Jo nå skal du høre her

 

Nå er det snart ett nytt år som står for døra... er du som meg så tenker du over hva du har lyst til å oppnå i det nye året. Hva du skal glemme og hva du skal legge bak deg eller komme over. Når jeg ser tilbake på hva som har skjedd i året som nærmer seg slutten, ja så har jeg vært på mange utrolig flotte turer. Både aleine og sammen med andre. Noen har kommet til og noen har blitt sjaltet ut. 

Om du ikke har vært en ivrig leser av alle innlegg i år, da kan du glede deg til årskavalkaden kommer på nyttårsaften. Ennå er det igjen en hel måned av 2024. Jeg har igjen 20 dager å jobbe dette året. Det vil si at jeg har 19 dager fri før det blir januar og ett nytt år.

Det er endel som ikke liker nyttårsforsetter. Men jeg skjønner ikke helt problemet. Hva er galt med å tenke over hva man vil i livet, eller med livet. Hva vil du oppnå, eller hva vil du fortsette med som før. Jeg utfordrer deg, legg inn i kommentarfeltet tre ting du vil endre på til neste år og tre ting du vil fortsette med til neste år.

Tre ting jeg skal fortsette med

Jeg skal fortsette å dra på turer på nye steder

Jeg skal fortsette med å ta egne avgjørelser på hva jeg vil og hva jeg ikke skal, uavhengig av hva andre synes tror og mener

Jeg skal fortsette å være impulsiv, men ha planleggingen i bunnen. 

Om du planlegger så har du nemlig full oversikt over de dagene du kan være impulsiv. Hva jeg ikke skal fortsette med er jeg ikke så sikker på. Jeg er nemlig rimelig fornøyd med livets gang og hvordan det utspiller seg. Så om ikke noe stort og uventet inntreffer, så vil jeg anta at det går i samme tralten til neste år også.

Kanskje jeg skal slutte å kjøpe blomster til meg selv, kanskje jeg skal få noen andre til å kjøpe blomster til meg.

Lag deg en god søndag, selv om Hr Yr kanskje ikke vil at du skal ha det...

Min fredag

 

Godt når helga nærmer seg, og nå er det faktisk helg. Litt planer, men Hr Yr er ikke helt enig med meg på søndag. Når klokka ringer er det mørkt, når jeg kjører til jobb er det mørkt og jammen er det mørkt når jeg starter arbeidsdagen, Når gradestokken viser 14 kuldegrader, så frister det ikke særlig å starte dagen.

Utover dagen når lunsjen nærmet seg, så kom sola. Når sola skinner så blir det litt varmere. Stort sett så er det stille på fredagene på jobb. Mange jobber hjemmefra og noen har ferie denne uka. 

Da jeg hadde gjort det jeg måtte gjøre så pakket jeg sammen og dro hjem. Jeg hadde et håp om å rekke en liten snartur i solskinn med hundene siden jeg skulle bort om kvelden.

En snartur innom butikken og litt vedbæring så fristet det egentlig ikke å gå tur på andre siden heller, for sola var borte der også. Når det er løpetid i hus, så trenger en ikke reklamere for det med å gå rundt om hengebrua. 

Isteden ble det tur opp i havna for å sjekke om det hadde blitt flere istapper i bekken. Inn igjen for en rask restemiddag før jeg dro nedover for å plukke opp ei pakke i en butikk. Parkerte og fant meg en plass i salen på Alles kultursenter.

Ørjan Bures nye show om sjalusi og psykisk helse var veldig bra egentlig. Litt annen stil enn han pleier å ha, for det hele bar preg av en alvorlig undertone. Han sammenlignet sjalusi med alkoholisme, noe du faktisk måtte ta tak i for å bli kvitt. Det er hverken rasjonelt eller særlig ålreit.

Jeg fikk en varm velkomst av de firbeinte, før jeg la meg.

Høstens andre snøfall.

 Det ble både kakespising og brus når hun hadde bursdag. Men nå er vi tilbake i faste rutiner igjen og jeg plukket henne opp i barnehagen. Det var kjempestas at det har snødd, så vi måtte være uten en stund mens det ennå var lyst.

