Første besøk hos Varga

Zorro og Freddie var dørvakter når vi kom kjørende i dag. Jeg synes det er så trivelig når folk lar hundene være som de er til hverdags om det kommer noen. Lar de få hilse på og gå som de vil. Om de kommer for kos eller om de går vekk forteller så mye om hvilket hundehjem valpen vokser opp i. Jeg tenker som så at tåler ikke folk mine hunder så trenger de ikke komme på besøk til meg. Så jeg setter pris på å bli "overfalt" av en gjeng firbeinte når jeg kommer på besøk. Nei jeg veit ikke hva reine klær er, det slutter en med når en får firbeinte i hus. Da slutter en også å vite hva reine golv og strøkent hjem er. Nei man blir vel heller et praktisk menneske enn et menneske som har alt shainet til enhver tid.

MultiCH Lempileijonan Veljeni Leijonamieli "Yen" og Ögonglimtens Miracle of Love "Mira" fikk 5 hanner og 3 tisper 2. mai. Og gjett... en av dem kommer til meg i sommer! Jeg så tilfeldig på FB at fødselen var i gang, og når Maritha la ut bilde av de yndige små så måtte jeg forsikre meg om at endelig var det min tur. Jeg skulle egentlig ha valp når Mira ble født, men hun hadde ingen søsken så da skulle Marita ha henne selv. Jeg måtte smøre meg med tålmodighet og vente i noen år, før jeg kunne få en valp etter henne isteden. Så er det bare å håpe på at det var verdt å vente på.

I går var jeg og Patran for å titte på dem. Man må jo hilse på før en bestemmer seg sikkert. Og 26 mil en vei er jo en passe dagstur. På vei tilbake stoppet vi for å handle litt klær og ikke minst noe godteri.

Det ble vel egentlig handlet riktig mye mer enn det jeg egentlig hadde tenkt. Jeg skulle ha to bukser jeg og Patran skulle egentlig ikke ha noe. Men når man handler seg klær hvert skuddår, så kan det jo være at en trenger litt når en første handler. Jeg kjøpte to bukser da, men ikke to som jeg hadde tenkt.

Jeg gleder meg til jeg får en slik i hus, så nå har jeg allerede tittet på terminlisten til NKK for å se etter valpeshow og andre utstillinger som kan passe utover høsten. Slike ting er gull verdt som sosialisering med tanke på Dogs4all i november.

Vi hadde knapt kommet innenfor døra før vi ble sittende på golvet med fanget fult av valper.

Tillitsfulle små som higet etter kos. De var ikke vonde å be når en satte seg ned til de.

Nå får retrieverne hjemme konkurranse i å bære leiker. når den nye kommer i hus etter ferien.

Poserer naturlig så dette er nok en kommende utstillingsstjerne. Maritha skal ha en selv også, så jeg er spent på hvem som havner her av rosa eller kirsebær... 

Kommer du inn til meg, for jeg kommer ikke ut til deg...

Det tok ikke mer enn to sekunder så hadde de funnet skolissene mine. Egentlig skulle man hatt langstøvler når man hilset på slike små med pirajatenner. For barbeint nytter det ikke å være heller.

En liten strekk må man ha, det leiter på med besøk fra Norge som vil kose og hilse på.

Spørs om det er valpeting som står i fokus for innkjøp når vi er på ferietur til Stavanger.

Valpene var riktig javne og fine, det var ikke mange som skilte seg ut. Små hvite hjerter hadde noen av dem også. Må passe på å snuse inn valpelukta så lenge den er, for den forsvinner så utrolig raskt. Tipper Hailey setter stor pris på denne nyanskaffelsen.

Fult fokus før angrep

Jeg skulle hatt tak i den ringen der, den hadde passet bra å gnage på.

Koser seg på fanget til Patran

En liten hjerteknuser

Gleden var stor når de fant flere lisser å gnage på.

Ikke fult så enkle å få opp disse her, for de var knytt litt annerledes enn mine.

