tirsdag 25. september 2018

Planleggingsstadiet


I morgen skal vi kjøre Merethe hjem igjen etter at jeg kommer hjem fra jobb. Patran får være med å øvelsekjøre på visse strekker, så får jeg kjøre i mer sentrale strøk. Har vel en misstanke om at turen kan ta litt lenger tid enn ellers, men hva gjør man ikke for disse barna?


Patran fant fram hele sminkeasjonalet omtrent i kveld, så da var det bare å stille ansiktet sitt til disposisjon. Jeg kom i alle fall til den konklusjonen at jammen er det godt at jeg ikke må gjennom denne prosessen hver morgen. Nei jeg får si som ei venninne sa, godt en er naturlig pen så en slipper maling.


Jeg er ikke helt blankskurt, men jeg er heller ikke helt avhengig av å ha litt maling for å gå ut av huset. Jeg kan godt dra på jobb en dag uten sminke i det hele tatt. Og om jeg sminker meg så er det helst øynene som får et strøk. Det bunner vel som alltid ut i at det er mest praktisk.


Med masse kremer og pudder og sprayer i fjeset så er det ikke noe rart om folk får store hudproblemer med både det ene og det andre. Huden får ikke puste og ikke klarer den å absorbere D-vitamin fra sola. Leppestift er en enkelt grunn. Den smaker fryktelig vondt, det føles som en har halvparten av siste måltid rundt munnen... for å nevne noe. Da er det jo egentlig bare øynene igjen.


Det er rart hva litt farge gjør rundt øynene på en person. De skal teoretisk fremheve fargen du har på øynene. Brynene tenker ikke jeg på som øynene, de forblir ubehandlet på alle måter hos meg. Hverken maling, pudder eller napping. Jeg burde vel kanskje ha nappet dem litt, men det gjør så helsikes vondt i forhold til hva en oppnår med det. Så uten å ha sett timevis på instagram eller youtube så lærte jeg litt om sminking i kveld gitt.


Som Patran så fint uttrykte det, øyenbrynene skal ikke være tvillinger, men søsken. Mine så ikke ut til å være i slekt engang... hva hun nå la i det...


Det er en stund siden jeg var ned til Rytterager, så nå nærmer jeg meg bunnen av bunken med bilder som jeg har å ta av. Så da er det bare å planlegge kommende dagers turer. Jeg har planer om å dra dit jeg ikke har vært tidligere, så en liten forespørsel til Nøve om forskjellige fjell i Hallingdalen gjør susen med planleggingen.


Når kommentaren etter kartutklippet jeg fikk på FB var at, jammen var det tett med veier der... da føler jeg meg skikkelig sikker på at jeg treffer riktig vei og kommer meg til riktig fjell. Ja, for Nøve regnet med at jeg likte en utfordring... ja ja menn sann, man trenger utfordringer i livet så en kjenner at en lever. Til tross for at det er spådd strålende sol, så tror jeg at jeg skal pakke med meg litt mat og drikke til helga. Kan bli et stykke å gå om man bommer på en sti når en skal tilbake til bilen.


Jeg har til og med leita fram igjen GPS'n etter jeg la opp geocachingen, byttet batterier og tok en liten repetisjon på hvordan den fungerte. Alltid kjekt med noen hjelpemidler når en er på tur i ukjent terreng. Spørs om Tessy må bli hjemme, for hun har fått et lite kutt foran i den ene poten nesten ved kloa. Hun haltet litt før helga, men jeg fant ikke noe. Så hadde Merethe funnet kuttet når hun hadde koset seg i senga hennes en kveld. Men hun haltet ikke lenger. I kveld derimot så kan hun nesten ikke tråkke på beinet etter turen vi hadde oppover mot Holleia i ettermiddag.


Spørs om det var litt mye både kvister og steiner i den gamle seterveien vi valgte ned igjen. Da får hun holde seg til tusleturer fram til det har grodd skikkelig. Klart det er litt sårt å tråkke på om hun får dyttet noe på det hele tiden. Klart hun kunne fått på seg en sokk, men hun har ikke vondt av litt ro innimellom hun heller.


