Jeg ble veldig overrasket når elgkua dukket opp med en kalv. Det er flotte store staselige dyr. Jeg blir nysgjerrig på om de blir værende utover høsten.
**
Plutselig reiser kalven seg opp fra buskaset. Hun har tydeligvis med seg kalven mer nå når den har blitt eldre.
* *
Kunne sitte lenge å se på disse. Kanskje de snart våger seg ned på jordet.
* *
Til og med på natta er de ute å spiser.
* *
Det virker som det er en ganske selvstendig liten sak.
* *
Mora dukker opp fra tid til annen, så hun er nok bare utenfor kameravinklen.
* *
Så nydelig og jammen er den flink til å komme seg fram i all kvisten.
Bonden og bondekona var ikke helt ferdige med ferien sin, så da ble det både dyrepass og hundepass på meg en ukes tid, før jeg skulle på ferie selv. Stort sett oppholdsvær, men det har vel kommet en regnskur eller to hver dag denne uka.
Nå som jeg stikker innom for å se til dem etter jobb, så er det mye drøvtygging på dem når det er fint vær. De koser seg stort alle sammen.
De bare tittet på meg når jeg kommer og fortsetter med sitt. Nyter siste måneden ute i det fri før livet i fjøset starter igjen.
Kalven sov skikkelig tungt ved siden av moren sin.
Tantene passer på.
Når kvigene har fått tilsyn så er det bare å kjøre til fjøset der kopplammene skal ha høy og kraftfor. Jeg skal si deg jeg får så øra flagrer når jeg kommer om det er tomt for kraftfor. Det er ikke innafor mener dem.
Full kraftforautomat og litt kos, så er alt tilgitt.
Må passe litt på, for plutselig så gnager dem litt om de finner det for godt.
Det er bare godvilja som gjør at disse holder seg på riktig side av gjerdet. De klatrer som geiter.
Neste pulje som sto for tur for sjekking, var de som går på jordet bak fjøset.
Jeg fikk ikke antallet til å stemme med det det skulle være sist jeg passet dem. Det var jo ikke så lenge siden heller. Så jeg måtte opp i fjøset og hente ei bøtte med litt kraftfor i. Nei det stemte fremdeles ikke og jeg sendte melding til bonden og bondekona. Jo det hadde brått kommet tre til i den innhegningen, så da var det ikke jeg som telte eller husket feil. De hadde bare glemt å si ifra.
* *
Kraftfor er vel noe sauen jogger frivillig for.
Jeg laget en forholdsvis lang remse, men avlikevel så må de spise oppå hverandre.
Lamungene har blitt veldig store
De som går med nofence i skauen fikk også litt kraftfor. Jeg hadde igjen litt i bøtta, så da tok jeg det med opp i skauen. Jeg så på kartet at de lå inne i tette skauen, så da måtte de lures ut.
Trenger ikke riste på bøtta, det er nok at de hører stemmen min, så kommer de løpende.
De kom fra tette skauen så det knaket i kvister.
Snart var alle sammen rundt beina mine
Så ble det kraftforstripe på alle disse også. Det setter de utrolig stor pris på.
Alle sauene har satt mye ull allerede, så da nærmer høsten seg.
Disse lammene setter ikke så stor pris på kraftforet som de de inne gjør.
Ved grinda vokser det mye blomster og insektene suger ut siste rest av nektar.
Rognebær er det mye av i år.
Det gikk ikke lange stunden før de var blitt ganske røde.
Gutta har byttet beite siden sist, men de kommer løpende når jeg roper på dem uansett hvor de går. Og selvsagt er det djevelen selv som er i tet.
Det er de hvite som får kosen, den svarte vil vel egentlig ha, men han stanger til hånda når han finner det for godt. Og det gjør han stort sett hele tiden med meg. Vi har ikke noe kjemi.
Skal du dra alt sier de hvite, for de får ikke nok kos noen gang.
Jeg har fått litt lite oppdateringer fra viltkamera mitt, så her om dagen bestemte jeg meg for å hente minnebrikka for å se om jeg hadde fått mer enn vindvær og fugler lagret.
* *
Første glimtet fikk jeg av at hjorten kom snikende inn fra sidelinja. Hun holder seg mye sånn halvveis inne i bildet. Det var mange filmer på minnebrikka, så jeg håpet av kamera hadde fanget inn når hun beveget seg videre mens hun spiste.
