Åpen dag på Utøya

Jeg hadde lyst til å ta en tur dit, men slike åpne dager er ikke så ofte. De siste årene har det blitt en mer åpen øy, men man trenger en avtale for å kunne gå i land der. 550 meter fra land ligger øya i Norges 5. største fjord.

Jeg kapret meg billett tidlig, og etter hvert ble både Kenneth, Ingrid, Sofie og Patran med på tur. Turen er gratis og du blir guidet rundt av noen som har noe varierende kunnskap om det du spør om.

Vi fikk ikke noe bekreftelse på påmeldingen og når vi skulle ombord i båten så ble vi delt i to grupper. Det hadde fint vært plass til alle på båten i en tur. Når vi gikk ombord ble navnet krysset av på en liste og vi fikk armbånd. 

Jeg skjønte ikke helt vitsen med armbåndet, for vi ble jo kjørt til ei øy. Og det går bare en båt mellom brygga og øya. 

Duas aller første båttur. Hun skulle sove egentlig, men hun er alt for nysgjerrig til det.

22.7.2011 ble Utøya åstedet for Norgeshistoriens verste terrorangrep. I dag er Utøya en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden. I dag er Utøya en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Besøk Utøya og få en interessant omvisning på øya. I Arbeidsmiljølåven fortelles Utøyas lange historie gjennom en historisk utstilling. Bilder fra gamle og nye arkiver forteller historien om en liten øy som har hatt stor betydning for arbeiderbevegelsen og titalls tusen norske ungdommers politiske engasjement. Utøya eies av AUF og driftes selvstendig av Utøya AS. Utøya AS er organisert gjennom et non-profitt aksjeselskap, og uten statlig støtte.

I Hegnhuset fortelles historien om terrorangrepet 22. juli gjennom en sterk utstilling. Bygget er også øyas formidlings- og læringssenter, og er blitt betegnet som et av verdens viktigste nye bygg. Lysningen, minnestedet nord på øya, er et verdig og vakkert minnested. Omvisningen inkluderer historier om pågangsmot, fremtidshåp og den vanskelige veien videre etter terrorangrepet i 2011.

Guiden vi fikk var litt merkelig og ville egentlig ikke fortelle så mye om hva som egentlig skjedde. Og når han sa at han aldri hadde vært på stabburet og ikke visste hva som var der, ja da spurte Ingrid om hun kunne kjenne om det var låst,

På verandaen der sto en skikkelig flott sofa med dragehoder, trolig forholdsvis gammel.

Det er laget utallige filmer om Utøya, jeg har kun sett den aller første som ble gitt ut, som er filmet uten klipping. Jeg så den på premieredagen og det var en merkelig stemning i salen når filmen var over. Søk den opp på nettet, den er absolutt verdt å se.

* *

Jeg har ikke sett noen av de andre filmatiseringene og dokumentarene. De er det utallige utgaver av. 

Det var satt opp nytt gjerde på Kjærlighetsstien. Det var en sti som snirklet seg fram langs kanten av klippa. I følge guiden hadde ingen kommet fram der med barnevogn tidligere. Var ikke så smalt da.

Alle øyene i Tyrifjorden har bratte klippekanter på den ene siden og er flate mot land på andre kanten.

Ungdommene flyktet på denne siden av øya, det var veldig irrasjonelt. Hvorfor flykte til en klippe? Når noen skyter skulle svømming være god motivasjon i forhold til en bratt klippe kant.

Noen vil vel kanskje si jeg var der på galt grunnlag, men jeg innrømmer at jeg kun dro dit fordi jeg var nysgjerrig. Jeg kjente ingen av dem og jeg har aldri vært Arbeiderpartifan. 

Øya og husene ser større ut når det har vært sendinger der fra på tv. 

Noe var laget nytt. Det gamle huset var kledd inn og bevart, med kulehull i veggene og minne bilder på veggene der de forskjellige hadde dødd. Der var det ikke lov å ta bilder. 