Vi gikk ned Rytteragerveien på Røyse, så skrådde vi bort den veien ved bakeren for å komme ut på den andre odden. Jeg regnet meg at der var beitedyr på hele Rytteragerodden, også er det jo greit å slippe gjerdeklatring på høyt nivå.


Det er et fasinerende sted å være når isen går av fjorden på våren. Da danser store isklumper rundt i bølgene. Det kan du se bilder av på en tidligere tur dit.


Tessy var tørst og prøvde å drikke, men det var ikke så enkelt som det så ut til når bølgene slo mot land.


Det virket som om badetemperaturen var borte i fjorden også, for de andre bare vasset rundt og drakk seg utørste til veien opp mot bilen igjen.


Jeg har aldri vært  her på sommeren når det er badetemperatur, men det er laget til for campering der nede så det tyder på at det er noen som bruker plassen flittig. Kanskje det er barnehagen som er på toppen der.


Tror nesten det ble en litt glad tirsdag i dag jeg, for det er slett ikke bare mandagene som trenger å være glade. Jeg tror hver dag er hva du gjør den til, så med rett innstilling så starter nå de fleste dagene bra om ikke annet.


Jeg har bestilt noen småting i posten, så om de kommer før helga så kan jeg kose meg med både badesalt og annet digg i helga. Kjekt med nettbestilling synes jeg, da er det bare å klikke rundt og taste inn kredittkortet og vente på pakke i posten. Og pakke i posten er alltid spennende.


Det går lang tid mellom hver gang jeg får pakke i posten, så jeg er ikke bortskjemt på den måten. Men jeg fikk ei rett før helga også, så i det siste blir det mye i forhold til det det pleier. Men greit å spare litt penger også, for på mandag skal jeg til dyrlegen og chipe og sterilisere Daisy og Lurven, det kan nok bli litt. Forsikringen skal snart betales, så det er godt jeg har bikkjemat noen måneder framover. Må vel ta en service på bilen før vinteren også, kjekt med ny olje når det går mot kaldere tider.


Når man har sånn dekksensor for lufttrykket i dekkene, så lyser den på morgenen når det er litt kaldt. I dag var det to kuldegrader og bilen påsto at det var for lite luft foran. Bare vent litt du sa jeg til den, for når de har trillet noen runder så blir de varme og lufta utvider seg. Da er det plutselig nok luft i dekkene.


Det er ikke bare oppe i skauen her buskene har blåst ned som et korthus. Om de blir for mange og for store så er det bare å gå rundt isteden. Det er jo begrenset hvor lang et slikt tre kan være egentlig.


Vi gikk en annen vei opp igjen enn det vi gikk ned til fjorden, så igjen var vi på ukjente stier, eller ville veier om man foretrekker det.


Vips så kom vi fram på veien igjen og vi kunne krysse over på andre siden og ta fortauet tilbake til bilen.


Der var det gravearbeider på fortauet, så halve veibanen var sperret av slik at en kunne gå der. Trafikken ble dirigert med lysregulering mens de holdt på.


Jo kaldere det blir framover jo mer farger kommer det fram i naturen.


Rogna ved uthuset tviholder på bladene sine til tross for at det er lenge siden den skiftet farge på hamsen sin.


I morgen er det onsdag og halve arbeidsuka har gått. Da er det bare å sette planene ut i livet til helga, så får jeg se om jeg finner fram dit jeg egentlig hadde tenkt meg, eller jeg dumper inn på et ukjent turmål jeg kan ta oppigjen en annen gang. Greit å bli kjent andre steder enn der en har gått tur 70 ganger tidligere. Legg planer og nyt høsten, snart kommer vinteren med lange mørke kvelder sigende. Med forhåpentligvis masse snø og gnistrende skiføre. Med nye piggvinterdekk så kanskje jeg skal utvide skihorisonten min til vinteren. Men aller helst skulle en hatt 4wd for slike gesjefter.




mandag 24. september 2018

Glad mandag


Gladmandag er noe jeg plukket opp hos Debutsky's, det er ikke sånn at alle mandager er bra, men heller en vinkling på at mandager ikke er verre enn andre dager. Jeg synes vel egentlig alle dager som andre bestemmer når du må stå opp er like ille om det er mandag eller fredag. Egentlig tror jeg alle foretrekker å kunne styre sin dag selv. Jeg tror vel egentlig alle klarer å ha en viss struktur på dagen sin om de vet at ingen står å presser på at en må gjøre det akkurat da. De aller aller fleste lever det de skal til deadline. Studenter jobber vel best under press, blant annet.


