onsdag 31. desember 2014

Stillingskollen



Nei, i år blir det ikke noe tilbakeblikk. Det som har vært, har vært og ikke noe å gjøre med. Bare å erkjenne hva som har skjedd og hva en har lært av det både godt og vondt. Nei skal en komme seg framover her i livet så må man se framover og ikke dvele i fortiden.


Hvelvkastbekken og nesten til Stillingskollen gikk årets siste tur, i solskinn og varmegrader. Nede i bygda ligger tåka tjukk som graut. Godt Nytt År i fjern og nær. 2015 blir et bra år for store og små, tobeinte som firbeinte!


For å få sol i dag så måtte vi ta bilen fatt. Greit nok i og med at jeg skulle ha litt mat til i kveld. Patran fikk bestemme, så da ble det spagetti og kjøttdeig i saus. 


Fikk skikkelig vårstemning oppover i lia etter hvert som sola tok tak og varmegradene kom sigende.


Vaske pels er viktig i slikt vær


Det var flere enn oss som var ute og gikk tur i det flotte solskinnet i dag. 


Hundene holdt full fart både oppover og nedover i dag. Tror nok de satte pris på sola også etter over en uke med nærmere 20 kuldegrader.


Men det har nok vært temmelig kaldt her ettersom det har blitt så mye is i grøfta.


Lady


Bare solkrem og solbriller som mangler


Blir fort litt utsikt når man klatrer oppover lia.


Tåka lå tjukk over bygda i hele dag, og det ser ikke ut til å lette utover kvelden heller.



Snøkledde blader









Godt nytt år, sees i 2015!

tirsdag 30. desember 2014

Så kommer 2015


Hva gjør du med dine?


Lange morgener, lange turer, masse leik og kos... det er juleferien sin det!


Det er ikke bare jeg som koser meg, hundene setter pris på turer i dagslys de også. Siden det har vært så kaldt, så har ikke utfarten blitt så lang. Greit å være i nærheten av ovnen så en får varmet seg etter turen og ikke sette seg i en kald bil først. Det har blitt litt mildere så nå er det håp om å finne på noe, jeg har jo mange dager til med ferie!


I dag har det vært vaske hus og klær dag, siden jeg ikke har gjort noe huslig tidligere i jula så trengtes det... for å si det sånn.


Bommet bitte litt med kamuflasjefargen i dag...


Oppdaget av resten av gjengen...


Så de neste dagene blir mer kos og ikke gjøre noe fornuftig ferie. I morgen er den siste dagen i dette året, da skal en vel egentlig se tilbake og legge planer for det året som kommer... 


Herfra kan det bare gå oppover, så vi satser på at 2015 blir et topp år!


2015 blir et år med fart og spenning


Ingen tid til tilbakeblikk, fult fokus framover!


Et år fult av glede og påfunn...


søndag 28. desember 2014

Kaldt, is og snø... romjulsdager


Litt kuldegrader er ingen hindring for tur oppover Holleia. Når man klatrer oppover blir det litt mildere enn det er nede i bygda. Men direkte varmt er det ikke der heller.


I romjula er det alltid hoppuke i Tyskland og Østerrike. Men jeg må si at hopping slett ikke er hopping lenger. Når jeg var liten så hoppet man på snø, og man tråkket bakken med skier. I unnarennet sto det en mann pr meter for å sjekke hvor hopperne landet. Om det blås eller snødde litt så var det bare litt dumt for den som satte utfor akkurat da. Når de skulle på toppen for å hoppe så måtte de tråkke mange hundre trappetrinn. De siste årene har hopping blitt så dumt at jeg ikke gidder å se på lenger. Ikke er det noen kjekke hoppere heller. Dumpet så vidt inn på rennet i ettermiddag. Der sto det jammen en haug med mannfolk med støvsugere, så det ikke skulle være snø i ovarennet! Så snødde det litt mye og jammen blås det ikke litt også. Det var ikke nok med at folka i bakken dro topplua litt lenger ned over ørene som viste at det var litt nustrint. Neida, de måtte ha en dataskjerm som viste at det blåste litt herfra og litt derfra og noe var bra så da trakk de poeng og noe var dumt så da fikk de litt poeng. Til slutt ble rennet avlyst. Men da var det akkurat som i gamledager, hopperene måtte jammen bære skiene sine selv når de gikk inn i heisen. Rart de ikke har sånne småhjelpere som de som driver med golf har til å dra køllene sine. 


Det første stykket på tur så er det mye basing i den lille snøen som er, særlig når de har dekken på seg. Siden det har vært så mildt lenge har hundene begynt å kaste vinterpelsen de startet på tidligere i høst.


Selv om det meste av vannet er frosset, så må alle steder det tidligere har rent vann sjekkes ut.


Skal man ha noen vinterbilder da, så må man være tidligere ute enn hundene. De subber av all snø og rim som har festet seg på strå og greiner innen rekkevidde.


Teoretisk sett så er det så mye snø at en kan gå på ski, men problemet kommer om man skulle være så uheldig å falle. Da er det ingen myk snø som tar imot landingen og en ender opp med en stump som blir både blå og gul.


Jo nærmere en kommer jo flere detaljer.


Ingen fancy kjøpte dekken, men hjemmelagde gode og varme.


Bittelitt tankefull.


Mounty holder styr på jentene sine i skauen, men de er ikke alltid samlet, så da blir det litt løping fram og tilbake på han.


Så var alle på plass igjen.


I jula har vaskebøtte vært vaskebøtte og godt plassert i kjelleren. Den skal jeg ikke ha tak i før det blir neste år og julepynten skal ut. Det eneste jeg har gjort er å være frisør. Merethe har både klippet, bleika og farga håret i romjula, så snart kan jeg starte opp egen salong. 


Etter en time i kulda så blir det fort litt is i barten.


Vi har vel ikke helt tid til å sitte rolig her vel?


Iskrystaller


Mounty


Stien mellom veiene er ikke så framkommelig som om sommeren.


Men sender en hundene foran, så er det ikke så mye snø igjen på buskene til jeg kommer.


Ved å slikke bort isbartene så blir de ikke mindre, men det er ikke så enkelt å få dem til å skjønne.


Istapper


Så kom vi fram til veien som går ned igjen.


Mounty


Beste tur kompiser en kan tenke seg.


Full samling om noe spennende