* *
Jammen hadde jeg flaks. Det viste seg at det ikke bare var en eneste hjort, men hele tre stykker som rusla videre.
* *
Etter en liten stund kom hjortebukken tilbake. Det er staslige dyr rett bak huset som jeg ikke har sett snurten av på jordet.
* *
Men det er ikke bare hjort, det kom en rådyrbukk tuslende forbi. Den har jeg sett flere ganger på jordet, så den visste jeg om.
* *
Litt stilig med nattfilming, da stikker det innom ei ugle. Den har jeg bare hørt, så da er det jo morsomt å kunne se den også.
* *
Elgen dukket opp. Jeg har sett elgoksen på jordet, men elgkua har jeg bare sett på kamera gjennom året.
Når bonden og bondekona var litt i beit for hundepass når de skulle ha siste ferieuka si, så ble det til at Tix kom for å være her et par netter. Jeg har hatt han et par ganger tidligere også. Både som valp og når han var for liten til å være med på sauesankingen på Hardangervidda. Et lite besøk for sosialisering hadde han også. Viktig for valper å ha kontakt med flere forskjellige raser.
Deter alltid trivelig når Hailey finner ut at det er gøy å være med en runde på jordet.
Det tok et døgn omtrent før Tix hadde roet seg og kommet inn i rutinene. Når jeg var på jobb sto han i hundegården med jentene. Jeg hadde delt bingen, så han var aleine. Det kunne fort blitt mye aiering når jeg ikke var i nærheten, så da fikk de heller en skikkelig runde rundt på jordet når jeg kom igjen fra jobb.
Tix er en veldig trivelig fyr å ha på besøk. Han er litt mer "frimerke" enn jeg er vant til av hunder. Fotfølger meg og ligger ved beina mine, selv om verandadøra står oppe og de andre hundene går ut og inn. Sitter jeg på verandaen så ligger han der.
Tror ikke de sover så mye i hundegården når jeg er på jobb, for om kvelden er de rimelig slakt alle sammen, ligger på rad og rekke, snorker som bare det.
Det tok ikke så lange tiden før han skjønte at kattene ikke lot seg jage, så da ble han bare litt stram i nakken før han lot de være i fred.
Virker som Varga setter pris på besøk også. De andre mine er ikke så interessert i å løpe og herje rundt, men Tix strekker ut og legger i vei.
Siden jeg har beitesjekk og foring av kopplammene før jeg kommer meg hjem fra jobb, så fortjener hundene en skikkelig beinstrekk. Vi går ned på jordet, for der kan de løpe det de orker uten bånd. Når det er solskinn var vi en tur helt nede i elva. Det satte de stor pris på alle sammen.
Så fristende å bade, men så var det det å komme seg uti da.
Bare venter på rett øyeblikk
Noen dreven svømmer skal han vel ikke skryte på seg at han er, men han svømmer etter beste evne i det minste. Han søkker ikke.
Varga var alt for treg til å komme seg uti vannet, så det ble full uttelling for Tix
Jeg ble omtrent like våt som hundene, enda jeg ikke badet. Men jeg kunne likegodt hoppet uti jeg også.
Bading var tydeligvis veldig gøy, for han var flere runder i elva når han endelig kom seg uti første gangen. Så for nøyd med seg selv når han kom opp på land og fikk ristet seg så spruten sto til alle kanter.
Han lærer nok å holde labbene under vann etter hvert som har får litt trening.
Bare opp på land og hvile bittelitt.
Et øyeblikk lurte jeg på om han hadde tenkt å svømme over hele elva...
Det lurte nok Varga på også, for hun la i vei etter han.
Ikke helt fritt annet enn hun spruter litt når hun skal snu hun også.
Jo ivrigere hun ble desto mer sprutet det.
I år har jeg helt glemt å dra for å ta bilder av vannliljer, det er vel ikke alt for seint ennå håper jeg.
* *
Blir nok godt å slappe av når han kommer hjem etter en ukes tid. Kan flytte hit han når han blir pensjonert sauesanker.
Tix er sånn hyperstresset border collie som ikke har evnen til å ta det rolig skjønner du. En sånn som bare maser hele tiden.
Etter kveldslufting ved ti-tiden tar jeg og Tix å legger oss for å lese krim på senga. Nei da han er ikke bortskjemt hos meg, han har strenge regler og ikke noe slingring sånn ellers...
