Åbortjern

En av de siste cachene jeg la ut er ved Åbortjern. Om navnet viser til fiskebestanden er jeg ikke så sikker på, men det kan sikkert testes. Jeg har ikke helt tålmodigheten til fisking, men det er nok av de som driver med slikt.

Ingenting er som freden ved et tjern langt inn i skauen. Merkelig nok så var det ikke noe kø av mygg når jeg var der, det er ikke det når det er litt drag i lufta.

Med Tjuvenborgen som nærmeste nabo, så er ikke utsikten noe å klage på heller. Men det er begrenset med utsikt når du er i et flatt landskap.

Litt lenger bort så ser en toppen på Hestebrenna.

Ikke fult så mye multeblomster, men en god del.

Tjuvenborgen og Hestebrenna i horisonten. 

Myrsnipe, fugleart i snipefamilien. Gråbrun, spraglet vadefugl med relativt langt nebb. I vår/sommerdrakt har den en stor, svart flekk under buken. Hann og hunn er like. Vekt 40–50 g, noe mer enn gråspurv. Ruger i Nord-Europa, hos oss relativt vanlig over det meste av landet, men i Sør-Norge hovedsakelig langs vestkysten og på fjellmyrer.

Plasserer reiret på bakken i myrvegetasjon og i lyngmarker. De fire olivengrønne eller brungule eggene med kastanjebrune flekker ruges av begge foreldrene i 20–21 dager. Etter klekkingen forlater ungene reiret så snart de er tørre. De passes av foreldrene, hovedsakelig hannen, til de blir flygedyktige ca. 4 uker gamle. Er den vanligste småvaderen som sees langs kysten i trekktidene. Overvintrer fra Nordvest-Afrika og østover til Den arabiske halvøy og India.

En jeger gikk engang i skogen; og så møtte han myrsnipen. «Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipen. – «Hvem er det som er dine barn da?» spurte jegeren. – «De vakreste barna som i skogen går, det er mine!» svarte snipen. – «Jeg får vel ikke skyte dem da,» sa jegeren.

Men da han kom tilbake, hadde han et helt knippe myrsnipeunger i hånden, som han hadde skutt. «Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipen. – «Var disse dine?» spurte jegeren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant jeg.» – «Å ja, å ja!» svarte snipen, «vet du ikke, at hver synes best om sine barn?»

I slike myrområder så er det kjekt med litt fjell så en kan ta en pust i bakken. Myrsnipa hadde nok rede like ved stien ettersom hun fulgte etter oss et godt stykke for å forsikre seg om at vi virkelig gikk videre.

Når vi var på vei tilbake så møtte hun opp igjen på samme stedet som hun forlot oss. Vi listet oss samme stien tilbake til veien som vi kom, og tror hun fikk være ifred resten av dagen.

Her var det kunn myrull og ikke en eneste multeblomst. Det var nok litt i våteste laget langt ute på myra.

Men lenger inn til skaukanten vokste de villig.

Mange detaljer når en er ute i naturen med fotoapparat. I morgen er en ny dag med nye muligheter. Nyt helga, nå går det mot mørkere tider igjen...