"The sky's the limit" 1183MOH

Endelig ble det fjelltur på oss. Sola skinte om ikke fra skyfri himmel, men tjukke skyer var det ikke. Jeg kjørte oppover Hallingdale og svingte opp ved Vetern, betalte i bommen og krabbet meg oppover fjellsiden til vi kom til Gulsviksetrene. Der parkerte vi og hundene fikk tilbud om en tur i bekken før vi begynte å gå.

Med tanke på Mountys labre matinntak de siste ukene og min vonde ankel, så la vi ikke opp til den lengste runden. Men ingen fjelltur uten en topp i sikte.

Nei det var ikke Høgevarde vi siktet oss inn på denne gangen.

Røsslyngen sto tett i tett langs veien innover mot Sauvalltjerna.

Vi gikk ikke så fort, men vi gikk javnt så det ble snaue tre timer i strålende solskinn. Når vi kom på toppen så blås det litt, men ikke så mye at jeg tok på meg jakke. Så det ble tur i singlet og olabukse. Har ennå ikke funnet noe turbukse i likanes stoff. De er "ekle" alle sammen, så jeg får holde meg til olabukser og treningsbukser.

Koselig område hvor mange av de gamle opprinnelige seterbygningene står fortsatt.

Lenger nede i veien er det tett i tett med hytter. Fatter ikke at folk skal til fjells for å ha hytte, så er det en halv meter til nabohytta.

Kan ikke si jeg savner hyttelivet heller. Helt greit å komme seg hjem om kvelden.

Det var ikke så mange sauene som var der, disse var faktisk de eneste vi så. Ikke ett eneste reinsdyr heller, spørs hvordan det skal gå med ønskelista til jul nå?

Den toppen i det fjerne ble dagens siste topp, jeg har ikke funnet noe navn på den på noe kart, kanskje noe med Laksejuv, for rett nedenfor finner du Laksejuvflata.

Her er det første av Sauvalltjerna som du kommer til.

Sauvallstugu

På haugen bak hytta var det en snodig anretning. Om den har noen funksjon eller om det bare var et kunstverk vet jeg ikke.

Koselig jaktbu ved Sauvalltjenna

Fredelig innover fjellet her.

Etter en stund dumpet vi på en sti som var "flagget" med rosa flagg. Vi fulgte den helt til toppen av Hesteleinnattan.

En mann laget broer så en ikke skulle bli så våt på beina når en gikk på stien.

Det var mengder med multe, ikke alle var like modne som denne. Jeg spiste sikkert en kilo på runden i dag. Stakkars de som kom etter meg med bøtte, de fikk ikke mange...

Jeg liker best å spise dem fra myra, er ikke så begeistret for hverken multekrem eller multesyltetøy.

Spørs om det er noen som har "gravd seg ned i tide" i vinter...

En av grunnene til at jeg liker fjellet er at en kan gå hvor en vil, en trenger ikke følge stier som alle går. Med et slikt terreng er det bare å finne et punkt og gå rett fram.

Multene syntes ikke så godt på bildet, men hele vannet var fult rundt kanten.

Ikke noe er som den følelsen en har når en er kommet til det høyeste punktet og alt en ser rundt seg er himmelen.

Hesteleinnattan 1183MOH, litt skuffende at det ikke var bok i postkassa. Kun en tang til å klippe med. Turbok er vel gammeldags det kanskje, men litt koselig å kunne se hvem som har vært der tidligere.

* *

Godt å sette seg ned for en liten pause når vi kom til toppen.

Sola steika skikkelig i dag, så når jeg dusjet når jeg kom hjem kjente jeg at jeg hadde blitt solbrent på nakken. Første gangen jeg er solbrent i midten av august, det sier litt om sommeren i år.

Langt der nede til venstre er Krøderen.

Skiheisen og Fyrisjøen

Det var ikke så vått som jeg hadde trodd så det var bare å gå der jeg ville.

Straka vegen framåt

Mounty er så interessert i utsikten når vi er på fjellturer.

Tessy og Lady er litt mer interessert.

Ingen tur uten bading, jeg sto over det alternativet som jeg som oftest gjør.

Det var ikke så dypt at det ble noe svømmetur på dem.

Myrulla sto tett

Mounty storkoser seg når han kan vabbe rundt og drikke.

