Vil du være med på tur?

I dag rakk vi akkurat runden i skauen før det begynte å regne noe fryktelig.

Man blir litt våt på sånne skauturer.

Så når vi nærmer oss husene igjen så tar jeg og pelsdottene en tur i havreåkeren! Men da blir mamsen gal! 

Nytt håp...

Valpen

I ettermiddag fikk jeg en telefon som bekrefter at Sognafarets Sparkling Star har fått seg et nytt hjem i trøndelag etter neste helg. Det blir skikkelig kos for han tenker jeg. All oppmerksomheten alene og ikke en hel flokk å dele den med.

Han er en flott gutt som det er lett å bli glad i. 

Han har blitt rimelig flink til å posere foran kamera allerede. Særlig sammen med en annen hund. Lady er slett ikke noe annet enn en linselus hun heller, så det er ikke så store problemene med å ta bilder av dem.

Jeg må huske å spørre hva de har tenkt å kalle han, for her går han bare under navnet valpen. Har de fått eget navn så blir han så mye mer personlig og slett ikke så enkel å selge. Nå som han har vært her så lenge, så har jeg med vilje ikke blitt så glad i han som om han skulle være her. Det er ille nok å levere fra seg så store valper. Mye verre enn om de skulle være 9 uker.

Full fart hjem!

Pappa har ikke sådd helt inntil skauen så det går ann å gå der. Valpen leder ann og storkoser seg i front.

Etter en sånn løperunde så blir han ganske sliten, så da legger han seg stort sett for å sove med en gang vi kommer hjem.

Ada ser stort sett ikke ut når vi kommer igjen fra tur. Hun finner alltid et sted å stå å grave og spise leire.

Røsslyng jente

I dag har det vært skyer og jeg synes det er helt greit, for da får vi tur i skauen når mamsen kommer fra jobb. Når mamsen er på jobb så får jeg gå som jeg vil, da er jeg mye hos mamman til mamsen. Det kommer jeg nemlig gjennom grinda på verandaen! Når mamsen er hjemme så holder jeg meg hos mamsen, men når bare Patran og Ada er løse. Da stikker jeg ofte til nabo'n for å sjekke hva de driver med. 

Noen ganger skal pappan til mamsen på kjøretur, enten med bil eller traktor. Da får jeg være med. I dag skulle jeg egentlig sjekke pusekatter, men alle sammen var borte når vi kom til den gården. Litt kipt da, for puser høres gøy ut!

Når en er på sånne skauturer så lukter det så innmari godt innimellom. Da setter jeg snuta i bakken og halen går som en virvelvind. 

Blåbær er kjempegodt, så når vi er i skauen så spiser jeg og de andre pelsdottene nesten alle vi ser. Men nå er det masse av dem altså!

Jeg har blitt flink til å plukke selv, nå får jeg ikke masse blader og kvister i munnen samtidig. Bare blåbær! Øvelse gjør mester sier mamsen. Hun kan jo ikke plukke bær til oss alle sammen, så vi må spise selv.

Så lenge småpelsen er her så må jeg jo vise han rundt her. Viktig å ikke gå utenfor gjerdet. Der går det store kuer innimellom. Dem er digre altså!

Se så stor småpelsen har blitt da! 

Blåbær for liten og blåbær for stor...

Skauen bugner av blåbær!

Mounty

Sognafarets Sparling Star er fortsatt her, med to små unger så fant de ut at det kunne bli litt vel krevende med en aktiv valp i tillegg. Men det er noen andre som ringte i dag, så når de hørte at den var ledig så er det kanskje noen som kommer på besøk for å se på.

Nå er alle valpetennene byttet ut med større sterkere tenner som ikke er så skarpe. Han har et flott bitt, ikke noe å klage på der i gården.

Bare vi kommer igjen fra Kristiansand i helga, så er det full bading og klipping av alle flatene. Jeg synes ikke noen om å ha sånne lurvete hunder. De ser så ustelte ut, men når en skal på utstilling så venter jeg med å klippe til det nærmer seg. Ellers må jeg klippe to ganger. 