Det var laminert lapper og hengt opp i ei furu.

Tid til ettertanke. Det intrykket jeg sitter igjen med er vel det samme som av Arbeiderpartiet. Lite effektivt og feil fokus. Tror dem at folk kommer på omvisning for å ikke å få fote litt mer om 22. juli? Når guiden går glatt forbi et hus uten å nevne at det var det eneste huset Breivik gikk forbi fordi de på innsiden hadde stengt døra og blendet vinduene. Når en spurte hva det var i det huset så fortalte han og nevnte i en bisetning at de ikke hadde det med i guiderunden. Men siden vi spurte... 

Lysningen, det private minnesmerket for alle de omkomne som står på øya.

"Ravi" var der med datteren sin, så Sofie dro igang "dans, dans, dans oppå bordet" Men vi tok den diskre varianten.

Ingrid mente at Sofie var litt liten for å ha en helt egen is. Det var ikke Sofie enig i.

På båten til bake var vi de eneste passasjerene.

Dert offisielle minnestedet på kaia på landsiden.

Stolpejakt på Jevnaker

 

Været var flott og det var helg, så da var det bare å finne på noe. Det ble stolpejakt på Jevnaker med de to karetene som var sluppet så langt. Nå er det sluppet flere, men de skal jeg ta når jeg er på de kanter av en annen grunn.

Både kirka og kirkestua ligger inne på kirkegården. Hver gang jeg har parkert der for å gå tur eller scanne stolper tidligere, så har det alltid vært noen der for å stelle med gravene. Det er ei stor parkering og det er sentralt for flere lokasjoner.

Stolpejakt på Jevnaker innebærer både noen i sentrum og noen i utkanten langs stier ved fjorden. Jeg startet med ullgenser, men den måtte av før vi var tilbake til bilen igjen.

Det er mange flotte steder på Jevnaker, men de har aldri vært en av mine steder å bosette meg. Denne gata hadde sikkert het havnepromenaden om den hadde ligget ved sjøen. Men den førte opp igjen til byen og en bruktbutikk.

Det som overrasket meg mest var hvor dødt det var i sentrum. Lørdag formiddag og sentrum burde yre av et flommende folkehav. Men de holdt seg trolig til hagene sine, i og med at det var så flott vær.

Det er gjort endel for å få Jevnaker til å bli et attraktivt område å tilbringe dagene. Aller helst bosette seg, for det er ikke hav av jobber her heller.

Det fine med Jevnaker er alt vannet rundt. Det er ypperlig for varme dager på tur med hund.

Resten av stolpene var plassert i området rundt Hadeland glassverk, og Torbjørnrud Hotel.

Jeg passerte tydeligvis før åpningstid, for det var mer folk her når jeg kom tilbake.

For å være ærlig så trives jeg best når glassverket ikke er åpent.

Vi krysset veien og satte kurs langs vannkanten mot Haugerstranda.

Rundt hotellet er det mange naturstier.

Sikkert romantisk å gå tur her for de som er i det hjørnet.

Torbjørnrud hotell tilbyr glamping. Det var utallige telt som var slått opp i hagen ut mot Randsfjorden. Jeg vil vel hevde at prisen er en anelse i overkant for et teltopphold med tilgang til do og dusjmuligheter. 

Det var lagt ned en god del jobb i nærmiljøet for å skape litt atmosfære, men...

Stien fortsatte forbi hotellet og bort på Haugerstranda, der det både er badepark og festival på sommeren.

Enn så lenge var det kun beverne som voktet stranda.

Det var en bobil som hadde valgt å tilbringe helga der. 

Jeg fulgte stien som går langs bekken oppover. Her har jeg gått noen ganger tidligere, ganske trivelig her også egentlig.

De har faktisk prøvd å lage det litt trivelig langsmed bekken.

Fiskeren på krakken har sittet der i mange år.