Så nådde vi neste topp og det var på tide å se etter en vei ned til bilen igjen som ikke innbefattet for mange myrer å forsere.

Når man ser her så skjønner man hvorfor en kalte fjell for blåner i eventyrene.

Den toppen blås det mer på og det var litt småkaldt til tider.

Noen høydemeter lenger ned så steika sola igjen.

"The sky's the limit"

Det var like mye multe på vei nedigjen, så da ble det ikke så mye fotografering, men mest spising.

Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er guloransje i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk. Multer har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Multer en også en kilde til vitmin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Multer har i tillegg et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Fjellfølelse

Slukke tørsten før en hopper inn i bilen igjen.

Takk for denne gang. God helg!

Tennisball er tingen

Tennisball er veldig gromt, så nå skal den snart byttes ut med dummyer når vi begynner å trene. Jeg har meldt meg som medhjelper på workingtest i slutten av august så får vi se om jeg får noen gode ideer eller om det blir et skrinlagt prosjekt. 

Mounty og Ronja liker også å leike med ball. Så det er best å ha en ball eller to i tillegg, for det er jo alltids noen som snapper den fra en som er litt for treg til å få tak i sin ball. Denne trege er jo stort sett Hailey, så da får hun en ekstra å hente. 

Det ble ikke noen annen tur enn rundt om hengebrua på dem i dag. Det var jo så vått alle steder etter alt regnet i går, så fjellturen får vente til i morgen. I kveld tok jeg med meg Ronja og Hailey på en liten biltur for å se om vi kunne få tatt noen solnedgangbilder. Skikkelig stemningsbilder, men det var litt mye skyer til at de ble skikkelig bra. Vi får prøve igjen en annen dag. 

Hun har blitt ganske rask på disse ukene hun har vært her, for ikke å snakke om hvor stor hun har blitt. Nå er hun så si like høy som Ronja. De to har virkelig funnet tonen og henger sammen som erteris når de er sammen. 

Så på søndag har jeg ordnet en playdate for Hailey og Lotta_beagel. Lotta er en måned eldre enn Hailey, men det går sikkert veldig bra og blir gøy for henne. Hun trenger egne erfaringer på egenhånd for å bli en selvstendig frøken.

Ronja blir sikkert skikkelig snurt når hun ikke får være med, men det får så være. Hun er jo så bortskjemt at hun har godt av å måtte være igjen noen ganger.

Hailey har blitt litt linselus allerede, så nå er det snart i boks med litt posering også. I dag satt hun i det minste rolig i litt mer enn to sekunder, når de skulle sitte i solnegangen. 

Hun er utrolig lærenem, så jeg må nok være litt forsiktig så jeg ikke introduserer for mye om gangen til henne. På lørdag har hun vært her i tre uker, så nå er det greit å introdusere litt etter litt. Nå har hun funnet sin plass i flokken og dilter med her hjemme. Da kan hun møte verden på egenhånd. 

Retrieverklubben Ringerike har samlinger hver tirsdag, så jeg får vel ta en tur og bare kikke litt. Mer enn nok for henne å bare se de første gangene regner jeg med.

Mounty er ikke så flink til å komme til meg med ballen, han synes det er mye mer gøy å gjemme den et sted enn å levere den til meg.

Hailey kommer med den, for da vet hun at jeg kaster den en gang til.

Kjekt med noen drikkepauser i hagedammen.

Første feriedag for tredje gang

Siste omgang med sommerferie, første feriedag regnet ikke bort før ved ett tiden. Så jeg og hundene la ut på tur på formiddagen. Siden jeg har planer om noen fjellturer før jeg skal ta ut skruene så måtte formen testes. Både min og hundene sin. Vi rakk runden rundt kjerka og opp igjen denne siden. Ankelen ble ikke nevneverdig vond og Lady hang godt med. Da er det bare å vente på sola før en legger ivei.

Klart Hailey må få sin egen tennisball når de andre hopper i bassenget for å hente sine. Hailey må derimot ha et par å gå på, for hun synes det er gøy å gjemme dem inne i blomsterkjærrene. Så for at det alltid skal være en ball tilgjengelig, så må jeg ha et par ekstra.

Hun er ikke riktig så stor i munnen som de andre så det går nok en liten stund før hun får med seg to om gangen. Men hun har trua.