Patran har vel hatt sin livs mandag i dag. Med bursdag og ikke minst endelig ha lov til å øvelsekjøre med bil! Det er vel noe hun har lengtet etter i hele sommer, etterhvert som de i klassen hennes har kunnet gjøre det. En etter en.


Vi hadde en liten feiring her med Merethe, mamma og pappa. Vi spiste fajitas. Det var vel bare jeg og Patran som hadde spist tidligere, men det virket nå som de andre synes det var forholdsvis bra også. Kattungene satte stor pris på besøk og sovnet en etter en på fanget til en eller annen mens de ble koset med.


Men tilbake til "glad mandag" prinsippet. "Nu ska vi hylla måndagen! Den är inte alls hemsk och grå och jobbig" står det i det første innlegget hennes om mandagens hyllest. "Eftersom en del människor tycker att måndagen är en extra tung dag försöker jag nu inleda varje vecka med en glad bild!" Det er en veldig god ide, men jeg prøver nå hele uka jeg da. Med å spre litt glede med bildene mine hver dag. Knote ned noen tanker og ideer, prøve å få deg til å tenke litt også, ikke bare velge å dilte etter alle andre. Mene det alle andre mener, si det alle andre forventer at du skal si, tro og mene. Nei la oss være litt unike alle sammen og være litt stolte av det.


I dag er det den 267 dagen i 2018, det nærmer seg raskt et nytt år og nye håp og utfordringer. Nå synes jeg at jeg har hatt min dose de siste årene, så 2019 har jeg trua på. Nå må det gå min vei snart synes jeg. Nytt fokus på 2019, så nå skal sola skinne hele året.


En gjennomsnittlig intelligent person i 1918 ville ikke oppnådd mer enn 70 IQ-poeng om han hadde tatt dagens tester. Det ligger på grensen til det vi kategoriserer som psykisk utviklings­hemmet. Var folk virkelig så dumme før i tiden?


IQ er et mål på intelligens og sier noe om hvor du befinner deg i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Gjennomsnittet er alltid 100 poeng. Men prestasjonene på IQ-tester har gradvis blitt bedre fra generasjon til generasjon: Vi ser ut til å ha blitt 3 IQ poeng smartere hvert tiår. Fenomenet kalles Flynn-effekten, og er oppkalt etter den newzealandske statsviteren James R. Flynn, som påviste at fenomenet eksisterer i Nord-Amerika og en rekke europeiske land.


IQ er ikke et sikkert mål på intelligens. Det går greit å sammenligne befolkningen innad i Norge på denne måten, men hvis du sammenligner resultater i Norge med land i Afrika, blir det helt feil. IQ-tester måler kunnskap samt evnen til abstrakt og logisk tenkning, men i andre kulturer og i tidligere tider var det kanskje mer nyttig å tenke på en annen måte.


Utover på 1900-tallet fikk folk bedre helse og tilgang på bedre ernæring, kanskje var dette gunstig for hjernen? Det gjorde i alle fall at gjennomsnittshøyden økte med 10 centimeter i Norge i første halvdel av det forrige århundret. Men Flynn-effekten fortsatte også etter man sluttet å bli høyere.


Det er mye som spiller inn, og fordi det skjer samtidig, er de forskjellige faktorene vanskelig å skille i fra hverandre. Samlet sett kan vi si at fremveksten av velferdsstaten har hatt en betydning: bedre økonomi, utdanning, barnehage, mer tilgang på kunnskap. En annen helt avgjørende faktor har vært bedre svangerskaps­oppfølging, noe som har forebygget hjerneskader. Stort sett skyldes økningen i IQ at færre skårer lavt. Det er ikke blitt så mange flere av de som skårer høyt.


