tirsdag 12. november 2019

Nyte skauen


Når ting begynner å ordne seg så en slipper å fundere så mye, da kan en nyte skauturene med de firbeinte. Etter endel frustrasjonsturer så har ting fått sin plass og ting en ikke kan gjøre noe med, trenger man rett og slett ikke tenke noe på. Jeg er vel ei som vil ha full oversikt til en hver tid for å ha ro i sjela. Så jeg må bare lære meg at ting "å'næ'sæ" til det beste om man ikke har det så travelt.


Det var begynt å bli kuldegrader etter en tid med regnvær, så jeg regnet med at det var kommet noen istapper oppe i bekken ved grustaket. Hundene trenger tur hver dag og når jeg kan ta en tur så lenge det er dagslys så er fotoapparatet med. 


Når Bella og Hailey tar av så er det egentlig best å ha et halvt øye med dem. Det går som ei kule og du kan fort stå litt i veien for dem. Og da løper de deg rett ned.


Hvem skulle tro at det er noe galt med alle fire beina på denne her?


Bella har blitt stor jente slik at hun klarer å holde følge med Hailey når hun stikker avgårde.


Når hun er nærme nok så biter hun seg fast i halen hennes.


På torsdag er det siste gangen på valpekurset, så da gjelder det å holde ved like ting som er lært inn. Jeg med fortsette med alenetiden hennes også, så jeg har nok å holde på med framover.


Plutselig så har hun liksom vokst masse uten at du har lagt merke til det. Nå er en slik periode. Hun har fått mer pels og er blitt mer stabil i kroppen. Gleder meg til romjula da neste utstilling er planlagt.


Hun har blitt mer ferdig i kroppen, men det er ikke sikkert hun ser så fin ut ved siden av en annen leonberger som hun gjør aleiene. Jeg så jo det sist at hun så fryktelig liten ut, både ved broren og når vi var på utstillingen.


Ingenting er som å løpe løs i skauen for å bygge muskler, variert terreng er bedre enn å tusle en runde på asfalt.


Hailey kunne nok tenkt seg et bad, men for en gangs skyld så holdt hun seg til vassing.


Hvis det er en mulighet til å ta et skritt for å løse et problem, er det bedre å bare handle enn å fylle oss opp med frykt og bekymringer. Inmobilitet har aldri ført til suksess. Derfor bør vi handle mer og bekymre oss mindre. Bekymre deg litt hver dag, og i løpet av livet vil du miste et par år. Hvis noe er galt, fikser du det hvis du kan. Men tren deg selv til å ikke å bekymre deg. Bekymringer løser aldri noe.

2 kommentarer:

  1. Det är så sant och jag försöker leva mitt liv på ett sätt där jag fokuserar på det som är bra. Men tyvärr kämpar kroppen emot ändå och stressproblem pga vissa bekymmer kan man inte helt skjuta undan. Men jag tror att både du och jag har en stor portion styrka och förmåga att hitta ljuspunkterna :D
    Vilken underbar bild på alla fyra fina vovvar :D

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...