkte jeg at det var en ypperlig anledning til å ta alle sorgene samtidig og like godt røntge Bella. Så på torsdag har jeg time til det. Jeg dro innom på jobben siden jeg ikke har skriver her og skrev ut papirene jeg må ha med til dyrlegen. På vei hjem begynte venstre bakhjul å pipe, når jeg bremset ga det seg, men når jeg kom hjem var felgen varm.  Oh yes tenkte jeg, kan vel ikke håpe på bra resultater av noe røntging nå. Kenneth kom på middag og sjekket bilen, da peip det ikke. Konklusjonen ble at det trolig var en stein som hadde kilt seg fast ved bremsecaliperen.

Onsdag

Ronja er fortsatt i dårlig form, så hun tusler mest fra verandaen og ned på plenen for å komme seg på do. Forholdsvis mye sol, men en skikkelig sur kald vind. Men jeg fant fram solsenga i en lun krok, ei ny bok og tok dagen på verandaen. Boka leste jeg forøvrig ut i løpet av dagen, men hva er det med forfattere eller er det forlaget som bestemmer? Jeg er så lei bøker som begynner med hvordan det ender. Jeg er ikke interessert i å lese hva som skjer fram til slutten når jeg allerede vet hvordan det ender. Noen ganger får du bare misstanke om hvordan det ender, men "På broen" så var prologen spoiler, så jeg var skikkelig skuffet når det ikke var noe twist på slutten, men det var akkurat slikt det endte. Litt hopping fram og tilbake i tid, men det er det snart i alle bøker. Det er også en forferdelig uting de driver med i bøker. Det var få personer involvert, og boka var skrevet i jeg form. Det var bra.

Torsdag

Ny tur til dyrlegen, men ikke med Ronja. I dag var det vaksinasjon for Bella og Hailey. Utenfor vinduet gikk det ei hoppe og et nyfødt føll. Patran selger papir så vi plukket opp litt av det, før vi var innom butikken for å handle. På kvelden var det hjemmelaget pizza med Patran og Kenneth.

Fredag

Startet på ei ny bok, som heller ikke var blant de helt store. Mye elendige forfattere som får publisert bøkene sine. Var litt flink og klippet plenen, for det er ikke lenge mellom hver regnskur. Både Bella og Tessy har løpetid, så en vask trengs også, men det ble ikke i dag. I kveldinga dro jeg og Patran for å se til sauene. Anne og Lars er borte i helga, så da må jeg se over. De hadde fått beskjed om ei som haltet, så da måtte det sjekkes. For meg så det ut som den var støl og ikke hadde vondt egentlig, ikke så vi noe på beinet som skulle tilsi at det var noe galt heller.

Lørdag 

Siste dagen av ferien som Hr Yr påsto at det var solskinn. Frokost på verandaen og så var det på tide å kjøre Patran på jobb. På vei hjem var jeg innom på Rusta for å kjøpe litt jeg trengte og endte opp med noe jeg ikke trengte også. Utrolig hva man finner til tross for at jeg ikke hadde med meg hverken kurv eller trille. Da ender mye mer med fram til kassa. Før jeg dro hjem var jeg igjen innom på beite og prøvde å finne søya som haltet i går. Tror jeg fant henne og hun var mye bedre i beinet sitt. Så bar det hjem til solsenga med ei ny bok som Patran hadde fått i posten. Knallfin hittil,


Et par helger til nå så er det nærkontakt.

Søndag
Med regnvær og Patran på hyttetur, da må jeg vel være litt fornuftig. Så det ble golvvask og støvtørking, skifte på senga og unna litt klær inn i skapet sitt. Da kan jeg ta resten av dagen i feriemodus.


Ukens tanke
Hvorfor fristet du meg?
Hvorfor kunne det ikke bare ha vært en flørt? 
Måten vi danset... jeg har aldri blitt mo i knærne før.
Måten du så på meg... jeg har aldri druknet i øynene til noen før.
Hvorfor ville du sitte på?
Hvorfor ville du ha meg med inn?
Måten du kysset meg på... jeg har aldri blitt kysset slik.
Måten du kledde av meg på... jeg har alltid kledd av meg selv.
Hvorfor ville du ikke mer?
Hvorfor angret du?
Måten du ser på meg... som du gjerne ville fortalt med noe.
Måten du tar på meg... som du ville tatt mer på meg.

Poolen, stranden, skuggan, havet eller sjön vart finner vi dig?


Jeg er nok litt sånn, ja takk til alt, alt til sin tid. For mye og for lenge av alt er kjedelig. Litt variasjon og nye impulser er noe en trenger. Basseng liker jeg inne om vinteren. Da hender det jeg oppsøker svømmehaller. Og det beste med svømmehall er når en kan sette seg i boblebadet i godt varmt vann etter å ha svømt lenge på lengde i det kalde bassenget. Jeg trenger skyggen for å avkjøle meg om sommeren er for varm. Jeg orker ikke en hel dag i solsteiken. Skal jeg bade på sommeren liker jeg beste elva eller sjøen. Men om man er i syden, da vil jeg ha hotell på stranda ved havet. Det er vel variasjonen jeg foretrekker tror jeg.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.

lørdag 25. juli 2020

Ole Dole Død


En fjorten år gammel gutt og moren hans blir holdt innelåst på et loft i et rekkehus. Fortvilet innser de at hjelpen aldri kommer, og nå holder luften på å ta slutt. Samtidig reiser en tysk professor til Sverige med et skjebnesvangert oppdrag: å drepe og dø. Hans livslange hemmelighet må aldri bli avslørt.