Ligger til lading

Haler må man leike med, men haleeieren var ikke fult så enig når leiken tok litt av. 

Før vi dro var det litt lunsj på valpene også. Vi fikk servert nydelige frørundstykker og sjokoladekake med krem, så da passet valpene på når Mira sto rolig ved bordet.

Tusen takk for et utrolig hyggelig besøk hos dere Maritha og Bjørn. Bare tre uker til nå så kommer vi tilbake.

Flittige humler

Det var ikke mange minuttene etter at jeg hadde plantet stemorsblomster før den første humla fant fram og begynte å samle seg blomsterstøv.

Humler er sammen med bier noen av de viktigste insektene vi har for bestøvning av blomster og planter. Det ropes nå et varsko på grunn av redusert humlebestand både nasjonalt og internasjonalt.

Verdens matvareproduksjon er avhengig av disse søte, runde, bamselignende insektene, for mer enn 1/3 av den maten vi produserer er avhengig av bestøvende insekter.

Biene liker blomster med sterke farger som blå, fiolett, gul og dypt røde. De foretrekker blomster med enkle kronblader fremfor de med doble kronblader. Fylte kronblader gjør det vanskelig for biene å få tak i nektar, og det viser seg også at de blomstene med enkle kronblader generelt gir mer nektar.

Biene flyr langt på jakt etter blomster. Noen bier er blitt observert nesten 1 mil fra bolet. I tillegg er den en skikkelig «råflyver». Humla kan faktisk fly opptil 16 kilometer i timen.

La Humla Suse jobber for at hagene i Norge skal være best mulig levested for humlene. 

For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe: Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september). Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.

Andre er ikke fult så flittige, men tror de kan gjøre seg kjempestore og farlige. Jeg har aldri sett så hvit edderkopp tidligere, spørs om det er en type som trives best i pinsen på pinseliljene?

Liste #23

Skriv ned ting jeg gjør for å verdsette andre. Jeg skal sette opp listen som en "å gjøre" liste og forsøk å få til så mange av punktene som mulig.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Hageprosjektet

Endelig kommer klematisen min med blomster. Etter noen labre år som jeg egentlig trodde den hadde dødd, så spirer den i år som den aldri før har gjort. Nå strekker den seg opp over hundegården og den kommer i alle fall med en eneste blomst. 

Tenk om hele hundegården blir en stor blomstrende vegg. Ja i det minste den ene veggen av den. 

Forrige helg var jeg og Merethe i Hønefoss og kjøpte inn noen blomster til krukker og kasser. Utvalget var egentlig ikke det største og prisene var forholdsvis stive. 

Jeg endte opp med stemorsplanter og noen andre rosa saker som jeg ikke veit hva heter. 

Kanskje det er noen andre slag i en annen butikk, men det er vel heller tvil. 

Noen lubeliaer blir fine når de vår vokst seg litt lenger. Regner med at stemorene drukner omtrent litt utpå sommeren. 

Det ble to slyngsaker i hver ende av verandaen, så må jeg bare huske på å vanne dem slik at de ikke dør med en gang.

Tenkte litt på å ha slike i kassene på rekkverket også, kanskje i en mørkere variant.

På fredag etter jobb svingte jeg innom hagesenteret i Hønegata, der var det litt mer utvalg gitt. Så jeg endte opp med sånne såkalte bievennlige blomster i kassene på verandaen, En liten lubelia i hver ende for å fylle opp litt.

Nå kan sommeren bare komme, for jeg har ikke sett noe til den ennå. Har ikke merket sommeren siden påsken faktisk...

Elsk Meg Mest Når Jeg Fortjener Det Minst…

Fjording på beite

Når man får nye naboer så er det vanlig å hilse på. Denne kviga var veldig nysgjerrig på hestene som gikk på beite ved siden av.

Spennende først å komme ut av fjøset for første gang, så får man jammen nye firbeinte å hilse på også.  