Det er over en måned siden første snøfallet i høst. Det var midt i oktober.

Når jeg hentet henne etter barnehagen, så var det ikke noe spørsmål om vi skulle gå inn. Nei vi skulle til skogs fant hun ut. Jeg sa jeg måtte legge i ovnen og hente litt søppel, så kunne vi gå.

Hun er blitt veldig flink til å vente ute. Hundene er jo ute, så om hun tusler så ser jeg hvor de er. Men hun har kun vært på gårdsplassen. Når vi startet med å vente, så ville hun aller helst være med inn i gangen. Så ventet hun rett utenfor døra, for så å bare registrere at jeg går inn og legger i ovnen. 

Så gikk vi til søpleovnen med søpla og derfra er veien kort opp til skauen. Det begynte å skumre, så det var vel ikke den enkleste delen å få noen bilder av henne i snøen med mobilen.

Jeg lurte på om vi skulle langt, for da kanskje vi ville trenge niste. Men nei da, vi skulle spise middag inne.

Med korte bein og litt småsleipt gras som var dekket med et snølag. Ja så var det bare å krysse fingrene for at det skulle gå bra uten for mye knall og fall.

Det har ikke kommet mye snø, men der er litt triveligere når det er hardt og hvitt på bakken. Snar kan jeg henge opp litt lys ute så det blir hyggelig til jul.

Når man er liten så legger man merke til alle små detaljer.

Når det er hogget er det heller ikke så enkelt å komme fram, ikke for meg heller enda jeg har litt lengre bein enn henne. Kunne nok byttet sko også da jeg hadde joggesko, men jeg hadde vel ikke tenkt meg så langt oppover at vi kom helt opp til gjerdet.

Da må stubber prøvesittes

Når man snubler litt så er det greit å kunne strekke ut en hånd for å få hjelp til å komme seg opp på beina igjen.

Det er litt julestemning med en gang det kommer litt snø og legger seg på både rognebær og lys ute.

Skøyer'n til bestemor det. Innimellom så kommer det litt facetime eller en liten video. Det er så trivelig. Man blir jo så glad av noen som ikke ser problemene i livet.

Stort sett så gikk det uten knall og fall på vei tilbake til gårdsplassen.

Når det begynte å bli mørkt så kunne jeg friste med middag.

Når man har holdt på ute en times tid, da er det godt å komme inn for å bygge med Duplo klosser mens jeg lager litt middag til oss.

Når håpet forsvinner i havet

 

Se nå senker den seg sakte ned i vannet. Eller rettere sagt så går solnedgangen fryktelig raskt når den først nærmer seg horisonten.

Ikke er det noe håp som forsvinner heller. Det er rett og slett sola som forsvinner ned i Tyrifjorden. Jeg hadde jo en tur på Røsholmstranda etter jobb for å ta noen bilder av solnedgangen her om dagen. Selve solnedgangen tar vel et kvarters tid vil jeg anta. 

Solnedganger og vann er vel noe av det fineste jeg vet om. Alt med vann er jo sjarmerende egentlig. Planen i vår var jo å prøve å få til ei overnatting i hengekøye der, men i dag så snødde det her. Så nå har vinteren kommet og da har jeg lagt uteovernattingsplaner på hylla.

Kort oppsummering av årets uteovernattinger så ble det ei natt i hengekøye og ei natt i telt. Det morsomste er jo at Sofie var med på begge overnattingene.

Hr Yr lovet ikke snø, men ute laver snøen ned nå. Så det spørs om helgas turer blir et annet sted enn det jeg har tenkt. Det kan brått bli mye snø å tråkke seg fram gjennom om man nærmer seg fjellet. Spørs om jeg ikke får jaktet flere topper før det blir skiføre rundt om kring.

Når vinteren er kommet så er jo tiden for planlegging av neste år kommet. Jeg har mange planer allerede, så det blir et stritt år om været blir bra. Og av erfaring så veit jeg jo at det blir mye som skjer på impuls. Da sier det seg selv at det ikke er sikkert alt blir som jeg har tenkt.