Valpen har blitt stor og fin.

Men om jeg har planer om å plukke blåbær så kan jeg ikke ha med hundene, de spiser fortere enn jeg klarer å plukke.

Valpen er en nysgjerrig krabat som må sjekke ut alt som Ronja sjekker, og aller helst litt til også.

Hvorfor spør du?

Bailey

Hvorfor spør du? Jeg spør masse, alltid... særlig når jeg ikke vet. Alle som ikke vet noe burde spørre, men ikke bare en. Skal en spørre så må en spørre mer enn en, for meninger er dessverre en subjektiv ting. Har en litt erfaring selv, så spør en for å få bekreftet sin egen teori. Men hva om en får ett svar som er stikk mot det en selv har kommet fram til? Vurderer en å endre sin egen mening, eller bare avfeier vi andres mening som skvip?

Men hva om du har mye erfaring... hva gjør du med andres meninger da? Jo du spør fortsatt mange og ser hvor stor andel som er enig med deg. Men om alle andre ikke er enig med deg? Endrer du mening da? Det kommer kanskje ann på om du bygger dine meninger på det andre har fortalt eller om du har dine egne meninger på grunnlag av egne erfaringer. 

Sognafarets Beaming Ray of Sun "Bailey" handlet av "farmor" Anita på utstillingen i Moss i dag.

For en tid tilbake hadde jeg besøk av en valp herfra. Spørsmål om valpekull eller ikke kom opp. Siden hunden kun er stilt en gang i juniorklasse og resultatet ble rød sløyfe, så er hunden helt grei. Jeg synes ikke en skal ha valper på en helt grei hund, for det blir sjelden mer enn helt greie valper. Det er ikke å legge under en stol at det er ikke alle kullene jeg er like fornøyd med alle valpene i. Men sånn er det nå dessverre med levende vesner. De er unike både på godt og vondt. Når valpekjøpere spør hva jeg synes om deres hund når de kommer tilbake på besøk, så svarer jeg ærlig. Alle med liten erfaring synes sin hund er verdens fineste. Men med erfaring så ser en litt mer objektivt på sin egen hund også. Den er ikke verdens fineste, den har sine svakheter. Er svakhetene og manglene vesentlige, så bør den i allefall ikke avles på. 

I dag så fikk jeg et skikkelig ærlig svar, men jeg er nå ikke så overbevist om at det kom fra hjertet. Men etter litt mer prat, så fant jeg ut bakgrunnen for uttalelsen. Kennelkonflikt. Sånn er det i alle hundemiljøer, noen kenneler liker ikke andre kennelers hunder av prinsipp. Argumentene de bruker som positive på sine linjer er de samme som "motparten" bruker som negative på de samme linjene. Det er da din egen mening og erfaring slår til. Hadde jeg vært ung og uerfaren i dag, da hadde jeg satt meg i bilen og grått så tårene sprutet. Men jeg vet at det denne personen sa om min hund ikke stemte. En kan ikke avskrive en junior, den er ikke voksen på lenge. Muskelmasse bygges opp over tid og endrer kroppens form. Det er det samme når en er på utstilling, en er ute etter en dommers personlige mening om ditt eget individ. Om du liker det så stiller du for dommeren igjen, liker ikke dommeren din hund. Nei så stiller du ikke for den igjen. 

Jeg vet at min hund ikke er noen stjerne ennå, men hun er da ikke helt tragisk. Det jeg ikke skjønner er at jeg får bruke hund fra denne kennelen til min tragiske tispe, som jeg egentlig bare skulle bli kvitt fortere enn svint... Ikke godt og si... ,man mister litt lysten på å føre disse genene videre med slike holdninger. Men som kjent så smitter ikke hannhundeiers meninger over på hannhunden og videreføres til avkommene. Jeg har ingen erfaring med denne rasen og har spurt og gravd om alt og alle jeg kommer over. Fått mange svar, både de jeg er enige i, og de jeg ikke er enige i. Men jeg har mange års erfaring i avl av annen rase. Snute, to ører og firebein har dem alle. 

