En mandag blant mange

Hva jeg mener i ulvedebatten skal jeg ikke dra ut i det lange og breie, men det burde være opp til hver enkelt kommune og forvalte sitt dyreliv. Alt med måte, ingen ting er bra om det er for mye, eller for lite. Litt sånn lagom, som de sier i Sverige.

Det er mandag og ny uke. I Sverige har de Glad mandag, Det er nok noe med at mandag går for å være en litt trå dag. Noen mandager er jo litt tråere enn andre. De beste er gjerne de med regnvær. Ja om en har hatt en flott helg med fint vær, så er det kipt om det er flott vær en mandag også. De eneste gangene en har fri på mandag er 2. påske dag og 2. pinsedag, eller når man har ferie. 

Så hva er det å sette pris på mandagen etter? Når den er over er det fire dager til helg. Man er vel kanskje litt småtrøtt når klokka ringer mandag morgen, særlig nå når det er mørkt når den ringer. Noen uker til nå, så skal klokka stilles en time tilbake. Det blir ikke mye lysere til om morgenen, men det blir desto mørker på ettermiddagen.

Det blir litt inneaktiviteter etter at hundene har fått seg en runde på jordet og havna, eller om det blir en runde i bygda. Noen ganger blir det en biltur først for å møte noen for tur. Felles er vel at de fleste som har hund må på tur hver dag, da er det greit å møtes så en får skravla litt samtidig. Det rare er at det kommer ann på hvem man går på tur med, hva slags fart turen blir gjennomført i.

Jeg liker tempo på turene og jeg liker litt oppoverbakke. Man skal liksom bli litt svett på kveldsrunden. Lange helgeturer med mat, eller bare med drikke kan en ta litt rolig og nyte naturen rundt seg. Denne turen i helgene er også fin om man kan legge den til en sti man ikke har gått der før.

Mandagene gjør at man kan tenke tilbake på helgas turer og mandags kvelden brukes gjerne til å gå gjennom helgas bilder. Jeg blogger gjerne flere innlegg når jeg setter meg ned. Stort sett så tømmer jeg minnekortet på kamera når jeg setter meg ned for å blogge. Så lager jeg innlegg så lenge det er bilder. Bortsett fra når jeg har vært steder som Bjørneparken f. eks. Med 700 bilder så er det ikke snakk om at jeg rekker å lage innlegg på en kveld.

En vanlig fjelltur med rundt 150 bilder bruker jeg fort 4-5 timer på å lage ett innlegg. Så det ligger litt jobb bak det jeg poster. Jeg kunne la være å beskjære bildene, lage de litt lysere eller mørkere for å få fram detaljer. Jeg trenger ikke skrive noe til bildene, men det gjør jo innlegget litt bedre om man kommenterer litt til det en har tatt bilde av. Det er vel lenge siden jeg har laget et innlegg hvor tekst og bilder ikke henger sammen. 

Men her er de to ulvene som er i Bjørneparken. Når det er matetider så får dyrene veldig ofte rutiner, de vet hva som skal foregå og hvor hver enkelt får sin mat tildelt. Inger Synøve hadde vært med på ulvemating tidligere, så hun hvisket litt om at det ikke var så lurt å stå for nærme. Når kjøttet ble kastet så pleide det å skvette litt blod. Men som hun sa, jeg kunne stå hvor jeg ville, men hun holdt litt avstand. 

Jeg snudde meg rundt og så jo ikke at det kom en unge løpende mellom alle beina på de som sto å fulgte med. Men når jeg snudde meg for å gå mot Inger Synøve som sto ganske rett bak meg, så endte det med at jeg sparket bein på ungen og han flatet ut på magen på fjellknausen der. Han var på beina like raskt som han flatet ut. 

Inger Synøve var nok redd for at jeg trodde at det var hun som spente bein på han. For hun bedyret iherdig at det ikke var hun som hadde gjort det. Neida, sa jeg, det var meg. Når hun satte opp "det" ansiktet av overraskelse, så gjør jeg som det jeg pleier å gjøre egentlig. Jeg begynner å le, så begynte hun og le også lo vi så høyt og lenge med latterkrampe, at vi tiltrakk oss nok litt oppmerksomhet av de rundt oss. 

Ja kan man ikke le av seg selv så kan man ikke le av andre. Jeg har lett for å le av andre, og er vel ikke helt borte fra å le av meg selv heller. Ikke sikkert jeg hadde ledd så hjertelig om ungen ikke hadde sprettet opp og pilt avgårde med en gang. Egentlig lo jeg ikke av ungen med av reaksjonen til Inger Synøve. Latter er jo smittsomt.

