Nytt håp...

Valpen

I ettermiddag fikk jeg en telefon som bekrefter at Sognafarets Sparkling Star har fått seg et nytt hjem i trøndelag etter neste helg. Det blir skikkelig kos for han tenker jeg. All oppmerksomheten alene og ikke en hel flokk å dele den med.

Han er en flott gutt som det er lett å bli glad i. 

Han har blitt rimelig flink til å posere foran kamera allerede. Særlig sammen med en annen hund. Lady er slett ikke noe annet enn en linselus hun heller, så det er ikke så store problemene med å ta bilder av dem.

Jeg må huske å spørre hva de har tenkt å kalle han, for her går han bare under navnet valpen. Har de fått eget navn så blir han så mye mer personlig og slett ikke så enkel å selge. Nå som han har vært her så lenge, så har jeg med vilje ikke blitt så glad i han som om han skulle være her. Det er ille nok å levere fra seg så store valper. Mye verre enn om de skulle være 9 uker.

Full fart hjem!

Pappa har ikke sådd helt inntil skauen så det går ann å gå der. Valpen leder ann og storkoser seg i front.

Etter en sånn løperunde så blir han ganske sliten, så da legger han seg stort sett for å sove med en gang vi kommer hjem.

Ada ser stort sett ikke ut når vi kommer igjen fra tur. Hun finner alltid et sted å stå å grave og spise leire.