Vi fulgte veien oppover til vi kom til Gamleveien. Her visste jeg at det gikk en sti litt lenger opp som krysser ned igjen til glassverket.

De gamle glassverkboligene er vernede boliger, så der er det ikke bare å pusse opp om du skulle ønske det.

På vei til bake til bilen var det mer graffiti

Stolpejakt i Hønefoss

Ikke ofte en får til et bra bilde midt i byen på dagtid uten folk. Lurer på om politiet er like fornøyd med bilen sin som det jeg er...

Når man tilbringer fredagskvelden på byen. Ja en må da unne seg en bytur en fredag... eller? Jeg tok med Hailey og Bella for en liten kveldsrunde i Hønefoss for å plukke stolpene som ble lagt ut tidligere i uka. Jeg parkerte på Petersøya for å lage en runde ut av det fra en brukbar parkering. Parkeringer er det ikke akkurat overflod av i byen. For brukbare parkeringer er gratis.

På Petersøya var det lagt ut ei minneplate om hun som valgte å gå ut i elva uten å svømme. Jeg velger å tro at hun har det mye bedre nå, i og med at hun tok det valget.

Runden fortsatte mot stadion langs elva. Totalt ble det på 5 kilometer omtrent, så en passelig tuslerunde på halvparten asfalt.

Her holder de på å lage "miljøgate" eller noe. Det er mye merkelig som det blir brukt penger på i denne byen her. Hadde det vært opp til meg så hadde det vært litt omdisponering av pengebruk her. Her i kommunen skal alt drøyes i det lengste og treneres om mulig. Det skal kun bygges hus og de skal ikke skille seg ut. For all del de skal ikke være over to etasjer virker det som. Tenk å lage høyhus som kan inneholde arbeidsplasser. Nei arbeidsplasser det må treneres.

Det er kjekt med denne stien langs elva når en har hund. Der kan de avkjøle seg og slukke tørsten flere ganger før en har fullført runden.

Hailey storkoser seg alle steder med vann.

Byens rådhus og resten av runden går på asfalt.

Flomsteinen hadde fått sin egen stolpe. 

Godt det ikke har kommet så langt hjemme her, men det er nok ikke mange dagene før bjørka ser slik ut her også. 

Det viste seg at jeg hadde misset en stolpe, så jeg måtte gå stien ned ved Kirka for å få med meg den siste, før vi satte kursen mot bilen.

Ting tar litt lenger tid når man skal gå etter stolper, enn om man skal gå en tur bare. Men jeg er godt fornøyd med dagens resultat i stolpejakten.

 

Redebygging på gang

 

Årets første flått er et faktum. Jeg koset med Hailey en kveld og noe satt liksom fast i pelsen. Håper ikke det blir et skikkelig flått år. Det greier seg med et flott år...

Blåmeisen er på inspeksjon i fuglekassene og nå ser det ut til at det er to som er godtatt. De er mye inn og ut av disse kassene, så snart er de nok klare for egglegging. Ja om de ikke allerede har gjort jobben da.

Jeg har fire fuglekasser på garasjen og det er bare de to kassene mot øst som det er fugler i. Spørs om jeg må henge opp de to på den andre veggen ett annet sted, for å få noen til å flytte inn. Nå som hogstmaskinene gjorde reint bord her i vinter, så er det ingen busker nære gårdsplassen egentlig. Bjørka ved hundegården klatrer jo Oliver til topps i, så der er det uegnet å henge opp noe.

Begge hundene røyter om dagen og jeg børster dem ute. Da flyr småfuglene og samler dotter før de forsvinner med vinden. Jeg sto klar til å knipse ilde av fugler med nebbet fult av pels, men da var det ikke en eneste en av dem som hadde noe som helst plan om å samarbeide.

Sist helg var aktiv og den kommende helga blir slett ikke mindre aktiv. Det er bare å glede seg.