Tja, nå liker jeg vel mandager bitte litt, det er vel ingen dager i uka som egentlig er verre enn de andre, men lørdag og søndag er i egen liga. Hva synes du om mandager?

Et av verdens sjeldneste dyr

Vi hadde vel ikke plassert oss her om det ikke var for at Inger Synøve hadde vært her tidligere. Som visste hvor de ble matet og at det kom til å bli en drakamp om rådyrbeinet. Der det fleste plasserte seg så fikk de se det hele fra siden, De fikk ikke amurleopardens angrep rett mot seg, der han hoppet fram og raste ned av plattformen noen ganger før han fikk dratt til seg byttet.

Amurleopard er en svært sjelden leopardart som lever i området Amur langt øst i Russland. Dyrene levde i sin tid også i Kina og Korea, men regnes her for å være utryddet. Hannen veier som oftest mellom 32 og 48 kg, men kan komme opp i formidable 60–75 kg. Lengden er normalt mellom 95–167 centimeter. Hunnen veier typisk 25–43 kg.

Amurleopard er en underart av arten leopard. Det finnes totalt 9 underarter av leopard, hvor Amurleoparden er den som er mest truet. Den finnes kun på et begrenset område mellom Russlands fjerne øst og Kina. Området de befinner seg på er på rundt 10 000 km2 og er kun 3% av deres historiske leveområde. 

Dette er et område med temperert løvskog, og kjennetegnes med ekstrem kulde og mye snø om vinteren, mens somrene er varme. Pelsen deres skiftes derfor mellom sommer og vinter, hvor vinterpelsen blir så lang som 7 cm, og sommerpelsen er ca. 2,5 cm.

Amurleoparden er en ren kjøtteter og er en toppkonsument i områder den lever i. Den jakter for det meste om natten, hvor den sniker seg på byttedyr, eller legger seg i bakhold og venter til byttet er nærme nok til at den kan angripe. Da spurter den ned byttet sitt med en fart på opptil 60 km/t! Mye av kosten består av hjortedyr, som Sika hjort og rådyr, men den jakter også på mindre pattedyr som villsvin, røyskatt, hare og mårhund, for å nevne noen. 

Spesielt på sommermånedene består store deler av kosten av mindre pattedyr. I motsetning til et annet stort kattedyr som lever i samme område; Amurtigeren, har ikke Amurleoparden noe imot å jakte små byttedyr som ekorn og mus som et mellommåltid, mens den venter på et større byttedyr. Restene av byttedyr blir dratt opp i trær slik at andre rovdyr ikke skal stjele de.

Amurleoparden er et av de mest utrydningstruede kattedyrene i verden. Det vil si at hvis ikke vi gjør noe for å stoppe det, kan Amurleoparden forsvinne fra naturen i løpet av vår generasjon.

De største truslene er krypskyting, ødeleggelse av habitat (både av mennesker og naturlige skogbranner), og lav genetisk variasjon.

Krypskyting er et stort pågående problem for Amurleoparden. Både i Russland og Kina blir leoparden drept for pelsen, som blir solgt på svarte markedet, og for bein som blir brukt i tradisjonell asiatisk medisin.

Konflikt mellom lokale bønder og leoparden. Leoparder blir ofte drept av bønder hvis de tar beitedyr.

Skogbruk, jordbruk, utbygging av infrastruktur og skogbranner er alle med på å redusere leveområdene til Amurleoparden. Som nevnt tidligere er det kun 3% igjen av deres historiske leveområde.

Når leveområdene blir redusert vil også bestanden bli redusert. Amurleoparden er avhengig av store leveområder for å ha tilgang til nok byttedyr. I 2007 var bestanden så lav som 35 leoparder. Dette gir et problem for framtiden i form av lite genetisk variasjon og innavl. På grunn av dette er Amurleoparden det eneste store kattedyret som er godkjent til reintroduksjon fra dyreparker, for å få nye gener inn i bestanden.

Heldigvis går vi i riktig retning. Flere beskyttede områder har blitt opprettet og det er satt i gang tiltak for å redusere krypskyting og ulovlig jakt av byttedyr. 

Fra en bestand som var på 35 dyr i 2007 har den i dag steget til over 100. Dette betyr derimot ikke at vi kan ta det med ro. Amurleoparden trenger fortsatt beskyttelse, og i framtiden vil den også trenge større leveområder slik at bestanden kan fortsette å vokse.

Amurleoparder er dyktige klatrere. Det er ikke uvanlig å se de i toppen av et 25 meter høyt furu tre!

