Bytur med Pelle

 Nå er det lenge siden jeg har vært med på jobb, så jeg lurte på om Pelle kunne tenke å være med på en bytur på lørdag. Alle hjemme var slett ikke sikker på om jeg var så stor jente at jeg kunne fly rundt på byen med gutta sånn på egenlabb. Men jeg fikk fikset bydate med Pelle jeg.

Sjekk, han har blitt stor siden sist vi var på jobben. Det var en hoppende gjensynsglede fra vi hoppet ut av bilen. Vi startet litt utenfor byen og tok en runde med noen nye elementer.

Når vi kom ned på Søndre torg tok Pelle bitte litt av. Det var en annen kongepuddel i sikte.

Det var ikke vanskelig å få lov å hilse på dem. Jeg trengte ikke å føle meg til overs selv om gutta tydeligvis foretrakk hverandre. Han vi møtte var en gammel herremann, men han sa ikke neitakk til litt kos han heller.

Vi la turen innom byens kjøpesenter for å kjøre heis. Glenn hadde ikke helt trua på at Pelle ville det, men vi gikk foran inn i heisen og jammen fulgte ikke gutta etter oss, isteden for å stå i gangen og vente på oss.

Vi brydde oss ikke om vi kjørte opp og ned i et lite rom. Pelle var veldig fornøyd med å få dratt med seg Glenn inn i heisen. Det var nesten så det vanket en godbit på Glenn også. Jeg var heldig også, for jeg fant ut at om jeg så veldig sjarmerende opp på Glenn så fikk jeg godbit jeg også.

Det var mye mer biler i parkeringshuset der heisen var, så det var litt skummelt med så mange bilder på alle kanter. Men om øra var litt bakover til tider, så var vi kjempestolte når vi kom ut på fortauet. Da var vi super glade og gjett om vi fikk mye ros! Skikkelig mestringsfølelse for småpelser fikk vi høre.

Etter så mye folk og så mange biler fortjente vi en stille sund hvor vi bare kunne sjekke ut alle andre som hadde gått der før oss. Elvelangs på vei tilbake mot der vi hadde parkert bilen.

På vei til stadio'n møtte vi to to jenter som spurte om å få lov å hilse på oss. Klart de fikk lov til det, så vi fikk kos i alle bauger og kanter begge to. Masse ros om hvor fine vi var også. 

Når vi kom ned til Schjongslunden fikk vi tilbud om vann fra elva, men vi var ikke særlig tørste. Vi fortsatte bare å snuse på de som hadde vært der før oss.

Dette er byens turområde i sentrale strøk så her var det mange forskjellige lukter. Da hadde vi ikke mye tid til hverandre altså.

Langs den "nye" elveparaden møtte vi noen hunder, men der var ikke eierne særlig interessert i at vi skulle hilse. Pelle var kjempeflink da og satte seg rolig til de hadde passert, men da spratt han opp og ga et lite bjeff. Men den siste hunden som passerte på turen så klare han å være helt rolig og ikke si noe. Da fikk han mange godbiter av Glenn. 

Jeg fikk lurt med meg Pelle opp den bratte lange trappa som man kan se igjennom. Det er andre gangen jeg går det, men det var bare bitte litt skummelt. Pella kom hakk ihjel med meg og klarte seg kjempebra. Gjett om vi var to stolte småpelser når vi hadde fast bakke under føttene igjen.

Nesten tilbake til der vi hadde parkert var det på tide og sjekke om det passet at Glenn og Pelle skulle bli plukket opp igjen.

Vi trengte ikke stå mange minuttene før Silje dukket opp. Så da gjenstår det bare å takke for turselskapet. Hyggelig bytur med gutta.

Jeg ble skikkelig trøtt av denne byturen så jeg sto over når de andre gikk tur med Sofie etter at vi kom hjem.

Ingrid og Kenneth kom hit, for den stor vogna hennes står her fra Sofie overnattet i påsken. Hun startet turen med å gå selv. Jeg sov hele tiden de var borte og koset meg inne sammen med kattene. De andre hundene måtte jo få tur om dagen de også. Det var litt spennende å være helt aleine hjemme, det var første gangen jeg hadde fult ansvar for kattene, Som regel er de andre hundene hjemme når vi er aleine, men jeg klarte meg uten å lage en dam på golvet. Så fikk jeg enda mer ros når de kom hjem igjen.

Så kom snø'n

 

På torsdag lavet snøen ned igjen og alt det skitne fra smeltinga ble borte. I løpet av torsdagen kom det nærmere 30 centimeter. Innen jeg skulle legge meg om kvelden hadde det sluttet å snø.

Jeg skulle ha ovnsbakte rotgrønnsaker til middag, så jeg kuttet de opp og puttet de inn i ovnen i ei ildfastform. Så var det  bare å finne fram vinterskoa og boblejakka igjen, hekte båndene på hundene og ta en liten luftetur på en times tid.

Jeg hadde beregnet tiden bra, så det var bare å steike noen marinerte svinefileer når vi kom tilbake.

Jeg så det var mye sutring på nettet om snøen som var spådd og som kom. Jeg ser ikke problemet jeg, det er april liksom og påsken er akkurat over. Folk vaset rundt på sommerdekk leste jeg i nettavisen. Er det liksom mulig å ha så lite å tenke med. 