Det får bli en liten kveldsrunde for å se hvor pusekattene har tenkt å tilbringe natta hen i kveld også. De storkoser seg etter en runde i fult kaos om kvelden. Daisy liker utelivet bedre og bedre, så nå er hun med gutta på tur rundt før hun skal legge seg til kvelds.


Oliver forsvant ned med Patran i kveld for å kose seg i seng med nyvasket sengetøy på.


søndag 23. september 2018

Glede av hverandre


I helga har det vært mye kos. Det har vært fryktelig til vindvær så særlig mye mer ute enn strengt tatt nødvendig har det ikke vært. Det har blitt turer på hundene, i går på veien langs jernbanen. I dag ble det denne siden her ut til Veme og tilbake. Pappa var med etter at han hadde kjørt mamma til kirkegården for litt høstplanting,


Det kjekke med at han er med på tur er at alle fire hundene får tur samtidig, Jeg har ikke tatt sjansen på å ta med både Ronja og Tessy på tur aleine ennå. De er venner inne, men adskilt med en grind på toppen av trappa. Alt går helt greit til en av dem eller begge tror ting dreier seg om at, Eller at det er sjanse for at det er noe spiselig som kan falle på golvet. Da er de ikke venner. Så jeg har kommet til den konklusjonen at det er bedre å holde dem hver for seg så de ikke får barket sammen, så jeg får bitre fiender om Ronja og Lady var. For det er tungvindt å ha to som ikke tåler synet av hverandre og om de er i nærheten så skal de "drepe" den andre.


I går kom Kenneth og Ingrid opp på Får-i-kål middag. Kenneth kom to ganger, først spiste han med meg og Merethe, så kom han når Ingrid var ferdig på jobb og skulle ha middag her hun også. Da ble det fruktkompott med vaniljesaus på han. I dag var det restemiddag på meg og Merethe, Til kvelds unnet vi oss fruktkompott og vaniljesaus. Så til tross for en dag med rester så ble vi skikkelig mette denne gangen også. Det ble igjen noe kål, så det får hundene få på frokosten sin i morgen. Jeg gidder ikke alt styret i natt om de skulle bli litt uggene i magen sin av kokt kål. Da får det heller komme ute i hundegården iløpet av morgendagen.


Det er litt uvisst hvor lenge Merethe skal bli, men i morgen kommer Patran igjen også, så da får vi kjøpe noe ekstra kos på butikken før vi drar hjem fra jobb. Jeg skal jobbe halv dag i morgen og hente henne på skolen. Helt greit det så slipper det å bli så uhorvelig seint før det blir middag. Mamma og pappa kommer bort på middag, så da blir det jammen litt kos i morgen også. Kan bli vant til litt kos i ny og ne.


I går kveld tok kattungene helt av når Kenneth leiket med dem. Da var de ganske på hugget alle tre samtidig og han hadde nok med å ikke komme i faresonen for å få en klo eller to i buksebeinet når de feivet i vei for å få tak i fjærsaken i enden av pinnen. Det er ikke akkurat noen av de som sier neitakk til en runde med leik på kvelden. På dagtid er de en god del ute. Det er Oliver som virkelig storkoser seg ute. Lurven holder seg mest rundt veggene her, mens Oliver er både i uthuset og rundt veggene til mamma og pappa. Han har jo tross alt funnet ut at småfuglene får mat der. Han har allerede prøvd å klatre opp i fuglehuset, men det har pappa satt en stopper for. Han har satt på takrenner rundt stolpen opp til huset, for hakkespetten var så iherdig i fjor sommer. Metallrenner klarer ikke små puseklør å klatre opp.


Daisy synes det er helt greit å være inne. Hun kan til nød gå ut på verandaen eller plenen om vi er med henne. Noen ganger blir hun med gutta ut, men det tar ikke mange minuttene før hun smyger seg inn verandadøra eller setter seg på stolen utenfor stuevinduet for å vise seg fram at hun skal inn igjen. Jeg har dem med hensikt ut når jeg skal på tur med hundene så de skal bli vant til å væte litt ute på egenhånd når det ikke er så kaldt.


