Dagen før angrepet var den tyske skipstrafikken så stor at danske ferger ble kraftig forsinket.
Krigen i tall
Norske krigsdødsfall i alt: 10 000
NORSKE STYRKER
Handelsflåten: Handelsflåten besto av 35 000 personer ved utbruddet av andre verdenskrig. Etter 9. april 1940 var det 24 000 i uteflåten og 1100 i hjemmeflåten. Ved utgangen av 1942 og resten av krigen var det 14 000 personer i uteflåten. 3200 mistet livet i handelsflåten, hvorav 630 i hjemmeflåten.
Militære styrker ved krigens slutt: 13 000 polititropper i Sverige og 15 500 andre steder i utlandet, i alt snaut 30 000 mann. Tap 1100.
Milorg: Den militære motstandsorganisasjonen besto av om lag 40 000 personer ved krigens slutt.
TYSKE STYRKER OG NASJONAL SAMLING
Tyskere i Norge: Det var 340 000 tyske soldater i landet ved krigens slutt, dertil 26 000 fra SS, politi, Organisation Todt, sivile mm.
Frontkjempere: 5000 nordmenn gikk i tysk krigstjeneste, omkring 1000 av disse mistet livet.
Medlemmer i Nasjonal Samling: 43 300 medlemmer på det høyeste høsten 1943.
FLYKTNINGER OG FANGER
Norske flyktninger i Sverige: Etter at kampene var over i 1940, ble det i løpet av krigen registrert 50 000 norske flyktninger i Sverige.
Krigsfanger: Det var 100 000 sovjetiske krigsfanger i Norge, hvorav 13 700 omkom.
Politiske fanger: Det var 40 000 politiske fanger i Norge. I tillegg var 9000 nordmenn i fangenskap i Tyskland.
Holocaust i Norge: 772 jøder ble arrestert og sendt til Tyskland. Bare 34 kom tilbake. 35 prosent av de 2100 jødene som befant seg i Norge før krigen, ble på denne måten utryddet.
LANDSSVIKOPPGJØRET
Landssvikoppgjøret: 92 000 saker ble etterforsket. 46 000 personer ble dømt, hvorav 18 000 ble idømt frihetsstraff: fengsel eller tvangsarbeid.
25 personer ble henrettet.
Forspillet til det tyske angrepet på Norge
Andre verdenskrig brøt ut i Europa i september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Tre måneder etter dette startet Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland. Under den rettet begge parter i storkrigen sin oppmerksomhet mot Skandinavia og tok til å forberede militære aksjoner i nord.
I desember 1939 fikk føreren for Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quisling, møte Adolf Hitler i Berlin, noe som ble foranledningen til at Hitler satte i gang planleggingen av et angrep på Norge og Danmark. En viktig grunn var at den tyske marinen ville ha baser i Norge slik at de tyske krigsskipene lettere kunne nå ut i Atlanterhavet. En annen grunn var at tyskerne ville ha kontroll med eksporten av den svenske jernmalmen som ble skipet ut over Narvik, og som var svært viktig for den tyske våpenindustrien.
Vestmaktene Storbritannia og Frankrike ville komme finnene til hjelp ved å landsette tropper i Narvik og sende dem videre gjennom Sverige til Finland. Det viktigste var likevel at de på denne måten kunne få herredømme over jernmalmen. Et stort alliert ekspedisjonskorps ble klargjort, men planene falt bort da Vinterkrigen ble avsluttet 13. mars 1940.
I stedet nøyde vestmaktene seg med å minelegge norske farvann 8. april for å stoppe den tyske jernmalmtrafikken fra Narvik. Samtidig sto de klare til å sende tropper til Norge dersom tyskerne skulle reagere på mineleggingen. I mellomtiden pågikk de tyske invasjonsforberedelsene for fullt i dyp hemmelighet, og om morgenen 9. april gikk tyske soldater i land i en rekke norske byer.
Da den andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 angrep tyske tropper landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg, men etter to måneder hadde tyskerne erobret hele landet, og fra da av og til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra.
Under okkupasjonen ble Norge styrt av tyskeren Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Alle partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling, som snart fikk besette alle statsrådspostene og med overtalelse og tvang søkte å omvende det norske folk til nasjonalsosialismen. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.
Det tyske militære, Wehrmacht, utgjorde en okkupasjonsstyrke på flere hundre tusen mann, og militære interesser kom til å sette et sterkt preg på norsk økonomi, nærings- og arbeidsliv. Tyskerne bygde brakker, kanonstillinger og festningsanlegg i stort omfang med norske penger, norske leveranser og norsk arbeidskraft.
Okkupasjonen møtte motstand, og det utviklet seg en sivil og militær motstandsbevegelse. Den sivile var rettet mot Nasjonal Samlings nazifiseringsfremstøt, mens den militære tok sikte på å bygge opp en undergrunnshær som skulle tre i aksjon ved frigjøringen, og som det siste krigsåret også drev sabotasje.
Frigjøringen av Norge startet da sovjetiske tropper rykket inn i Øst-Finnmark høsten 1944, mens tyskerne raserte resten av Finnmark og Nord-Troms, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover. For øvrig ble landet frigjort på fredelig vis da tyskerne overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. 7. juni kom kongen tilbake fra London.
