Det vil helst gå bra

Jeg var på den første revyene for mange år siden. Forsøket verdt i 2000, så i høst fant jeg ut at jammen skulle jeg ikke kjøpe meg en billett til årets forestilling. Så når jeg kom hjem fra utstillingen med Bella for noen uker siden kjørte jeg like godt innom på Spar Noresund og skaffet meg et eksemplar til fredagens siste forestilling.

Noe var veldig bra og noe var ikke fult så bra. En med knallfin stemme hadde noen sangnummer, han kunne godt hatt fem sanger til for min del. Tilfeldigvis så havnet jeg på samme rad som ei jeg og Bella går på kurs med på torsdagene. Hun var ikke helt sikker på om det var meg, for hun måtte spørre om det var jeg som var på valpekurs i Hønefoss. Det ble en koselig prat i pausa. 

Gjennomgående tema var at alt var nedlagt i bygda etter at tunnelen kom mellom Ørgenvika og Sokna. Litt politikk med personangrep og litt harselering med shinningen av gamlehjemmet. Stive priser på kake og brus i pausa. Ikke at jeg trengte noe for jeg hadde fått nystekte kjøttkaker til middag hos mamma og pappa før jeg dro. 

Det er så godt å kunne dra hjem til mat på fredagene fra jobben. Da rekker en både det ene og det andre før det blir mørkt. Siden jeg skulle bort om kvelden fikk hundene seg en skikkelig runde i skauen, jeg rekk til og med å vaske huset og skifte på sengene. Patran hadde ryddet rommet sitt så det gikk ann å få vært litt huslig der også. Det er slett ikke hver gang jeg vasker som det går ann.

Etter både dusj og skifting, et lite malingsstrøk i fjeset og en dæsj parfyme så var det ennå en times tid til jeg skulle dra herfra. Jeg beregnet litt god tid for snøen var i lufta. Ja den lavet ikke akkurat ned, men den la seg godt på bakken. Veien mellom Sokna og Hamremoen er ikke saltet og ikke første prioritet blant brøytebilene heller. Så med litt uvisst føre er det greit med god tid.

Og ikke nok med det, jeg kom meg vel hjem igjen også før det ble midnatt, akkurat som Askepott...