Snøplogen hadde bare gått en vei, så vi gikk så si midt i veien begge veier. Det kom ikke en bil og ikke kom plogen for å ta resten av veien heller.

Smeltevannet lar seg ikke stoppe av litt nysnø.

Til tider snødde det ganske tett og om du har vært ute å gått i skikkelig snøvær så veit du at der krisler i ansiktet. 

Istappene holder stand og snøen fester seg ikke der heller.

Når vi nærmet oss hjemme igjen var det på tide med noen selfier for dokumentasjon.

Varga hater regn like mye som meg, så vi koser oss med snøen som kommer. Våren kommer alltid, hvert eneste år. Om det blir sommer er mer usikkert. 

Budeia øver seg til sommeren

 

Ei som gleder seg til å besøke kalvene og kuene siste uka. Når jeg plukker henne opp i barnehagen og spør om vi skal dra til fjøset. Ja da kan hun ikke komme seg fort nok til bilen. Til sommeren skal vi på tur sammen noen dager, da har vi bestilt oss overnatting i et stabbur på en gård.

Det er lite som slår øyeblikk som dette...

Jeg har filmet henne litt og da hører en pludringa hennes hele tiden. 

Det er veldig hyggelig å stå å se på hvordan hun nærmer seg kalven, strekker fram hånda og venter på at den skal komme nære nok for å få klappet den.

Spørs om hun finner seg en bonde når hun blir stor...

Så kom mamma'n for å sjekke hva kalven dreiv med så lenge. Da hun så at den fikk kos, så tok hun imot et par stryk på mulen hun også før hun gikk tilbake til maten sin. Å det var bare dere ja, virket det som hun tenkte.

Kalven var veldig kosete, så det var nok ingen som hadde klappet på den siden sist vi var der...

Vi gikk på baksiden for å hilse litt på sauene også. På onsdag var vi ikke inne hos værene, så de syntes nok vi var fryktelig kipe som ikke ville kose med dem. Men man kan ikke rekke alt alle gangene, for vi skal jo hjem for å lage middag og rekke en halvtime i badekaret før hun skal kjøres hjem.

Nå er hun så frampå, at det blir ikke noe bæring, nå valser hun rundt som hun vil. Noen ganger butter det litt og da er hun nede på alle fire og stabler seg opp på beina igjen. Blir alltid litt skitten når en holder på med dyr.

Søyene er litt skeptiske til all kaklinga og brekinga til Sofie, men det er ikke så enkelt å få henne til å være stille når de nærmer seg. 

Nå er det snart ikke mer enn ei uka til lamungene skal komme. 

Nysgjerrige er de i alle fall

Ei som venter spent på at søyene skal nærme seg så hun kan kose med dem.

Men de strekker litt hals, så hun når ikke opp. Men Sofie gir ikke opp for det.

Jeg løftet henne opp, men da snudde de rumpa til oss og bare tittet.

Jeg begynte å bli litt sulten, det er liksom begrenset hvor mye en rosinbolle metter i lengden. Så da fikk jeg lurt henne meg meg på forsiden igjen. Men rett til bilen gikk ikke, vi måtte innom kuene igjen.

Dyra får godt stell når de er så trygge. Men vi er vel ikke akkurat fremmede for dem lenger.

De har fått underlag å legge seg på, så de ikke skal bli så grisete av all søla og smeltevannet.

Tror aldri hun blir lei av å se på kuene.

De bryr seg ikke om oss, men gafler i seg mat.

Når man har leika budeie så lukter det litt ku, da blir det badekar og hårvask før hun blir returnert til foreldrene. Denne kvelden tok jeg med meg alle hundene oppover samtidig, så ble Ingrid og Pink med oss på tur rundt Blystarunden. Vi rakk det akkurat før det ble mørkt.

I barnehagen

 

I barnehagen som Sofie går i har de kattepuser. Tigerpus og Baldrian. De er kjempegromme, så på onsdag når vi skulle hjem ble det stopp ved leikestua. Der lå kattene og koset seg i sola.

De lot seg villig klappe og bli koset med. Trivelig med en barnehage som har egne katter gående i fjøset og stallen som også hører til.

Av mine så er det bare Oliver som liker å bli klappet av Sofie over tid. Han koser seg med litt kløing han. Lurven tåler et par klapp før han forsvinner, mens Daisy må bli holdt på armen for at Sofie skal få kose litt.

Baldrian og Tigerpus oppførte seg som Oliver gjør. Svinser rundt beina hennes og sitter rolig en god stund. Synes det er flått jeg at det finnes barnehager som prioriterer dyrekos for ungene som går der. Til høsten bytter Sofie barnehage, for det er enklere med en barnehage i nærmiljøet nå som de har kjøpt seg hus. Det er ikke så mange årene før hun skal starte på skolen liksom,

Det var en annen unge der også, trolig en storebror til en av de andre ungene. Om han gikk på den avdelingen for store unger, eller om han gikk på skolen er jeg litt usikker på. Men han var veldig snakkesalig om kattene og hvor flink Sofie var til å klappe dem.

Jeg liker katter veldig godt jeg, og jammen kom de for å få seg en klapp og litt kos av meg også. Disse må være skikkelig kjælne, for jeg har bare sett dem på avstand tidligere når jeg har hentet henne.

Sofie er flink til å klare seg i trapper, og er utrolig tålmodig på å vente på at de skulle komme bort til henne. En siste kos før vi gikk til bilen og satte kursen mot fjøset.