Hailey tar kveldene med den største ro og bryr seg ikke om en katt eller to legger seg inntil henne, eller går over henne. Hun gløtter ikke opp med et halvt øye engang.


Daisy tar for seg av kattegraset jeg kjøpte når vi var i Oslo. Jeg er litt spent på om det holder seg eller om jeg må kjøpe nytt når det er ferdig spiret på en måte. Hittil vokser det mer enn kattene spiser, selv om jeg ser de stadig er oppe i blomsten og tygger i seg noe av det.

Alle gode ting er tre


Alle gode ting er tre, talemåte med opprinnelse i gammel tallsymbolikk, hvor 3-tallet ble ansett for å være hellig. Det har vært hevdet at uttrykket har gresk opprinnelse, men også at vi har fått det fra middelalderens Tyskland, der det ifølge gammel rettspraksis var nødvendig å stevne tiltalte for retten tre ganger før det kunne avsies dom i hans fravær.


Tre er vel et hellig tall i bibelen. Vi har bl.a treenigheten. I riktig gamle dager regnet man derfor musikk i tretakt som mer fullkomment enn i to- og firetakt. Tegnet for tretakt var en sirkel i starten av linjen. Tegnet for 4/4 var en brutt (ufullkommen) sirkel, en C. Dette tegnet brukes ennå. Andre helige tall er 7 (hviledagen) og 12(stammer av israelsfolket, og antall disipler) Disse tallene går også igjen i mange eventyr i mange kulturer.


Ferdig på en, to, tre, de tre bukkene Bruse, de tre små griser, Ole, Dole og Doffen, de tre hovedfargene i fargespekteret, Faderen, Sønnen og den hellige ånd, de tre vise menn, gull, sølv og bronse, Per, Pål og Espen Askeladd, the third time, you win a dime, tre forsøk, en krone. Sikkert mange flere uttrykk.


Når to forsøk har mislykkes så må det liksom gå bra tredje gangen. En klisjé for at noe forekommende tre ganger eller ved den tredje anledning innebærer hell. Brukes gjerne før et tredje forsøk, så etterfulgt av på det fjerde skal det skje! og til slutt på det femte gjelder det! før man gir opp. Tallet tre er blant de mest brukte verdier i overtroens tallmagi, jf. folkeeventyrene, den hellige treenighet, trikotomien i filosofien, buddhismens tre juveler, skilsmisseformen talaq, tre ganger hurra!

lørdag 22. september 2018

Middagstips


Høsten er her for fult, så nå er det bare å nyte sola så lenge den er her. Høstfargene uteblir ser det ut til, men rogna har skiftet mye av bladene allerede.


Det er en stund siden jeg har hatt noen middagstips, så her kommer middagene vi har hatt denne uka.


En ny uke og en ny middag skal på bordet på slutten av dagen. På mandag ble det wok med kyllingstrimler og sursøt saus. 


Tirsdag ble det hvitløksmarinert svinekjøtt med ovnsstekte poteter og smørdampede asparges. Det var utrolig smakfult.


Onsdag laget jeg Tikka masala med ris ved siden av.


Torsdag ble det kyllingfile med potetkuler i steikovnen med salat ved siden av. På fredag fikk jeg middag hos Merethe og Marius når jeg reiste for å hente henne. Hun skal være her noen dager så da tenkte jeg å benytte anledningen til å nyte Får-i-kål. Det er jo bare jeg og henne som liker det. Men når man lager fårikålmiddag så blir det sjelden bare den ene dagen. Regner med at det blir en skikkelig fårikål helg på oss to.


En tur langs jernbanen med hundene i vindværet i dag, så nå kan jeg sette meg i sofaen med en nyinnkjøpt bok.


Bare å nyte resten av kvelden, så blir det litt Stjernekamp på Tv... og kanskje en tur i badekaret så jeg får lest boka ferdig... Nyt lørdagskvelden...