Amurleopardens flekker kalles rosetter og hjelper de med å kamuflere seg bedre i omgivelsene sine.

De kan hoppe 3 meter rett opp i lufta og hele 5 meter bortover!

Amurleopardens pels er som vårt fingeravtrykk, ingen har helt likt mønster!

Tungen til Amurleoparden er som en rasp, slik at den kan skrape kjøttet av byttedyret sitt helt ned til beinet.

Gaupe i Bjørneparken

Vi gikk nå der å tuslet mellom de forskjellige innhegningene og fulgte materutinene fra dyr til dyr. Vi skjønte raskt, eller jeg skjønte raskt at Inger Synøve hadde peiling på hva som lønte seg i bjørneparken. På rett plass til rett tid, med andre ord.

Det var hennes tredje tur i parken i sommer, så da vet man litt gangen i ting og hvilke rutiner da har. 

Jeg var glad jeg hadde med kamera mitt og ikke tok bilder med telefonen. Det var en annen også som hadde med kamera med gigantlinse. Jeg vil ikke tro han fikk full utnyttelse av den linsa, for han hadde ikke med stativ. Det blir liksom ikke optimalt å legge ann kamera på rekkverket. Lite justeringsmuligheter. 

Gaupa ble stengt ute fra bingen en stund, så de fikk gjemt kjøttbiter i trærne og knytt dem fast i stokkene som hun kunne balansere på. Hun snuste litt rundt i lufta og plukket bitene etter hvor vanskelige de ble vurdert som å få tak i.

Hun passerte, så bøyde hun seg ned og vips så var den kjøttbiten spist.

Kunne til tider minne litt om Oliver. Han er heller ikke særlig lett å lure.

Gaupe har jeg vært så heldig å se en gang ute i det fri, da så jeg to stykker som krysset veien i Strømsoddbygda. Jeg har kommet over spor når jeg har gått tur oppover Holleia. Så det er ikke en sjelden sak, men ikke lett å komme i nærheten av i det fri. 

Gaupe er et mellomstort rovdyr i kattefamilien og det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Arten har stor utbredelse i Europa og Asia, spesielt i nordlige områder.

Gauper er kraftig bygde kattedyr med lange ben og store, pelskledde poter. De har fem tær foran, og fire bak, med klør som kan trekkes inn. Hodet er rundt med bred og flat snute. Øynene er lett skråstilte og er gulgrå med runde pupiller. Gaupa kjennetegnes ved at den har lange, svarte dusker på ørene og kraftig kinnskjegg. Den har 28 tenner. Som hos rovdyr flest er hjørnetennene lange og spisse mens kinntennene er kraftige og skarpe.

Kroppsstørrelsen til gaupene varierer mye mellom forskjellige deler av utbredelsesområdet og vekten til et voksent dyr kan være fra 8 til 38 kilo. Hannene er vanligvis større enn hunnene. De norske gaupene er blant de største med gjennomsnittsvekt på 23 kilo for hanner og 17 kilo for hunner. Kroppslengden til norsk gaupe er 90–120 centimeter, med en kort hale på 19–23 centimeter.

Gaupe utgjør sammen med ulv, brunbjørn og jerv de fire store rovdyrene i norsk natur. Pelsen til gaupa er vanligvis rødlig lysebrun med mørke flekker. Hvor tydelige og store flekker er varierende i de forskjellige delene av utbredelsesområdet. Gaupene er lysere under buken enn oppå ryggen, og den korte halen er svart på spissen. Gauper har sesongdimorfi, som betyr at pelsen er tykkere og mer grålig på vinteren enn på sommeren.

I mesteparten av utbredelsesområdet, inkludert i Norge, lever gaupa i skog og foretrekker ulendt terreng. I noen av de sydligste områdene finnes den i fjellområder og slettelandskap. Leveområdene til hvert voksne dyr kan variere mye i størrelse (100–1000 km²). Størrelsen på leveområdene avhenger av tilgangen til mat og er større der forekomsten av byttedyr er lav. Den norske gaupa har blant de største jaktområdene, og de aller største områdene som er målt i Troms og Finnmark dekker opptil 4000 km².

Gauper er mest aktive i grålysningen tidlig på morgenen og når det er i ferd med å bli mørkt

Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler. De kan også ta husdyr som sau og tamrein. I Sibir der det ikke finnes rådyr, utgjør harer den viktigste føden for gaupa.