Så da er det sikrest å gjemme den ene før en går for å hente den andre.

Så var det å huske hvor den andre ble av...

Hmmm der lå de jammen en fra i går også...

Viktig å holde øye med de andre så de ikke tar denne ballen før den er gjemt.

Kanskje jeg skal gjemme meg også?

Ingen som ser meg nå?

Den 7, dagen hvilte hun...

Siden jeg har 8 dager ferie nå, så ble jeg og yr.no enig om at jeg godt kunne hvile første dagen også. 

Om det blir minst mulig så blir det jammen en skikkelig mengde regn da også. I verste fall så blir det svømmebasseng alle steder og mest trolig en kort tur tur på hundene. Spørs om det blir en del selvlufting på dem i morgen om dette varslet slår til.

Etter at jeg hadde aktivisert plendyret et par timer i ettermiddag, så fant jeg ut at Patran kunne hjelpe meg å ta noen stå bilder av Hailey. Man trenger mye tålmodighet og ikke minst mye øvelse har jeg misstanke om. Hun har ikke rolighet i to sekunder, enten så sover hun eller så har hun maur i rumpa.

Det er mye som skal klaffe når en skal ta oppstillingsbilder. Hale, bein,rygg og ikke minst hode.

Patran ble kommandert i liggende stilling på verandaen, jeg hadde hånda full av godbiter, så satte vi igang.

Med i overkant av femti eksponeringer, så ble det da noen som ble brukanes i alle fall. Godt det er et par måneder til før det er noen utstilling å stille på.

I ettertid ser jeg at vi godt kunne valgt en annen bakgrunn, men det får bli neste gang.

Testing av hundegård

Nå håper jeg virkelig på litt oppholdsvær så jeg kan få klippet plenen. Når plenen blir så lang at Hailey blir borte i den, da er det virkelig på tide med en klipp.

Ronja og Hailey fikk teste hundegården i dag fra jeg dro på jobb til Patran våknet. Gjett om det var ei som var litt småstolt når jeg lukket grinda og hun fikk være der alene sammen med Ronja. Jeg hadde alliert meg mamma og pappa som er oppe når jeg drar, at de skulle hente Hailey om det ikke fungerte. Men det gikk kjempefint og alle tidde stille og var gode venner hele dagen.

Hun skal ikke venne seg til å kunne stå å bjeffe når hun er i hundegården. Det er bare en ugjæl, og kan ikke skje, for da har en det fort gående. Når Leif jobber natta, så må det være fredelig så han får sove før han skal jobbe en ny natt. Patran hadde tenkt å ta henne ut, men da lå hun inne i hundehuset og sov, så det endte med at hun var der til jeg kom tilbake fra jobb. 

I går ettermiddag tok jeg ut Lady og Tessy sammen med Mounty for å se om løpetiden var helt over. Hadde den ikke vært det så kunne ikke de delt hundegård i dag. Da kunne ikke Hailey vært ute om Mounty skulle stått i bånd inne i hundegården sammen med Ronja som også har løpetid nå. 

Lady var helt uinteressant, men Tessy var ferdig hun også for Mounty fikk så ørene flagret når han prøvde seg på noe lureri.

Han hadde litt tungt for seg, men etter et kvarters tid så hadde han skjønt tegninga.

Det er jo ikke så morsomt for en stakkars mann å få så kjeft og bli glefset etter ved hver minste mulighet.

Han er jo ikke på langt nær så rask at han slipper unna heller, men å ta et lite hint, nei det holdt ikke. Klar tale er det eneste som fungerer på menn, om de har to eller fire bein.

Før jeg rakk hjem i dag så bøttet det ned med regn igjen, så det blei ikke fryktelig lang tur på hundene i kveldinga. Men det virket som de var godt fornøyd, for de hadde vel ikke fått sovet så mye som de pleier på dagen i og med at de hadde hatt selskap.

Virket som det var to veldig fornøyde jenter som sto og ventet på meg når jeg hadde parkert bilen i garasjen etter jobb i dag.

Koselig å se at kjøttmeisen er blitt en regelmessig gjest på fuglebrettet igjen, men samtidig da er det ett steg nærmere vinteren.

Ja for høsten er jo allerede her...