Ved idylliske Valsjön i Åkersberga blir det funnet en utbrent bil, og likdelene etter en ung mann. De avhogde kroppsdelene viser seg å tilhøre en vekter bosatt i Göteborg. Magnus Kalo ved drapsavsnittet i Stockholm må etterforske det brutale øksedrapet ved vannet. Etterforskningen utvikler seg snart til et skremmende sammensurium der hevn, løgner og død er hovedingrediensene. Magnus kjemper mot klokken for å legge bit etter bit i det ondskapsfulle puslespillet. Da forsvinner plutselig hans elskede kone Linn sporløst ...

De første to tredjedelene av denne boka var egentlig ikke noe annet enn slitsom. En haug med folk og tiltider serdeles korte kapitler. Det var mer enn en gang at det var tre kapitler på to siden. Det var for lite om hver person da det endret seg i hvert kapittel. Bokas siste tredjedel ble litt bedre da forfatteren fikk snevret inn handlingen noe og folkene begynte å møte hverandre. Slutten var ekstremt usannsynlig.  Helt midt på treet bok.

Har du badat något i år?


Ja jeg har badet flere ganger allerede både i elva og i fjorden. Det er så godt å bade ute om sommeren, få svømme eller sitte i fossen så det blir boblebad. Jeg er glad i å bade i badekar inne om vinteren også, så jeg trives i vann om det er ute eller inne. Planen til vinteren er å dra for å svømme mer enn jeg har gjort tidligere. Bare dette viruset gir seg så svømmehallene starter opp igjen. På sommeren bader jeg helst ute, da kan svømmehallene være stengt for min del. Yngste datteren min jobber i en kiosk på stranda, så når jeg henter henne etter endt dag så tar jeg med meg en hund og tar et bad for å avkjøle oss. Tror vi setter like stor pris på det begge to.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.

fredag 24. juli 2020

Fem en fredag #30


Det er Elisa Matilda som bestemmer hva vi skal svare på hver fredag, men denne fredagen er hun på ferie... da blir det ingen fem en fredag. Om man ikke tar for seg noe selv da. For eksempel fem etater som ikke fungerer. Det er nemlig ikke noe problem å finne fem etater som ikke fungerer. 


De som er nærmest de folkelige så er det tiden i kommunal saksbehandling og ikke minst gebyrer for å komme til en konklusjon. Politiet som ikke har kapasitet til å komme om du trenger dem, ikke har kapasitet til å etterforske småting som gjør et stort inngrep i folks daglige liv. Men om noen kjører litt raskt eller snakker i mobiltelefon, da følger dem med. 


Det er ikke mye jeg har kjørt bil i ferien, men der det har vært kø og trafikk "problemer" der har det vært noen som ikke kan plassere seg i veibanen, holder seg under fartsgrensa og ellers svimer i sin egen verden. Ta det med ro og slapp av, nei innimellom så haster det faktisk for meg å komme dit jeg skal. Du vet ikke om det har skjedd noe som jeg må komme fram til, om du ikke klarer å få med deg ting uten å kjøre 10 kilometer under fartsgrensa så kanskje det var du og ikke jeg som ikke skulle vært på veien.


Sykebilen kommer heller ikke om du ringer, nei det må vurderes om du er så skadet at du virkelig trenger å skitne til bilen deres innvendig. Snart er det bare trafikkulykker som de dukker opp til om noen er skadet eller ei. Er du så uheldig å bli syk hjemme så må du nok komme deg på sykehuset selv, men aller helst etter et par døgn. Ja du kan jo bli bedre, du er jo ikke så syk.


Er det bare brannvesenet som ikke spør hvor mye det brenner og om du kan klare deg på egenhånd før de vurderer å hjelpe deg. De ber deg ikke se ann om det sprer seg før de kan loffe til bilene sine og kanskje sjekke GPS'n om hvor du bor. De har nemlig ingen biler i nærheten som andre etater har, de har parkert på brannstasjonen de og der er det folk døgnet rundt.


Jeg er så lei om dagen, lei alt og alle til og med været. Nå er det noen få dager så er det tilbake på jobb i to uker før det er mer ferie. 

Har du varit på någon uteservering ännu?


Ja det har jeg. Jeg har vært på uteservering i hovedstaden til og med. Både brus og salat til lunsj. Jeg og ei venninne dro fot å ta en titt i Botanisk hage, så må man jo ha litt mat før man setter snuta hjemover igjen. Men det er ikke noen vane jeg har. Kafe besøk eller restaurantbesøk skjer kun om jeg skal noe annet og det tar litt tid slik at det trengs et måltid. Jeg drar ikke til byen for kun å spise middag eller en lunsj. Jeg kan dra for å spise om det har vært en veldig aktiv dag og jeg ikke har lyst til å lage middag selv. Men jeg drar ikke for å spise for å kose meg. Jeg er liksom ikke sånn sosialt anlagt. Jeg spiser for å leve, ikke lever for å spise.

Orsakullan har en bloggutmaning som har gått lenge, men i juli skal jeg være med på den hadde jeg tenkt. Du kan også bli med om du vil. "Vill du delta? Blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om." Sara Madeleine sin Bloggutmaning for juliHusk å legge inn en kommentar hos Orsakullan så hun vet at du også deltar.