Gauper jakter ved å forfølge byttet og så angripe i bakhold (smygejakt). Som katter flest er de veldig spenstige og kan hoppe både langt og høyt. De dreper byttet med bitt i strupen. Gauper kan oppnå stor hastighet på korte avstander, men har ikke god utholdenhet. Ungene er omtrent to måneder gamle når de begynner å følge moren ut på jakt. Det krever mye trening å lære å jakte som en gaupe.

Gauper kan bli over 20 år gamle. Voksne gauper lever alene i områder som de markerer og vokter (territorier). Det kan være overlapp mellom leveområdene til hanner og hunner, men voksne dyr omgås ikke utenom paringstiden, som er i perioden februar–april. Ungene fødes på våren etter en drektighetstid på omtrent ti uker. Det er vanlig at kullene har 1–4 unger. Ungene lever normalt sammen med moren til hun får et nytt kull i neste sesong. Det er vanlig at ungene dier i et halvt år selv om de begynner å spise fast føde etter omtrent to måneder. Unge hunner kan få sitt første kull når de er to år gamle, mens hannene ofte er tre år ved første reproduksjon. Etter at unge gauper forlater mor og søsken, må de finne sitt eget territorium, og i denne perioden kan de streife over store områder og er spesielt utsatt for farer. Dødeligheten for gauper i alderen 1–2 år er 50 prosent.

Gauper lager mange av de samme lydene som vi kjenner fra huskatter; de mjauer, knurrer, maler, freser og piper. Disse lydene brukes stort sett til kommunikasjon mellom individer på nært hold. Gauper er generelt sky og stille dyr, men i paringstiden kan de lage rop som høres over store avstander.

Både hanner og hunner bruker lukt fra urin og avføring til å markere territoriene sine.

Gaupa er bant de kattedyrene i verden med størst utbredelsesområde. Den finnes i store deler av skogbeltet som dekker Nord-Europa og Russland (den boreale barskogssone), med mindre bestander spredt sør i Europa, Kaukasus, Sentral-Asia og Kina. Det er beskrevet seks underarter som tilhører ulike geografiske områder. Det finnes noen forskjeller i utseendet mellom underartene, men de kan ikke skilles fra hverandre genetisk. Den europeiske gaupa deles likevel inn i ti bestander, blant annet den skandinaviske. Det finnes gaupe i hele Norge fra Sørlandet til Troms og Finnmark, men antallet er mindre på Vestlandet enn andre steder i landet.

Omkring 1930 ble gaupa regnet for nesten utryddet i Vest-Europa. Den er senere satt ut i Alpene, og det finnes i dag bestander i blant annet Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Også den norske bestanden var nesten utryddet, men tok seg opp igjen etter fredning. Økning i forekomst av små hjortedyr har også bidratt til økning i gaupebestanden flere steder i Europa.

På verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste har gaupa over sitt samlede utbredelsesområde status som livskraftig (2015). På den norske rødlisten fra Artsdatabanken er den norske gaupebestanden vurdert som sterkt truet (2021). Antall reproduksjonsdyktige dyr i Norge ble i 2021 anslått til omtrent 220.

Siden 1994 har det vært kvotejakt på gaupe i Norge. Jaktperioden er fra 1. februar til 31. mars og foregår i forvaltningsregioner der statsforvalteren har fastsatt kvoter.

Den viktigste trusselen for den eurasiske gaupa er konflikt med mennesker, fordi de tar hjortevilt og i noen tilfeller husdyr. Bestandene påvirkes også av at leveområdene blir stykket opp i mindre områder (habitatfragmentering) når natur omlegges til bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. I noen områder er i tillegg trafikkulykker og ulovlig jakt viktige trusler mot gaupas overlevelse.

Ikke tro på noen

 

I morges fant jeg et lik. Snart kommer politiet og arresterer meg for drap. Gaby Mortimer er en kjent tv-personlighet, bor i et av Londons beste strøk og er en vellykket kvinne på alle måter. Inntil den fatale morgenen da hun finner en død kvinne mens hun tar sin faste løpetur i parken. Det er åpenbart at kvinnen er bvlitt drept, og Gaby ligger tynt an. For hvert eneste bevis i saken peker mot henne, og politiet virker overbevist om at hun er den skyldige.

Når Gaby blir spurt hvorfor hennes DNA er å finne på liket, hvorfor offeret ser ut som henne og har spart på reportasjer om familien hennes, har hun svarene på rede hånd. Men Gabys uimotståelige sjarm biter ikke på førstebetjent Perivale, og alt hun sier blir brukt mot henne.

Noe mer forutseende bok skal en leite lenge etter, her var det 0 spenning og en ventet egentlig bare på å bli ferdig med boka.