Med bølgeskvulp innover stranda så er det vel bare temperaturen som mangler for at det frister med et bad. Bading var det heller ikke flust med i sommer. Om det var en gang etter pinsen er jeg ikke helt sikker på, men det var en gang i pinsen. 

Nivået er dermed ikke for høyt for 2024, så det skal ikke mye innsats til å slå den statistikken både på overnatting ute og bading.

Siden påsken er i siste halvdelen av april så er det store muligheter for at skiføret holder seg langt utover våren til neste år. Eller så blir det brått sommer bare påsken er over.

Jeg merket veldig godt at det ble kaldere for hvert minutt sola sank. Så når det bare var en smal stripe over åsryggen så var jeg iskald på fingrene. Tidligere hadde jeg gått uten jakke ute på jobben. Nå som det har kommet snø så blir det brått iskaldt på dagtid også tenker jeg. Snøen drar ofte med seg kuldegrader.

Nyt kvelden, snart er det helg igjen!

På tampen av høsten

Denne høsten har det vært mye tåke. Ikke bare på fjellet, men hos meg også. Patran har vært hjemme i helga, og nå som eksamene setter inn så er det en stund siden hun kommer hjem igjen. Siden jeg var sjåfør for Merethe i helga også, så har det ikke blitt den store aktiviteten med fotoapparatet. Men noen bilder har det blitt. 

 Ja tenk deg, nå er det bare et par uker igjen av høsten før vinteren virkelig setter inn. Ja for desember er den første vintermåneden, det er julemåneden og da vil jeg ha snø. Ja for det er ikke vinter uten snø, det er ikke jul uten snø heller. 

Når tåka lettet så ble det gjerne en flott kveldshimmel. Når jeg dro hjem fra jobb i dag kom jeg på at kamera lå i bilen siden jeg var på tur i helga. Sola var på vei ned og jeg rakk akkurat en magisk solnedgang på Røsholmstranda. 

Jeg har så smått begynt å kikke på steder jeg skal innom når jeg skal på ferie i juni. Da skal jeg nordover. Ikke til Nordkapp, men så langt nord at jeg ser midnattsola. Jeg har sett midnattsol tidligere da jeg var ei uke på Svalbard i 2000. 

Kuldegradene har kommet på natta. I dag tidlig var det -6 grader når jeg kjørte til jobb. Det er godt jeg har webasto, så jeg slipper å sitte i en kald bil når jeg drar på jobb før klokka 7 om morgenen. Snart må jeg sette på så den virker når jeg skal hjem fra jobb også.

Lurven foretrekker vogga som det ligger saueskinn i. Lurer på hva han skal følge opp dette med når det blir skikkelig vinter? Man merker det på tv-programmene også at det nærmer seg slutten av året. Det nærmer seg finaler på de forskjellige realty programmene jeg ser på. Jeg ser ikke på slike som går ut på spetakkel og krangling. Jeg liker mer der det er aktivitet og konkurranser. 

Bare det blir desember så starter juleprogrammene, adventskalendrene og julekosen. Jula i år blir lang, for vi skal feire julaften 21. desember for å få samlet alle ungene. Merethe jobber turnus, så da var det jobbingen hennes som styrte når vi skulle ta julaften i år. Vi har alltid sjonglert litt med når julaften er, for pappa jobbet også skift da jeg var yngre. Det er ikke datoen som er kosen, det er jo det å samles som er kluet.

Daisy er fremdeles ute noen timer, så da er det ikke blitt vinter ennå. Hun er ikke den som er ute når det er dårlig vær, kaldt eller noe annet "ubehagelig" ute.

De siste dagene har sola og månen vært oppe samtidig og når månen er full så er det et flott skue. 

Varga har fått løpetid og har tatt opp litt livsstil som sofanyter den siste tiden. Det er ikke så prekært at det må skje noe hele tiden som det har vært til tider. Når vi er på tur så er hun veldig på fremdeles. Tydelig kroppsspråk som endrer seg når hun får en ny lukt i nesa. Ikke er hun så ivrig på kattejakten inne heller. Nå er det bare litt trimming av dem innimellom liksom.

Her i huset nyter vi livet!