Sara på besøk

På lørdag kom Sara på besøk. Gjett om det var stor gjensysnsglede med Bella. Jeg var litt seint ute med å tenke på fotoapparatet, for Sara hadde med seg Inger Kristine og Jan. Mamma og pappa kom bort også, for jeg hadde bakt boller. Hailey var også ute med dem, men siden Sara hadde løpetid så holdt Mounty seg innendørs.

Riktig nok ikke så avanserte boller, men poseboller. Noen vil vel hevde det er hakket bedre enn ferdigkjøpte poseboller. Poseboller eller ei, de må da lages.

Men de må passes på også gitt. Mine ble ikke akkurat negerboller, men veldig asiatiske noen av dem. Så de ble det ikke bilder av, for å si det sånn. Men smaken var veldig bra. Det er helt sant, for det ble igjen bare to stykker når gjestene var dratt.

De hadde med en aldeles nydelig kondolansebukett til meg. Hvite blomster er de peneste blomstene som finnes. Hyggelig når noen tenker på deg og viser at de setter pris på deg.

Hundene holdt på ute mens vi gikk inn for å kose oss med bollene. De holdt seg på jordet så vi hadde oversikt fra vinduet på hva de holdt på med. Spørs om Sara ble litt sliten på veien hjem igjen. Hun er jo ikke vant til å være på jordet og leike i hundre med to andre hunder. 

Håper det ikke går like lenge til neste gang Sara får løpe rundt med Bella igjen. Neste gang skal jeg være litt tidligere ute med kamera også. 

Når jeg var hos Merethe lånte jeg med meg noen strikkebøker som hun hadde, ja noen store prosjekter skal jeg ikke sette igang. Men her var det utrolig mye lekkert å sette igang med. Det kommer en vinter med lange mørke kvelder, så da må man ha litt tidsfordriv. Problemet er at jeg liker tykke pinner og oppskriftene foretrekker tynne pinner. Men kan jo lage kjempestore votter og tove dem... 

Litt sein middag og noen episoder av Blindspot, så var jeg klar for senga. Jeg og Hilde hadde egentlig planer om en liten tur på Bukollen i helga, men Hr Yr var ikke særlig medgjørlig for di planene. Dermed ble den planen skrinlagt både lørdag og søndag. Like greit når snøen begynte å lave ned allerede fredag ettermiddag. I dag kom det også noen snøkorn, men jeg fant ut at jeg skulle ta med meg Tessy og Mounty en runde av likevel. Det er jo bare å kle på seg. Når jeg egentlig skulle gått ned til hengebrua så tittet sola fram og jeg fortsatte likegodt rundt om kirka. Så det ble ei mil i dag på dem.

Desember nærmer seg drastisk og da er det på tide å tenke litt over adventskalendere til ungene, ikke fult så sikker på om de blir fornøyd med denne her. Men det er kanskje lov å prøve seg? Men er ros like bra når en blir oppfordret til å gjøre det den dagen? Skal ikke ros egentlig komme ganske spontant om den skal gi noen mening?

I morgen er det ny uke og snøtt åtte til av dem igjen i år. SÅ 2020 nærmer seg raskt, kanskje jeg bør få litt mer håndfast på beinet på mitt prosjekt i år. For med 52-lister som jeg startet med i januar, så skal jeg jo bli lykkeligere til neste år. Kanskje jeg skulle gå for en "tinderkalender", ny mann hver dag i desember?