Så i bunn og grunn har jeg kommet til en konklusjon på hvorfor jeg spør i allefall. Med mange svar så har jeg et bredt grunnlag å ta et standpunkt på. Så tar jeg en stor porsjon av min egen erfaring som har bygd seg opp over mange år. Liten del sunn fornuft og en del magefølelse, så lar jeg det stå til... 

Den som intet våger, intet vinner... Om du ikke kjenner på lukkede dører, så kan du være innelåst i et ulåst rom.

PS for de som ikke skjønte det, så har ikke bildene av Bailey noe med teksten i innlegget å gjøre.

Sognafarets Beaming Ray of Sun "Bailey"

Bailey har debutert på utstilling i Moss i dag. Flott kritikk med avslutning som en meget lovende valp. Gratulerer Stine! Hun ble plassert som nr 2, for hun ble litt valpete i forhold til den andre tispevalpen. Hallo valpete, hun er da bare vel fire måneder og bør være valpete i lang tid ennå...

Jeg skulle bare stille Ronja i dag, men Merethe var med for å øvelsekjøre da det nærmer seg oppkjøring. Tessy trenger sosialisering, så da ble det to fluer i en smekk i dag. 

Tessy slappet av ringside, men var litt på hogget mot noen små sheltier. Framgang på en måte, men hun er fortsatt veldig skeptisk. 

Utstilling i Moss

Gratulerer til Ørjan og Torill med fine resultater i dag. 

Jeg var i ringen jeg også, jeg og mamsen løp rundt også var det en mann som kjente på meg. Han syntes jeg var så fin at han ga meg en rød sløyfe! Bare jeg hadde hatt bitte litt mer pels så hadde jeg fått en rosa sløyfe også. Men det tar vi neste helg, sa mamsen.

Jeg er så flink og sto helt rolig når dommeren skrev kritikken. Den har mamsen lagt ut på hjemmesiden under linken planer. Jeg endte opp som 2. beste tispe.

Halen gikk hele tiden og jeg viste at jeg stortrivdes i ringen. Mamsen skjønner ikke at vi egentlig skal holdes fast i halen og hodet. Vi ser jo direkte tvangsplassert ut, så vi fører en litt mer lykkelig linje. Blir det ikke noe champion av det, så har nå vi hatt det gøy for det!

Shinning for morgendagen

Se så flott det har blitt på hunderommet siden mamsen ryddet og vasket der for en stund siden. Nå har jeg fått skikkelig benk å stå på når mamsen skal klippe meg og ordne pelsen min.

Mamsen har ordnet så jeg må ha bånd på meg, for jeg er ikke så veldig flink til å stå rolig når mamsen klipper. Både jeg og småpelsen ble badet og klippet i dag. For det kommer noen å ser på han i morgen... Da blir det tomt da...

Mamsen har hengt opp alle rosettene som de andre pelsdottene har fått på utstilling tidligere, men i morgen skal jeg ha med meg en sånn hjem også! 

Nyter egentlig sommeren...

Venter, venter og venter...

Tålmodige sjeler som venter på at jeg skal bli ferdig med middagen så vi kan gå i elva en siste gang før kvelden...

Elva!

Selv om mamsen jobbet i dag så fikk vi være med Merethe mange timer i elva for å kose oss. Lite hun er snill da! Patran er hos bestemoren sin på ferie, så da må jeg ligge i bur sammen med de andre pelsdottene isteden for ute i teltet på verandaen. Ikke så verst det heller da, for jeg trenger burtrening sier mamsen. 

Innimellom så må jeg opp på land for å hvile litt, det er slitsomt å svømme så mye som meg.

Så var det på'n igjen!

Nydelig er jeg sier mamsen og hun er helt objektiv!

Synd du ikke får sett resten av kroppen min når jeg svømmer, for jeg har blitt kjempeflink. Du ser bare den hvite haletippen min...

Småpelsen er litt slitsom da når jeg har svømt så masse.