Med slik entusiasme kan selv en gammel stødig fjording bli litt engasjert i nykomlingen.

Lukter for noe rart av deg da?

Se der kommer det mange flere slike brune firbeinte som lukter rart...

Vurdering på hva som skjer nå... Konklusjonen ble at nysgjerrighet, kan jo hende det skjer noe spennende med nye naboer på beite.

Fola fola Blakken (Kveldssang for Blakken) er skrevet av Johan Nordahl Brun Rolfsen, og den synges til en melodi komponert av selveste Edvard Grieg. Det er morsomt å tenke på at "Fola fola Blakken" synges i samme versjon for våre barn i dag som den ble sunget for tipp-oldeforeldrene våre i en stue opplyst av oljelamper!

Fola Fola Blakken

Nå er Blakken god og trett

Blakken skal bli god og mett 

Å Fola Fola Blakken

Huff, den leie bakken

Og den lange stygge hei

Den var riktig dryg for deg

Du gamle gamle Blakken

Far han kastet frakken

Blakken kan ei kaste sin

Svetter i det gamle skinn

Den snille snille Blakken

Snart skal Blakken sove

Ikke mer slit i dag

Ikke mer sele-gnag

Og ikke mer tråve 

Fola Fola Blakken

Går du inn i stallen din

Kommer vesle gutten inn

Og klapper deg på nakken

Ser du gutten smile

Hører du det bud har har

Han skal hilse dig fra far

I morgen skal du hvile

Drøm om det du Blakken

Bare ete bare stå

Kanskje rundt på tunet gå

Med vesle gutt på nakken

Valpespam

Bare Frida som er siste valpen, så nå er det vel på tide å komme med de siste bildene jeg har tatt av denne banden. Den ene får jeg nok hilse på flere ganger da Kjersti skal ha den ute på for. Tenk å ikke ha en sånn skjønn pelsdott hjemme da, til den blir litt større... Ennå har de den gode valpelukta, som forsvinner så alt for fort når de kommer i nytt hjem.

Det kan gå ganske hardt for seg når sånne små leiker. De tilpasser seg jo et liv på egenhånd uten støtte fra mamma og søsken. Disse her har jo vært så heldige at de har hatt "onkel" Gant tilgjengelige det meste av oppveksten også.

Så er det bare å bite der en kan få tak...

Oppdagelsesferd trenger små valper, inne i hekken er det mye å sjekke ut. Kanskje naboen driver med noe spennende?

Man må benytte seg av hver minste anledning til et bakholdsangrep.

Men det er ikke sikkert motstanderen bryr seg nevneverdig...

Finner man noe spennende så må man ta det med seg langt bort fra de andre.

Ellers kommer det noen å rapper det med seg.

Apporterende hund trenger en ikke være for å bære med seg ting, men en labrador takker ikke nei når anledningen byr seg. Gleder meg til retrieverutstillingen på Hadeland Glassverk i august, da kommer vel hele klanen på valpetreff og forhåpentlig vis valpeutstilling.

Da er de dobbelt så store som her og tror de eier verden.

Godt å ha noe å tygge på når valpetennene klør i munnen. Snart detter de ut og blir erstattet av noen som ikke er fult så skarpe og spisse. Andre milepæl i en valps liv. Den første er å få eget hjem.

Full konsentrasjon på hvor de andre er og om noen av dem er interessert i å snappe til seg pinnen.

Nei ingen søsken som gjorde det... men mamma Chilli lot seg ikke be to ganger.

Ikke var hun villig til å la valpene få den tilbake heller.

Men når den blir delt i flere deler, da ble det en bit til valpene også.

Og for de som ikke fikk en bit, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til noen blir lei av sin bit.

Vær så snill'a mutter'n...

Mens vi venter så må en jo bruke tiden til litt... ja ellers så sovner en jo om en slapper av for lenge.

Da er det godt å ha sikret seg litt hodepute.