Byvandring i Hønefoss

Hønefoss er egentlig en merkelig by, det kommer av alle de merkelige politikerne som egentlig er noen sirumpa gamle menn hele bunten. Ingen som tørr å skjære gjennom å få til noe nytt. Nei vi må avvente det ene og avvente det andre. Utbyggere og næringsliv vil skape nye arbeidsplasser og boliger, men nei det er litt for vanskelig å ta stilling til for disse politikerne.

Hønefoss har mange gamle bydeler, men midten skal liksom bære preg av litt moderne. Imidlertid virker det som om 1970-talls stil er det optimale for Hønefoss. Alle ideer som har kommet etterpå er tatt opp til vurdering... konklusjonen venter vi fortsatt på.

Politikerne tror at svaret på en kulturell by ligger i skulpturer, for er det en ting det er mye av i Hønefoss så er det skulpturer. Jeg laget en multicache med hus som har årstall på seg i Hønefoss sentrum, den hadde blitt bitte bitte liten iforhold til en med skulpturer. 

Selve byen var fra gamledager sentrert rundt knutepunktet mellom Randselva og Begna som blir til Storelva når den renner videre ut av byen. Elva er byens perle, men også byens største begrensning. En elv har aldri stabil vannstand, ikke engang en regulert elv som går gjennom en kraftstasjon. At man drar byens skoler helt ned i elvebredda er helt vanvittig synes jeg. Gamle skoler er nå en ting, men når man skal bygge ny storskole så skal den ligge helt nede ved elva i et flatt område. Det er bare å titte noen meter lenger bort fra den nye skoletomta. Der er det reist en flomstein til minne om Storofsen, som gjorde det ganske reint på si ferd. Klart det er over 100 år siden den raserte, men jo større er sjansen statistisk for at det skal komme en ny storflom. Blir den like stor så står både kjeller og første etasje i den nye skolen under vann.

Kreftverket har gått med på å sende vann utenom kreftverket så turistene har noe å beundre når de er på besøk. Tre måneder i året sildrer det litt vann i fossen på dagtid. Om natten og ellers i året er den tørrlagt. Men når vår eller høstflommene raser så når vannet opp på første rad med vinduer. Jeg husker at det lakk inn i butikken gjennom vinduet da jeg var liten. I dag hadde nok kjøpesenteret blitt stengt i tilfelle vinduet hadde gitt etter for vannmassene. Men slikt var ikke så nøye i gamledager. 

Oppgangssaga var en gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum. Kunstneren Knut Steen fikk i oppgave å fange byens sjel og finne det leddet som bant skogen, elvene og fossen sammen. Svaret ble oppgangssaga. Oppgangssaga ble først plassert på bybrua i 1978, men plasseringen var ikke bra. Fonteneeffekten virket aldri slik den skulle og oppgangssaga ble derfor flyttet ut i fossen i 1987 der den nå står i all sin prakt.

Oppgangssag, eldre betegnelse for en sagmaskin der ett sagblad er vertikalt innspent i en ramme som beveges opp og ned. Etter hvert ble det mulig å sette inn flere sagblad i samme maskin. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. 

Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. Bare i Hønefossen var det registrert 23 sager. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. Mesteparten av trelasten ble eksportert til utlandet, spesielt til Storbritannia og Nederland. I 1670 ble det eksportert hele 1 200 000 m3, noe som gjorde trelast til vår langt viktigste eksportartikkel, og som samtidig førte til en oppblomstring av skipsfarten.

 Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Mer moderne oppgangssager i stål og med flere blad kalles rammesag.

Langs fossen er det små dammer som pynter opp litt så lenge de får tilføring av vann. Stillestående vann blir fort til en grønn jurpete dam som lukter vondt.

Bare endene som mangler her oppe nå.

Du kan gå elvelangs fra den ene enden av byen til den andre. En trivelig tur som egner seg bra både for to og firbeinte.

På toppen av kraftverket er det en vindeltrapp opp til en takterasse, så har du god oversikt over fossen.

Det er ikke så langt du skal følge elva før det ikke er noe gjerde. Det er nesten bare fossen de har gjerdet inn.

Jernbanebrua inn til Hønefoss stasjon fra Jevnaker.

Det er ikke noe problem å ha med firbeinte på byvandring i Hønefoss, et er nok av steder de kan slukke tørsten eller ta et bad for å avkjøle seg.

Ronja sier aldri neitakk til et bad, men jeg ville ikke bade og båndet var ikke lenger, så da ble det med dette.

Jeg har alltid vært flink til å ha med hundene rundt fra de var små, så mine hunder protesterer sjelden på steder vi går. Du vet aldri når du har behov for at hunden takler ting som kan virke skummelt til tider, uvante lyder og trapper du kan se igjennom helt ned i fossen, Har du med deg mer enn en hund kan du ikke bære dem rundt når en liten hindring oppstår.

Litt posering

Et minne fra gamledager

Ringerikspiken en skulptur i bronse som har fått navnet «Ringerikspiken». Skulpturen ble gjort av Ståle Kyllingstad i 1951 og var en gave til byen i forbindelse med åpningen av nye Hønefoss bru i 1952.

Byens nyeste fasade med en ennå nyere i speilbilde.

Caterham Super 7, 2009 modell